Da jeg begynte i min første lærerjobb i Sigdal kommune, leide jeg et lite hus (eller nærmest ei hytte) innerst i et mindre boligfelt.

Rett etter at jeg hadde flyttet inn der, fikk jeg besøk av ei som sa følgende :

“Jeg skjønner ikke at du tør å bo her alene – det hadde aldri JEG turt!”

Jeg så at hun syntes synd på meg da hun vinket farvel fra bilvinduet……..

…….mens jeg sto igjen alene på trappa……

 

Var jeg redd??

Nei, egentlig ikke, men jeg syntes det var et utfordrende år.
 

Blant annet var det en snørik vinter, så jeg brukte veldig mye tid på å måke snø, slik at jeg skulle klare å komme meg ut med bilen om morgenen.

 

På folkemunne het det seg at mannen, som i sin tid hadde satt opp huset, hadde vært litt av en original…..

“Har du sett noe til gjenferdet hans?” var det noen som spurte meg om.

(DET spørsmålet kunne de godt ha spart seg, synes jeg!)

 

Det var en liten kjeller under huset. Jeg måtte gå på baksida av bygningen, og krype inn gjennom ei lav dør, for å komme dit. 

Jeg husker ikke hvorfor jeg av og til måtte ned i den kjelleren, men jeg husker at jeg syntes det var litt ekkelt å drive der alene i “mørten” og vinterkulda!

 

Bilde av huset jeg bodde i den gangen!

“Om vinteren var det rim på golvlistene, og i vårløsninga regnet det på kjøkkenet!”

 

Dette bildet ble tatt rett før jeg skulle flytte derfra…..Jeg ser litt molefonken ut her, men jeg har mange koselige minner fra det året også!

 

I dag bor jeg i en leid leilighet som er en del av et våningshus på en gard.

Det er en slags trygghet i at det nesten alltid er folk i huset, sjøl om vi ikke omgås på annet vis enn at vi innimellom veksler noen ord når vi treffes ute på tunet.

Av og til reiser husvertene bort noen dager.

Da er jeg litt ekstra påpasselig med å ha mobilen innen rekkevidde.

Skulle jeg være uheldig og bli liggende, så er det ingen som vil se etter meg med det første.

 

En kan imidlertid ikke bruke tida på å være redd for alt som kan skje.

Jeg er glad for at jeg ikke er av dem som er veldig engstelig for å bo alene.

 

Det må jo være helt fryktelig……….

……..om den dagen kommer at man plutselig ikke har noe annet valg………

 

 

 

 

En mor forteller i et blogginnlegg at hun har bedt unga om å kaste smågodtet de fikk i forbindelse med Halloween.

Grunnen til dette var at hun fryktet at de skulle bli sjuke av alle basseluskene etter små never som har gravd i godteriskåla….

Jeg skal ikke blande meg så mye inn i DEN debatten, for det er det svært mange som har gjort før meg……

 

Jeg har imidlertid lyst til å dele en historie fra “Gamle Dager” :

 

Storebror er i barnebursdag.

Plutselig utbryter bursdagsbarnet :

“Mor, mor….katta sleiker kremen tå kaka!”

Da svarer moren (med den største sinnsro) :

“Je, har mer fløte, je O.. “ (guttens navn).

 

 

Broren min syntes nok at dette var litt rart, for VÅR mor ville nok definitivt ikke ha servert ei kake som katta hadde “føri over”!

 

Så vidt jeg vet, kom imidlertid broder’n fra kakespisinga uten varige men…….

 

Katta mi…..julekvelden 2015.

Jeg har ikke lov til å ha katt her jeg bor nå, så hun fikk et nytt hjem hos sønn og svigerdatter da jeg flyttet i vår.

 

Jeg må innrømme at jeg også har servert kake som pus har vært på bordet og snust på (før hun ble tatt på fersken………)

……..men noen “Rundsleiking” har det aldri vært snakk om……

 

Jeg er opptatt av god hygiene, i form av hyppig håndvask og rene redskaper, når jeg håndterer matvarer.

……men jeg tror hysteri kan være minst like skadelig som litt mangelfull hygiene!

 

 

 

 

Jeg følger med på “Vårt Lille Land” via TVSumo.

Det er programmer som gjør inntrykk …..i alle fall på meg!

 

Nå nylig så jeg programmet der vi møtte paret som hadde fått et barn med Downs Syndrom.

Pappaen hadde hatt store problemer med å takle situasjonen.

Han hadde kviet seg for å gå på trilletur med vesla, av frykt for folks reaksjoner når de kikket ned i vogna og så at hun var “annerledes”.

Han trakk seg inn i seg sjøl, og han og kona begynte etter hvert å slite med forholdet.

 

Han følte stor skam over……. 

…….at han følte skam!

 

En dag hørte han på et underholdningsprogram på radioen, der det ble vitset med Downs Syndrom……

……på en særdeles ufin måte…….

 

DA snudde det!

 

Han skrev et innlegg på facebook, der han ga uttrykk for hva han syntes om vitsinga…….

…….at han følte seg tråkket på….

…….og at han følte at DATTERA hans ble tråkket på!

 

Innlegget vakte stor oppsikt, og førte til at han har blitt en slags talsmann for de som har Downs Syndrom!

 

Både han og kona ble intervjuet i dette programmet.

Det var nesten HUN som gjorde ALLER mest inntrykk på meg.

Hun hadde en nydelig og varm utstråling!

 

Hun fortalte at da hun fikk se dattera for første gang, hadde hun ant at det var noe……..

…….men hun hadde ikke sagt det til mannen.

Hennes første tanke hadde vært : “Jeg må skåne ham for dette!”

Hun hadde likevel hele tida akseptert situasjonen og (tilsynelatende) aldri skammet seg over datteren.

 

Nå ga hun uttrykk for at hun var så stolt av mannen sin! 

Hun var så glad for at han hadde funnet en ny “rolle” overfor datteren, slik at han klarte å snu hele situasjonen til noe positivt og meningsfylt.

 

I stedet for å fortsette å føle forakt og skam overfor seg sjøl og måten han taklet situasjonen på ……..

……. gjorde han helomvending……..

……..og ble datterens BESKYTTER og HELT i stedet.

 

Det er vel det som er å være……….

……EN EKTE HELT?

 

Vesle Milla har sovnet til lyden av pappas fortellerstemme……..

(Skjermbilde fra Tv2sumo)

 

 

På IKEA har døm mye fint…..

Blant anna dæssa :

 

Utruli’ praktiske, altså!

 

Hvis’n får att rester, er det bære å smelle på løkket……..

…….og sætta hele stasen i kjøleskapet, hell i fryser’n…….

……..og ta det att når’n vil ha no’ lettvint!

 

I dag tenkte je at jeg sku’ væra litt sunn……..

…….og laga : “Mat helt fra bunnen av” som det heter……

 

Så da skar je opp gulrøtter, pottet og søtpottet…….

…….hadde på no’n smørklatter og litt krydder……

…….la det i IKEA – forma…….

…….putte’ det inn i ovn’…..

…….og sætte meg tel å læsa blogginnlegg!!

 

Ætter ei stønn syntes je at det bynte å lufte så rart her………

Da je kikke inn i stek’ovn, skjønte je åffer…….

 

 

 

Det er kjekt med plastløkk i kjøleskapet og i fryser’n………

…….men det er lurt å ta tå løkket FØR’N putter maten inn i en glovarm stekovn!

 

 

Hvis itte kan’n dra på seg……….

 

……..HÆLVETES mye arbe!

 

Litt Upraktisk……..om je skar si det sjøl……..

 

Je klarte itte å flire me’ en gong. altså…….

Je var litt ……

……DER ……..ei stønn!!!

 

Men………

……..åkken sku’ je bruke kjæften på????

 

Sku je ringe tel IKEA ………

………og klaga førr at døm produserer plastløkk……..

………som kollapser når døm blir stekt ve’ 200 grader i 20 minutt….????

 

Det vart så je droppe DET…….

Je fann ut at det var likere å kikke i fryseskapet……….

 

Så vart det ei rå’ i dag å!!!

 

Dessuten……………..

………så slapp je å lure på å je sku’ skrive blogginnlegg om………

 

 

 

 

Enkelte mennesker er det lett å synes synd på…….

For eksempel personer med alvorlig sykdom eller store handicap.

Noen synes vi synd på fordi de, tilsynelatende, får seg den ene “smellen” etter den andre.

 

Jeg har lyst til å nevne en dame………

……en fjern slektning av meg…..

……som gikk bort for flere år siden :

 

Hun fikk MS som ung jente,

Mannen hennes ble utsatt for en bilulykke, slik at han ble hjerneskadet.

Den ene sønnen hennes valgte å avslutte livet sitt i ung alder.

Den andre sønnen utviklet en alvorlig, psykisk lidelse.

 

Men likevel……..

………kan jeg ikke huske annet enn at denne kvinnen (tilsynelatende) var i godt humør.

Hun hadde sikkert sine tunge stunder, som de nærmeste antagelig fikk ta del i….

………men hun var ikke den som hadde for vane å klage!

 

Det hadde vært lett å synes synd på henne……

……men hun innbød ikke til trøst og medlidenhet.

Jeg tror det var derfor hun klarte å holde hodet over vannet, til tross for at hun fikk møte mer motgang enn de fleste!

 

Det er viktig å ha empati…..

…….og evne til å vise omsorg og medfølelse overfor folk som har det skikkelig tøft!

Men ingen er tjent med BARE å bli syntes synd på eller føyet.

I hvert fall ikke i det lange løp …..

……..og støtt og stadig!

Når jeg leser blogger der slitenhet og dårlig form er GJENNOMGANGSMELODIEN……

……. slutter jeg etter hvert å kommentere……og lese…..

Det er en grense for hvor mange ganger man orker å lese den samme klagesangen om vondtene og slitenheten…….

……. eller komme med oppmuntrende/medfølende ord……

 

Hva er egentlig hensikten med sånne blogginnlegg?

Blir det skrevet for å innhente medfølelse og trøst??
 

(NB! Her snakker jeg IKKE om personer som INNIMELLOM nevner noe om at de sliter med helsa, eller er litt nedfor!

DET er noe helt annet!!

Det jeg sikter til er : Nærmest daglige,laaaaange “tilstandsrapporter” om “Syk og Svak og Dårlig Bak”!!)

 

I perioder synes jeg at livet har vært strevsomt og veldig utfordrende.

Jeg har syntes synd på meg sjøl som bare Rakker’n, vært sytete og klagende……

……..og ønsket meg omsorg og medfølelse. (Og noen ganger har jeg sjølsagt også fått det!)

Jeg tror imidlertid det bare er sunt å måtte klare seg uten andres omsorg og trøst……..

…….. en del av gangene der det butter litt!!

 

For noen år siden kolliderte jeg med en trailer, og bilen min ble totalvrak.

Mirakuløst nok slapp jeg fra det uten fysiske skader……

…….men mentalt “satt jeg fast” i hendelsen både vel og lenge!

 

Noen dager etterpå ringte jeg til broren min, for å fortelle om hva som hadde skjedd.

(JA, hovedmotivet for å ringe var nok absolutt at jeg gjerne ville ha litt TRØST av storebror!!)

 

Men…….FIKK jeg det???

 

“Åffer ringer du om dætta?? Du er like hel, og en bil er bære en blikkboks…….

Du har fell forsikring?”

 

GJETT om det var ei som følte seg snytt for go’ord og vennlighet da hun hadde lagt på!

SLEMME, BRUTALE STOREBROR!!!

(Som ALDRI har ringt til meg for å få trøst – han ordner opp sjøl!)

 

Nei……det VAR faktisk verken slemt eller brutalt……..

……..sjøl om det føltes sånn med det samme…… 

 

Det ser jeg nå – flere år senere!

 

Det HJELPER jo ikke med Stakkars Deg………

Det kan gjøre godt en liten stund, men i lengden kan det være fare for både tilvenning og avhengighet.

 

Jeg ønsker ikke å være en person som folk flest omtaler som ei det er “Synd på!”.

Da vil jeg HELLER bli sett på som litt vrang, sta og trollete!!

Jeg vil jo være ei som klarer seg sjøl og som (stort sett) får til det hun har satt seg fore…….

 

Ei som reiser seg, omstiller seg og finner nye muligheter…………

………når det viser seg at det hun hadde håpet på ikke lot seg gjennomføre – i alle fall ikke der og da!

 

 

Jeg liker å lage – og å gi bort –  blomsterdekorasjoner.

Noen ganger gir jeg en blomst når det er en gledelig begivenhet……..

……. og andre ganger som en liten oppmuntring!

 

Denne ble nylig gitt bort i bursdagsgave.

 

Denne tok jeg med på jobben i dag. (Det ble ei ekstravakt i helga likevel!)

 

Og nå sitter jeg her og koser meg med blomster og lys – hjemme hos meg sjøl!

 

 

 

 

Ja, så ellevilt var det ………

…..at det var vanskelig å ta skarpe bilder…….

…..for modellene sto ikke i ro lenge av gangen!

 

Dette er IKKE en av modellene! (Sjøl om hun godt kunne ha vært det!)

Guro Evensen Hjemli har en nydelig, klokkeklar sopranstemme.

 

Hun sto for det musikalske innslaget –  som var starten på programmet!

Neste helg skal hun opptre i Romedal kirke:

For de som bor i nærheten, kan dette kanskje være noe? 

(Jeg jobber neste søndag, så jeg får det dessverre ikke med meg.)

 

Filtmaker Evelyn Refsahl var dagens konferansier.

 

Og så var showet i gang !

 

Den første dama som gikk oppover “Catwalken” hadde med seg en hatt full av twist……

 

Så gikk det slag i slag :

Innlevelse og “Schwung” over disse damene…….

 

…….men Karidansen fikk raskt noen små favoritter blant modellene…….

 

Kåpefine frøkner. (Litt preget av stundens alvor!)

 

“Je snuble’ bære littegræinn……”

 

“Nå lyt je hølle tunga rætt i munn, altså!”

 

“Det er moro å væra modell ….når’n bære blir vant tel det!”

 

“Je kan svinge meg rundt å je, når je får beskje’ om DET!”

 

Du skjønner vel at Karidansen ble sjarmert??

 

Til slutt var alle modellene samlet på scena!

 

Bildet har Ellinor laget. Det øvrige er ting hun selger for andre kunstnere.

 

Fikk du lyst på hatt nå???

Eller kanskje et stilig antrekk??

 

Det ble ingen handel på meg i dag…….

…….men jeg kommer nok til å besøke ElleVilla igen…….

 

(Innlegget er ikke sponset)

 

 

 

Her er’n!!:

 

Joda……..

Litt rund over magen……..

…….noe utstående øyne…….

…… og antagelig ganske kvekkende røst…….

 

Men frisk i fargene…….

…….jovial og godmodig!!

 

Dessuten er det jo tydelig at det er ekte PRINS……

……ettersom han har gullkrone på!

Jeg har ikke turt å kysse ham…….

…….for hvem vet hva som vil skje DA????

 

I går skrev jeg at jeg skulle på mannekeng-oppvisning i morgen.

I dag har jeg tjuvstartet litt.

“Elle-villa” ligger nemlig bare 7-8 km herfra.

Derfor tok jeg meg en liten tur utpå ettermiddagen, for å se hvor det var –  og titte litt!

 

Det er en herlig plass med både verksted og utsalg! 

Evelyn Refsahl er filtmaker og selger egne produkter.

I tillegg selger hun produkter som er laget av andre kunstnere.

 

Her troner Froskeprinsen på øverste hylle FØR han ble min :

Morsomme keramikkfigurer!

 

Jammen ble det en lysestake også – i tillegg til Prinsen!

Fram med høstfargene……. før det blir tid for advent – farger!

 

Jeg har tatt flere bilder i dag – blant annet av noen av filtarbeidene til Evelyn.

Jeg har planer om å legge ut noen av dem + bilder fra mannekengoppvisninga i løpet av helga!

 

(Innlegget er ikke sponset)

 

 

 

Jeg har for tida ingen tv. Jeg bruker pcen som tv. Det betyr at jeg får inn Nrk.

I tillegg betaler jeg for Tv2 sumo. Det er praktisk når jeg har så mange kveldsvakter. Da kan jeg se programmene når det passer meg.

 

Håpefulle(?) “friere” synger for bonden og vennene hans:….

Jeg har senvakt hver mandag.

Når jeg komme hjem fra jobb, rett før midnatt, fyrer jeg opp i ovnen, tenner lys…..

……..logger meg inn på TV2sumo

…… og koser meg med “Jakten på Kjærligheten”….

…….helt uforstyrret!

 

Mange steder står Tv’en på støtt – nærmest som en bakgrunnsstøy.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har så lyst til å besøke folk som har det slik.

Det går enda an hvis tv’en er dempet ned – men jeg orker ikke å føre en samtale hvis Tv’en står og flimrer på full guffe samtidig.

 

Jeg vil ENTEN hovedsakelig følge med på Tv – programmet……

…….ELLER konsentrere meg om dem jeg sitter sammen med.

 

Om to ulike, sterke lydkilder stadig sloss om oppmerksomheten min……..

……. da blir det kaotisk i hodet mitt!

 

Jeg har ingen rett til bestemme over hvordan andre skal ha det hjemme hos seg……..

……….men jeg har lov til å takke nei…….

……….til en form for samvær som jeg ikke trives med……

 

 

 

 

For et drøyt år siden traff jeg på ei dame på et kurs. Jeg følte umiddelbart at kontakten mellom oss var god.

Damen var (i likhet med meg) interessert i alternative behandlingsformer. 

Hun kunne fortelle at hun hadde ei “Bu” hjemme på garden der hun tok i mot klienter.

For nokså nøyaktig ett år siden tok jeg turen opp til henne.

Det ga mersmak!

I dag dro jeg oppover for andre gang.

Jeg har jobbet mye i det siste, og trengte påfyll! 

 

I fjor strevde jeg litt med å finne fram til “Fjellhealing”!

Nå var jeg kjent……..

Dessuten hadde hun fått opp dette skiltet ved nedkjøringa til garden!

 

 

Hjerte på uthusveggen!

 

Dama jeg har vært hos er veldig intuitiv, og bekrefter mye som jeg “vet” sjøl….

 

Nå befinner jeg meg på et hotellrom oppi Dalom. Det er relativt enkel standard her, men mer enn bra nok for Karidansen.

Det var deilig å vite at jeg bare skulle kjøre et par mil etter at jeg var ferdig med behandlingen. 

 

Tenk, for en frihet jeg har nå!

Jeg behøvde ikke informere noen om at jeg skulle av gårde i dag – det var bare å sette seg i bilen og dure i vei!

 

En må se fordelene ved å være enslig……..og å ha store unger……

……..og jeg ser veldig mange!

Det har knapt nok gått opp for meg hvor fri jeg er nå – for det har jo ikke vart så lenge…..

 

En må lande litt…….

……og venne seg til endringene……

 

Jeg jobber jo mange og lange kveldsvakter, men jeg har et VALG!

Er jeg dønn sliten, så tar jeg ikke på meg ekstravakter.

Dessuten har jeg fått såpass mange faste vakter at jeg har en trygghet i bunnen………

…….som jeg ikke hadde for noen måneder siden.

Det er greit å jobbe mye, så lenge en vet at det ligger noen BLANKE dager der fremme………

 

I  morgen drar jeg nedover igjen –  og rett på kveldsvakt……..

……. men så har jeg “langhelg”, med fri både fredag, lørdag og søndag!

 

På lørdag har jeg planer om å dra på mannekengoppvisning  – ikke langt fra der jeg bor!

Gleder meg!!!

Kanskje kommer det en liten “Bloggreportasje” derfra etterpå??

 

En liten smakebit på produktene får dere her :

 

 

 

Produktene er laget av filtmaker Evelyn Refsahl (Ellevilla)

Dette er midt i blinken for Karidansen! 

Kanskje jeg bestiller meg en hatt???

 

(Innlegget er ikke sponset)

 

 

……..å feile……

……..å bli frustrert og sint når en føler at livet er urettferdig…..

……..å prøve å legge skylda over på andre når noe går “galt”…….

……..å utpeke syndebukker……..

……..å handle overilt/trekke for raske slutninger……..

……..å slurve……

………å rote……

………å gå i forsvar……

………å være etterpåklok (særlig på ANDRES vegne)……

………å bli sjalu og misunnelig……..

 

JEG er BARE et menneske…….

Jeg har gjort ALLE de tingene jeg har listet opp opp her……

…….og mer til!

 

Vi er BARE mennesker…….

…….alle sammen……