……da har man to valg.

Snu og gi opp………

….eller famle seg fram –  og våge å utforske terrenget UTEN kart!

Noen ganger må veien bli til mens man går……..

Man tvinges til å tenke nytt, fordi forutsetningene endrer seg!

 

 

Dette gjelder i mange sammenhenger i livet.

Det er gjerne når vi må føle oss fram uten kart og kompass at vi utvikler oss mest som mennesker.

Det kan være svært smertefullt, men i ettertid ser vi ofte at det var en slags mening med det!

 

Jeg tenker sånn i forhold til at jeg har begynt å lete etter en kjæreste også.

Jeg ser at jeg har laget meg et kart.

Det kartet har jeg laget ut fra de erfaringene jeg har hatt……..

 

Noen av erfaringene har jeg tatt lærdom av……..på en sunn måte……..

Så er det noe med å gå opp nye stier……

Det vil si :

Gi noe en sjanse i stedet for å avfeie det, fordi det kan minne bittelittegranne om noe jeg har opplevd før….

Jeg skal gi noen eksempler :

En mann er helt åpen og ærlig om at hans mål på sikt er å finne en samboer/ektefelle!

DA ringer alarmklokka hos Karidansen :

“Å, jasså du, så du vil ha deg “Et kvinnfolk i huset!!”

Og så er det fell omtrent det samma åssen a’ ER –  bære det er et kvinnfolk??”

 

Med andre ord :

Jeg trekker ALTFOR raske slutninger og konkluderer ut fra disse UTEN egentlig å ha noe grunnlag for det.

Selvfølgelig KAN jeg ha rett, men jeg kan også avskrive en kar som kunne ha vært en veldig god match fordi jeg avfeier ham på et altfor tynt grunnlag………

Jeg ser den!!!!

 

Forventninger kan være litt skumle……….

Man kan ha for høye og urealistiske forventninger……

Man kan også ha en veldig negativ og forutinntatt holdning…….

Begge deler kan stenge for veldig mye godt!

 

Jeg vil dele ei novelle jeg skrev for et drøyt år siden……….

…….lenge før jeg tenkte tanken på å lete etter en kjæreste igjen!

Dette er like aktuelt nå!

 

 

____________________________________________________________________________________________________________

 

Forventninger…….

 

Hun begynte å bli tung i bena der hun gikk…..

Turen hadde vart i flere timer…….

Han hadde løpt noen meter foran henne hele veien – på sin evige jakt etter nye fotoobjekt……

Slik hadde det vært helt siden de kom fram til den Syd-Europeiske byen……… som ble deres reisemål………

 

Dette var den tredje dagen hun tuslet i hælene på ham……..mens han sprang rundt og knipset bilder…..

………av bygninger, statuer, trær og blomster……..

Slik hadde det vært på den forrige ferieturen deres også……………

Likevel hadde hun vært full av forventninger ….om den Romantiske Kjæresteturen…..

……..denne gangen……..

…også……

 

Han kastet et blikk over skuldra og stoppet opp slik at hun nådde ham igjen…….

– Kanskje vi kan ta en tur på stranda i dag?

Hun så på ham med et spørrende blikk……

I samme øyeblikk observerte hun at han fikk et misfornøyd drag rundt munnen….

– Jeg er ikke helt i form.  Jeg er sår i halsen. Jeg tror det skyldes ventilasjonsanlegget på hotellrommet.

Hun merket irritasjonen i stemmen hans………

Hadde han oppfattet henne som sutrende…..?

 

De fortsatte å gå……….

Hun merket at hun begynte å bli skikkelig lei av den evige traskinga!!!

Det var ikke DETTE hun hadde drømt om før turen startet………

– Han kunne like gjerne ha dratt på ferie alene……..så kunne han ha dyrket hobbien sin uten MEG på slep……..tenkte hun…..

 

Hun elsket å være på stranda…..

Det var noe av det mest romantiske hun kunne forestille seg…….

Svømme ut i bølgene…sammen ….og ligge hånd i hånd på stranda, eller svaberget …etterpå……

……..men hun hadde knapt nok opplevd det noen gang……

……..med noen kjæreste!

 

Eller……..rusle rundt i byen, hånd i hånd….

……….og få en tilfeldig forbipasserende til å ta et bilde av dem …sammen….

Slik at de kunne ha et konkret minne om at de hadde vært på kjærestetur!

 

Men…… HAN var tilsynelatende bare opptatt av omgivelsene………

– Det eksisterer vel knapt noe bilde av oss to….sammen….

…….var en tanke som plutselig slo henne……..

 

Om kvelden, etter at de hadde lagt seg, kom han med armen…….

Hun visste hva DET betød…….

– Jeg ORKER ikke………å komme ham i møte nå……tenkte hun……..

Så langt har jo ferieturen stort sett BARE vært på hans premisser!!

– Jeg er trett, sa hun…..og trakk seg unna ham……..

– Er du SUR igjen nå da! Han var amper og oppgitt i stemmen.

 

Plutselig veltet et ubendig sinne opp i henne!

Hun grep dyna og puta, spratt ut av senga…….

…..og kastet seg på divanen som sto rett ved siden av……..

 

– Nå får du f….meg gi deg! Slutt å oppføre deg så barnslig. Kom her og LEGG deg!!!!

 

Han slo handa i madrassen ved siden av seg – liksom for å understreke hva han mente…..

 

– NEI!!  Jeg er ikke SEX – DOKKA di!!, nærmest skrek hun.

Hun visste ikke hvor hun tok ordet fra…..

…….men det var det hun av og til følte at hun var!

 

Hun holdt stand på divanen hele natta………

 

Dagen etter var stemningen kjølig…..

De vekslet knapt et ord. Deler av dagen gikk de hver for seg…..

Hun nektet å bli med på flere foto-safarier, så lenge han ikke var villig til å komme henne i møte på noen av HENNES ønsker…….

Sår i halsen, liksom……….

Han virket ikke mye sjuk….så lenge han fikk gjøre det HAN ville!!!

 

Også denne kvelden la hun seg på divanen……….

Han kommenterte det ikke….snudde bare ryggen til henne.

 

Midt på natta våknet hun av at hun frøs på bena….

Divanen var for kort til at det var plass til hele kroppen hennes…..

Dessuten kjente hun at hun begynte å bli stiv i ryggen……

Motstrebende krøp hun opp i dobbeltsenga og la seg ved siden av ham……..

Han tok det øyeblikkelig som et tegn på godt vær…..

 

De elsket………

 

– Forsoningselskov, tenkte hun……… da hun lå der og stirret i taket  litt senere på natten….

…..mens han lå der og sov rolig…….

…..ved siden av henne.

 

Det var ikke første gangen…….

Noen måneder etterpå…..da forholdet var slutt, sendte hun ham et brev……..

Der skrev hun om sine lengsler, forventninger og sine såre følelser…………

……..og om hva hun EGENTLIG ønsket seg……

 

Hun fikk et kort og krasst svar tilbake……

Noe annet hadde hun kanskje ikke forventet….?

Kanskje hadde han tatt det som en anklage?

Det spilte egentlig ingen rolle…..

De var altfor ulike….det innså hun nå!

 

Likevel angret hun ikke på at hun hadde sendt brevet……

Det hadde vært klargjørende for hennes egen del…….

 

– Om det noen gang kommer en mann inn i mitt liv igjen…….må jeg være ærligere og tydeligere……tenkte hun.

– I stedet for bare å delta på den andres premisser….og bli forurettet og sint…….. må jeg våge å gi uttrykk for hva som er viktig for meg……

…….og hva jeg trenger for å føle meg sett og elsket!

 

 

Hvis………

 

Dette blomsterhjertet lagde jeg for noen år siden……..

 

Jeg ser nå at det er altfor “Rotete”.

Jeg skulle ha holdt meg til de røde rosene og hortensiaen……

…….og hjerteformen er uskarp……

……men jeg synes dette er et godt bilde på å være “Rotete” i følelseslivet :

 

“Skar je gå for Ditt hell Datt……..

…….hell Duttandei?”

 

 

 

 

 

“Pose?”

“Kvittering?”

“Ha en fin dag da!”

 

Je lurer på å mange gonger om dagen kassadama i matbutikken sier dætta, je……

 

Ganske mange gonger, trur je…..

 

Ho høres nesten ut som om a’ har vørti trekt opp før a’ sætte seg i kassa….

Stæmma er monoton………

Ho ser itte opp på meg når a sier det; ho bære glåmer ned på samlebåndet………..

 

 

Je kjæm hau i romjula i fjol,,,,,,,,

Da satt a’ i kassa da je handle…..

“Godt, nyttår, da!” sa a’…….

“I lige måde”, sa je.

 

Da je sto å pakke’ varen mine, fekk je et “Godt nytt år, da!”, en ekstra gong!

 

Je hølt på å byne å flire…….

Kanskje a’ HADDE en skrue baki ryggen………

…..slik at det freksempel gikk ett minutt i milla hør gong a’ sa det samma oppatt?

 

Så…….i å me’ at je var litt treg me’ å pakke, vart je beære’ me’ samma replikken TO gonger!

 

Egentlig syns je det er nok at den som sitt’ i kassa gløtter opp på meg, smiler litt……

……og sier “Hei!” , je! 

 

Det blir liksom så mekanisk og upersonli’ når dæssa ønska om “En Fin Dag” kjæm på autopilot……….

…….men det kan jo bli litt moro ut tå det!

 

Sjøl syns je nesten at det har gått inn’flasjon ti alle dæssa frasen’ vi lirer tur øss.

Det gjeld både det vi sier og det vi skriv’…….

Det blir ei slags motebølgje……

 

Je lurer på om det er et ressultat tå alle “smilekursa” folk går på?

 

Ellers vil je da stort sett at andre skar ha det gøtt og “ha en fin dag”………

(…… sjøl om je kan væra både langsint og litt hevngjerri’  i blant……)

 

 

 

Je orker bære itte å bruke så mye ti’på alle dessa høflighetsfrasen’……..

I hvert fall itte når je skriv hell svarar på kommentarer på bloggen……

…… men je synes det er viktig å si TAKK……

………dæfførr prøver je å huske på det!

 

Når det gjeld dætta me’ dænna fine dagen som je borde(?) ønske folk…….

…… så lyt døkk bære ha meg unnskyldt!

 

Det er stadig no’n som kjæm innom bloggen min………..

……..og BÆRE legg att et : 

“Ha en fin kveld!” i kommentarfelte’.

Det er itte folk je har hatt no’ kontakt me’, anna en att døm LIKSOM har bynt å “følgje” bloggen min……

Ja, je er helt sikker på at det bære er på LIKSOM, førr je ser at di samma folka legg att den samma frasa rundt omkring på flere blogger……..

Det er helst ongjenter som høll på me’ dænna slags sporten!

Je er temmli’ sikker på at døm itte har lesi ETT eneste ett tå innlegga døm “kommenterer” ……..

 

Når folk skriv om at hele livet døms står på hue……..

………og at døm har det innmari tøft akkurat nå…..

………da blir det nokså malplassert med en slik :“Håper du har hatt en fin torsdag”, – kommentar……..

 

Hvis mottive’ førr å “kommentere” og ønske “fin dag”  bære er å sanke læsere, DA kan det væra førr min del!

Slikt gidd’ je itte!

 A’ Hårrull – Kari Hurpedansen er ingen utprege’ diplomat!

 

 

 

 

 

I slutten av denne måneden skal jeg på kurs!

Jeg har gått på mange rare kurs……………

………og det blir sikkert flere!

 

Denne gangen skal jeg på “Gudinne-kurs”!

Jeg tror det er et sånt lekent “Just For Fun”………

……med en klar undertone av alvor –  kurs……..

 

Jeg tror det er veldig bra å bli kjent med Gudinnen i seg når man er på leit etter en kjæreste!

 

Kurslederen hadde lagt ut en test på Facebook.

Hun anbefalte alle potensielle Gudinner å ta denne testen.

Så da gjorde jeg det, da!!

 

Denne testen skulle hjelpe deg å finne ut av hvilket Kjærlighetsspråk som var ditt primære!

 

Jeg svarte så samvittighetsfullt jeg bare kunne………

 

Og GJETT om jeg fikk meg en overraskelse!!

Jeg har nemlig trodd at mitt primære kjærlighetsspråk er :

 “Tid for hverandre”

Men, neida,  DET kom “bare” på 3, plass!

 

På 5. og siste plass kom “Motta gaver”, og det stemmer veldig, for det nytter ikke å komme med diamantringer for å vinne hjertet til denne dama!

DET er bare å kaste perler for svin, det!!

Jeg ser ikke forskjell på om en ring koster 500,- eller 5000,- !!

 

På andre plass kom “Oppmuntrende ord”!

Og på første plass (Med 10 av 12 mulige poeng) kom………

 

….. “Fysisk berøring” !

 

HÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ??!!!

Var det bare en “Tulle-test”???

Jeg anser meg for å være litt reservert i forhold til fysisk kontakt.

Jeg er ikke spesielt raus med klemmer!!

 

Men når jeg tenker meg om……………….

Så liker jeg å bli tatt på………..

…….av folk som har gode hender.

Og når jeg føler meg trygg nok til å slippe et menneske innpå meg………..

…….ja, så synes jeg det er godt med en kjærlig, varm klem også!
 

Jeg har jo tatt noen kurs innenfor massasje.

 

Det jeg bodde før, hadde jeg innredet et rom der jeg tok i mot folk til massasje……..

 

Det var ei (nå avdød) venninne som satte meg på den tanken :

“Du har så gode, trygge hender, Kari. Du må bruke dem til noe!!”

Så ble det altså til at jeg tok disse massasjekursene.

Her jeg bor nå, har jeg ikke mulighet til å ha et eget rom til massasje-benken. Men jeg kan jo sette den opp på stuegulvet om det kniper.

 

Jeg liker å massere……..

…… og det er godt å se at folk slapper av under hendene mine.

 

Det er også deilig å få massasje……

….av noen som viser respekt…….

….og som har den spesielle følsomheten i hendene som man merker omtrent med det samme de berører deg……

 

 

Fra det gamle massasje –  rommet mitt.

Litt leit å flytte fra det bare et par år etter at jeg hadde innredet det…..

 

 

Kanskje er det sant……..

…….at mye av veien til hjertet mitt……

…….går gjennom…….

…….en omsorgsfull, kjærlig og kravløs berøring…….?

 

 

 

Av og til trykker jeg på sånne greier på nettet som jeg visstnok IKKE bør trykke på…….

For jeg har hørt at det er masse lureri og VIRUS og annet dritt som følger med sånt…….

 

Men så er jeg litt der at jeg bare MÅ trykke……

………når jeg får vite at det bare er sånn bittelittegranne farlig………

………og ikke VELDIG dødelig (annet enn kanskje for pcen min!!)

 

For jeg er litt barnslig og nysgjerrig av meg…….

…….og så må jeg liksom bare prøve likevel…….

……. bare sånn i SMUG da………..

……..UTEN å innrømme det, sjølsagt!!

 

Under dette sto det at jeg var årets vinner……..

……. og at jeg var selve bildet på EKTE MOT!! 

(Jeg regner dette som en veldig seriøs og vitenskapelig basert test, altså!)

 

Og så jeg som har vært så mye redd……….

…….så full av angst………….

…….at bare det å gå på KIWI og handle kunne sette meg helt ut……..

 

I en periode handlet jeg stort sett klær på postordre til unga og meg, for da slapp jeg å gå i butikker……..

 

Når en ikke tør å gjøre sånne vanlige ting……..

…….som folk flest ikke tenker over en gang……

…….DA føler en seg ikke veldig modig, akkurat!!

 

Da føler en seg mer som “This Years Loser”……..

……..enn som “The Winner”!

 

Men……..så har jeg vært litt modig likevel……..

…….for jeg har turt å innrømme at det VAR sånn………

…… og snakke ganske åpent om noe som fortsatt er litt tabu……

……..sjøl om jeg gjerne OGSÅ vil framstå som :

“Ei som klarer ALT og som er så sjølstendig at det griner etter!”

 

Det høres mye “finere” ut å si at man “Har møtt veggen” eller er blitt “Utbrent”……..

…….enn å si at man er så anspent og full av angst at man nesten ikke får til å puste en gang!!

 

Den gangen jeg klarte å slutte med beroligende medisiner for over fem år siden……….

……DA følte jeg meg som en vinner!

 

Jeg hadde vunnet over meg sjøl!!

 

 

 

I natt drømte jeg mye rart……..

Det var mange bruddstykker, og felles for dem alle var at det stokket seg veldig til og føltes ubehagelig…..

Jeg vil dele ETT av dem her :

 

Jeg befant meg i forsamlingslokalet som ligger like i nærheten av der jeg bodde før.

Jeg var der sammen med unga mine. Det skulle vises en film på en storskjerm fremst i salen. 

Det viste seg å være fra “Et festlig lag”.

Kameraet zoomet inn på en mann og en kvinne .

Kvinnen lå rett ut i fanget til mannen. Hun så ut til å være snydens full, og klærne hang bare halvveis på henne.

“Mor, det er jo DEG!” utbrøt en av unga mine.

 

Og DET var det!!

Mannens ansikt vistes ikke tydelig, men han satt der, tilsynelatende rolig, og holdt godt fast i den slappe, påseilede kvinnen så hun ikke skulle deise i gulvet. Innimellom prøvde han å rette på klærne hennes, slik at hun ikke skulle blottstille kroppen sin fullstendig.

Jeg kjente på en inderlig skam der jeg satt………

…..over at “Hele bygda”, og ikke minst unga mine, skulle se meg i en slik situasjon……..

 

Hva i alle dager handler sånt om????

Jeg har jo aldri oppført meg slik!!

Jo, visst har det hendt at jeg har fått i meg ett glass eller to for mye og, oppført meg fjollete, men jeg har aldri ligget stupfull og halvnaken i fanget til en kar……

……i full offentlighet!!

 

Noen drømmetyder er jeg ikke……

Jeg har aldri vært hos noen drømmetyder heller…….

 

Men jeg tror dette handler om frykt……..

….for å blottstille seg…….

….for å slippe kontrollen og beskyttelsen…….

 

Våge å stole på…….

Våge å drite seg ut…….

Våge å ta sjansen på å bli mislikt og avvist……….

 

Eller kanskje til og med det MOTSATTE…….

…….altså å bli godtatt og elsket akkurat slik jeg er…..

…….med alle mine “feil og mangler”?

 

Den er merkelig………

…..denne underbevisstheten…..

Den prøver å fortelle oss noe – på ett eller annet vis.

 

Det finnes ikke så mange “skandaløse bilder” (eller filmer) av Karidansen.

Her er jeg knipset  mens jeg “shower” litt i bare nattkjolen. Det er bestevenninna fra lærerskola som har knipset bildet.

Årstallet er 1984 eller 1985.

(Bildet var opprinnelig i farger, men det var så uskarpt at jeg fant ut at det var best å gjøre det om til svart/hvitt foto)

 

Dattera mi har tatt på seg jobben med å sortere bilder, og fordele dem mellom faren sin, brødrene og meg.

Hun hadde med noen til meg da jeg traff henne i juleferien.

Dette bildet, og flere andre, hadde jeg glemt at jeg hadde.

 

Det var moro å få dem!

 

Jeg er forsiktig med å dele bilder av unga mine – (i alle fall uten å innhente tillatelse), men disse bildene synes jeg det er koselig og ganske “ufarlig” å dele…….

Jeg har laget svart/hvitt bilder av disse bildene også……

 

De to eldste i barnehagen for ca 20 år siden……….
 

 

Minstemann (han som er en ivrig fotograf og som lager filmer som jeg har vist på bloggen tidligere) 

i barnehagen for ca 15 år siden………….

 

Begge gutta har hår med god fall (nesten småkrøller i fuktig vær) mens frøkna bare har “fritt fall”…….

 

HUN ville gjerne ha hatt krøller………

……. mens de to andre ikke hadde hatt så mye i mot å bytte bort sine…….

 

 

 

 

 

 

 

Jo…………..

Det er Karidansen……….

……..på IKEA!!!!

 

Da jeg var på IKEA nå nylig, gikk jeg i ring TRE ganger……..

……før jeg kom meg til kassa.

 

Det sies jo at Alle Gode Ting er Tre…….

……..men det føltes ikke sånn, DER og DA!

Det var den berømmelige TMPR’en min (Total Mangel På Retningssans) som tok innersvingen på meg………

……igjen!

 

Jeg ble mer og mer frustrert for hver gang jeg kom tilbake til den samme plassen, der det sto en pall med orkideer som kostet kr 49,90 (minus 30%) pr. stk!!!

(Nei, jeg kjøpte ikke denne gangen, for det var 15 kuldegrader ute!)

Da jeg var ferdig med den andre runden, begynte jeg å følge pilene på gulvet.

Det pleier å være redningen………og det ble det nå også!

 

Jeg slapp å spørre betjeningen om veiledning for å komme meg til kassa……..

…….denne gangen!

 

MEN : Det ble jo litt i handleposen, da!

 

Sånn så sofakroken ut i adventstida :

 

(Arkivbilde)

 

Sånn ser den ut nå :

Litt mer sterilt kanskje….?

Gitaren har havnet i hylsteret sitt igjen, og kan så vidt skimtes i kroken til venstre utenfor bildet…….

Bare en liten fornyelse i form av to putetrekk og et fleecepledd.

Til sammen kostet utskeielsen kr 130,-

 

Jeg liker å endre farger i takt med årstidene………

 Det er ikke alltid så mye som skal til for å få et litt annet uttrykk!

 

(For ordens skyld : Innlegget er ikke sponset av IKEA! Ikke av noen andre heller!)

 

 

 

 

Det har (så langt) ikke skjedd at jeg har “kopiert og limt inn” noe kjedebrev – aktig fra Facebook……….

……..men etter et akutt latterkrampeanfall…….

…….kopierer jeg følgende her på bloggen:

 

OBS – ADVARSEL!

HVIS DU BRUKER OPP ALLE PENGENE DINE, SÅ BLIR DU BLAKK!!

KOPIER OG LIM INN I STATUSEN, SÅ VI FÅR ADVART FLEST MULIG!!!

 

Det er altså ei sindig dame fra Gudbrandsdalen som har laget dette “OPPROPET”!

 

HERRRRRLIG!!!!

 

Hihihihihihohohohohohohaaaaaaaaaaaa…..!!!!!

 

(Slik så det ut da Karidansen fikk latterkrampe……..

…….en gang for snart 30 år siden!!!)

 

 

 

 

Hun blogger også, men ikke her på blogg.no.

Hun har fått lære mye i Livets Skole, og hun er et varmt, klokt og samtidig åpent og lekent menneske.

Jeg har kjent henne i 5-6 år.

Vi treffes ikke veldig ofte, eller lenge av gangen, men de gangene det skjer, er det støtt koselig!!

 

Her er innlegget hennes :

 

Jeg er der

 

Det er så mange fine statuser på facebook::

“Min dør er alltid åpen, kaffen er alltid klar og stua er alltid varm. Om noen av vennene mine trenger å prate, er de velkommen når som helst. Det er ikke godt å lide i stillhet. Jeg har brus i kjøleskapet, te & kaffe i krukker og jeg vil alltid være her…. du er alltid velkommen!!”

 

Slik er det ikke hos meg. Jeg trenger å få lukke døren min, jeg orker ikke å prate om alle problemer når det måtte passe andre. Stua mi er ikke bestandig varm og kaffen eller te må jeg lage spesielt for deg, hvis det er slik.

Jeg drikker ikke brus, så det vil du ikke bli tilbudt hos meg, unntatt ved spesielle anledninger. Men jeg har vann og sitron.

Hvis du derimot spør meg om det er mulig å komme, svarer jeg på det. Kan hende det passer. Jeg trenger faktisk egentid, tid med familien, å gjøre ferdig det jeg holder på med.

Jeg sier fra om det ikke passer om det er akkurat nå du trenger det.

Jeg sitter ikke og venter på at du trenger meg og jeg er ikke alltid der. Jeg lever et eget liv.

Når jeg derimot har tid for deg, er jeg der med hele meg og mitt sinn, nettopp for DEG.

Det må være fint å vite, at når jeg inviterer deg til det du trenger, et møte med meg, så er du ønsket velkommen. Uten å måtte tenke på om jeg sier ja uten å mene det.

Om du da lider mens du venter, håper jeg at du kan lære deg å puste godt og å se fram til møtet. Ha noe å glede deg til, for DU er faktisk VELKOMMEN.

 

HEALER  KARINSONYA

 

_____________________________________________________________________________________________________________________

 

Det er så lett å si : “Hos meg står døra alltid åpen!”

Det høres fint ut, men så må en tenke i gjennom hva det faktisk innebærer.

Hvis noen da tror at det virkelig ER slik, kan de bli skuffet når de føler at de blir møtt med ei kald skulder den dagen de dukker opp uanmeldt!

Jeg er en av dem som HELLER ikke sier det!

For jeg trenger også å kunne lukke døra mi.

 

Nå tilbringer jeg veldig mye tid alene.

Av og til kan jeg kjenne meg litt ensom.

Jeg tenker at det bare er sunt! 

Gjennom livet har det flere ganger hendt at jeg har klamret meg til andre.

Det har særlig skjedd når jeg har opplevd kriser.

 

Det siste halve året har jeg (stort sett) kvittet meg med behovet for å “Ha noen å ringe til!”

Det betyr ikke at jeg ikke har behov for å snakke med noen om det jeg har på hjertet i blant.

Det betyr bare at jeg har utviklet større evne til å tenke i gjennom det som skjer med meg UTEN å måtte drøfte det med et annet menneske med en gang.

Bloggen er også en liten ventil for meg, og her kaster jeg ball med andre mennesker på ulike måter.

 

Vi skal la døra stå åpen……….

……..men ikke støtt og stadig………

……..bare når vi kjenner at vi ikke blir fullstendig “oppslukt” av det!

 

 

 

 

Karidansen er på besøk hos kjæresten. (En gang for leeeeeenge siden)

Hun er alene i stua, for kjæresten er opptatt med noe. 

Den yngste sønnen hans og Karidansens yngste sønn har lagt seg……..

 

DET tror i alle fall Karidansen……..

……så da hun kjenner at det er et aldri så lite gassutslipp på gang, tar hun seg ikke bryet med å gå på do for å slippe det ut…….

 

Plutselig hører hun en tynn, liten stemme :

“Kå va detta førr noko, då?”

DER står jammen veslegutten………

Han ser ut som et eneste stort spørsmålstegn!

 

Karidansen blir litt brydd…….

…..men her er det vel bare å tilstå :

“Å, det var bære je som prompe’ “, sier hun.

 

Gutten ser aldeles himmelfallen ut………..

…….og så tusler han tilbake til senga.

 

 

Senere fikk jeg vite at dette hadde vært et stort sjokk for ham!

Han hadde nemlig trodd at promping var en sånn “Kar-greie”.

Han hadde aldri hørt ei voksen dame prompe før.

Sønnen min var litt mer “opplyst” på dette feltet, så han kunne berolige romkameraten med at dette var HELT normalt! (I hvert fall for den mora HAN hadde!)

 

 

“Je skjønner itte at folk orker å bytte kjæreste je. Da kæin en jo itte prompe på et halvt år, da!”. 

(Det var ei dame som en gang kom med dette utbruddet!)

 

Tja…..”Et helt halvt år” trenger en kanskje ikke vente………..

…….men det er vel ikke normalt å brenne av…….

…….en SMELLFIS eller en STINKENDE SMYGER på den første daten akkurat!

 

Normal folkeskikk må gjelde her som ellers………….

………men det blir neimen ikke mye avslappende å være sammen med noen……….

………eller dele soverom med noen…….

………sånn i lengden……..

………om man skal gå og være livredd for å “slippe en liten en” i ny og ne!

 

Litt slapp i fis – ringen…….?
 

 

 

Det er lett å lage seg et drømmebilde av andre, når man bare kjenner dem via bilder og en kort beskrivelse……

Det er fristende å lage et drømmebilde av seg sjøl også……

 

Jeg har bestrebet meg på å være så oppriktig jeg makter på profilen jeg har på “Elitesingles”…..

Uansett er det MITT bilde av meg sjøl, og andre kan tolke det dithen de vil….

 

Felles for de fleste av oss som sitter der bak pc’ene og “kikker rundt”, er nok at vi er litt redde…..

For :  Hva om jeg drister meg til å sende ei melding til en som jeg synes virker tiltalende……?

 

Hva er det det verste som kan skje?

 

1. Jeg får ikke svar/blir avvist.

2. Jeg treffer på en desperat, sprengkåt, gifteklar gubbe som vil ha seg ei kombinert mor/husmor eller elskerinne.

3. Jeg treffer på en “Skumling” som har onde hensikter!

 

SÅNN!

DER hadde jeg jammen listet opp HELE SKREKKSCENARIOET!!!

 

Jeg kan se hvem som har besøkt profilen min………

Foreløpig er det ytterst få av dem som har tatt kontakt.

Jeg har foreløpig kun tatt initiativ i form av en melding overfor EN av de rundt 100 mennene jeg har blitt “presentert” for. 

Det var for et par uker siden, og han har ikke svart.

Nå har han heller ikke besøkt profilen min. Enten har han ikke vært innlogget de siste par ukene, eller så har han ikke tatt seg bryet med å lese meldinga.

 

Så har jeg lurt litt på om jeg kanskje skal sende melding til en til…….

Men:

Jeg er så vankelmodig……..

Jeg er vel egentlig mer redd for å komme bort i en som virker litt desperat…….

…..enn en som avviser…..

…..når sant skal sies?

 

En ting er å si “Nei, takk!” med en gang!

Noe annet er å trekke seg tilbake når det først er noen man har fått ordentlig kontakt med.

Da blir jeg mer redd for å avvise…………

……….eller bli avvist……..

Sånn er det vel for mange av mennene også…….?

 

Vi VIL………

…….og så vet vi liksom ikke helt om vi vil likevel……

 

Nylig fikk jeg en ganske klar pekepinn om hvor redd jeg er!!

Jeg så spøkelser ved høylys dag, og mistolket en person noe voldsomt!!

 

Jeg våget å ta det opp med vedkommende………

……. og denne personen viste seg å være det jeg først hadde trodd :

Et voksent menneske som forsto min frykt……..

…….og som kom den i møte uten å bli dødelig såret og fornærmet………

……eller trekke seg helt unna!

DET VAR GODT!!!!

 

(Dette dreide seg verken om en potensiell kjæreste, eller en jeg har møtt på Elitesingles!

Det var rett og slett “En mann med Baller” – på den måten JEG tolker uttrykket!)

 

For noen år siden skrev jeg et dikt som jeg synes passer godt i denne sammenhengen :

Jeg har delt det før, men det er ganske lenge siden, så det tåler en reprise:

 

Dikt tel et vettskræmt mannfolk

 (frå et vettskræmt kvinnfolk)

 

Je er slettes itte fali’,

je er like redd som deg….

Je har snuble’, je har døtti…

je har slått og skrubbe’ meg…..

 

Mannfolk er no’n slabbedasker!!!

Døm kan dra dit pepper’n gror!!

Sjøl om døm sætt opp tøffe masker,

vil døm bære ha ei «mor»……

 

No’n vil ha ei Kosedokke,

det er kjekt med ei på si’……

Je er itte tel å rokke

slik ei vil je aldri (mer) bli!

 

Je er sjølstendi’ og sterk, je

– ordner opp og fikser alt.

Hvis je træff et mannfolk – mehe

vil je tru det blir fatalt…..

 

Sku’ je råke på en branne….. 

….en slik derre «Brauti – Per»

Ja, da blir det «Krig på landet»

og je tenkjer : «Aldri mer»….

 

Så….. nå sitt je her me’ katta……

om je gir a’ mat og stell,

er a’ fred’li hele natta,

snill og kjælen attpå tell…….

 

 

 

Tenkj om je møter på’n Jotmar Rævsprekken!

Hell’n  Dan Desperat…….

Hell’n  Finn Finanskrise……..

Hell’n  Kåre Kåten.,…….

(Han Kåre er bæstekompisen hass Jotmar Rævsprekken…….

…… og han og’n Jotmar sitt å drekk og gliser og ter fram Dating – Damer åt hin’an!)

 

Det er utrolig hvor mange rare tanker som kan løpe gjennom hodet på et menneske i løpet av kort tid………

…….men jeg kjeder meg sjelden…….

…… og aldri lenge av gangen!

 

En gang sa en kar (Les : kjæreste) følgende til meg :

“Du er ikke av de enkleste, men KJEDELIG…….

……..DET er du ikke!

 

Det var vel kanskje ment som et kompliment………..?