Hun blogger også, men ikke her på blogg.no.
Hun har fått lære mye i Livets Skole, og hun er et varmt, klokt og samtidig åpent og lekent menneske.
Jeg har kjent henne i 5-6 år.
Vi treffes ikke veldig ofte, eller lenge av gangen, men de gangene det skjer, er det støtt koselig!!
Her er innlegget hennes :
Jeg er der
Det er så mange fine statuser på facebook::
“Min dør er alltid åpen, kaffen er alltid klar og stua er alltid varm. Om noen av vennene mine trenger å prate, er de velkommen når som helst. Det er ikke godt å lide i stillhet. Jeg har brus i kjøleskapet, te & kaffe i krukker og jeg vil alltid være her…. du er alltid velkommen!!”
Slik er det ikke hos meg. Jeg trenger å få lukke døren min, jeg orker ikke å prate om alle problemer når det måtte passe andre. Stua mi er ikke bestandig varm og kaffen eller te må jeg lage spesielt for deg, hvis det er slik.
Jeg drikker ikke brus, så det vil du ikke bli tilbudt hos meg, unntatt ved spesielle anledninger. Men jeg har vann og sitron.
Hvis du derimot spør meg om det er mulig å komme, svarer jeg på det. Kan hende det passer. Jeg trenger faktisk egentid, tid med familien, å gjøre ferdig det jeg holder på med.
Jeg sier fra om det ikke passer om det er akkurat nå du trenger det.
Jeg sitter ikke og venter på at du trenger meg og jeg er ikke alltid der. Jeg lever et eget liv.
Når jeg derimot har tid for deg, er jeg der med hele meg og mitt sinn, nettopp for DEG.
Det må være fint å vite, at når jeg inviterer deg til det du trenger, et møte med meg, så er du ønsket velkommen. Uten å måtte tenke på om jeg sier ja uten å mene det.
Om du da lider mens du venter, håper jeg at du kan lære deg å puste godt og å se fram til møtet. Ha noe å glede deg til, for DU er faktisk VELKOMMEN.
HEALER KARINSONYA
_____________________________________________________________________________________________________________________
Det er så lett å si : “Hos meg står døra alltid åpen!”
Det høres fint ut, men så må en tenke i gjennom hva det faktisk innebærer.
Hvis noen da tror at det virkelig ER slik, kan de bli skuffet når de føler at de blir møtt med ei kald skulder den dagen de dukker opp uanmeldt!
Jeg er en av dem som HELLER ikke sier det!
For jeg trenger også å kunne lukke døra mi.
Nå tilbringer jeg veldig mye tid alene.
Av og til kan jeg kjenne meg litt ensom.
Jeg tenker at det bare er sunt!
Gjennom livet har det flere ganger hendt at jeg har klamret meg til andre.
Det har særlig skjedd når jeg har opplevd kriser.
Det siste halve året har jeg (stort sett) kvittet meg med behovet for å “Ha noen å ringe til!”
Det betyr ikke at jeg ikke har behov for å snakke med noen om det jeg har på hjertet i blant.
Det betyr bare at jeg har utviklet større evne til å tenke i gjennom det som skjer med meg UTEN å måtte drøfte det med et annet menneske med en gang.
Bloggen er også en liten ventil for meg, og her kaster jeg ball med andre mennesker på ulike måter.
Vi skal la døra stå åpen……….
……..men ikke støtt og stadig………
……..bare når vi kjenner at vi ikke blir fullstendig “oppslukt” av det!
jeg er helt enige med deg,en skal la døren stå åpen,men en skal også tilate seg den egentiden en selv behøver,ikke alle dager passer å ta vare på andre mennesker om dei sliter med bekymringer.Men venninne besøk er koselig og sosialt og det liker jeg veldig godt da )
Ja, viktig å sette egne grenser 🙂
fruensvilje: Noen ganger trenger vi alle noen som vil lytte. Så er det ikke alltid at det er noen tilgjengelig og da må man bare klare seg så godt man kan. Er det veldig ille finnes det jo alltids nødtelefon, (Kirkens SOS), men for de fleste av oss er det heldigvis noe vi aldri har behøvd å gjøre ! Venninneprat er kjempekoselig – litt sånn om løst og fast – og noen ganger mer alvorlige ting!
frodith: Definitivt! 🙂
Ja det er jo så sant..men de aller fleste hadde vel sluppet det de hadde og hjulpet om det virkelig trengtes!! Men så klart, om det ikke er liv om å gjøre..så kan jeg si i fra når det virkelig ikke passer..For jeg liker heller ikke overaskende besøk..jeg liker å planlegge..men jeg stiller også alltid opp, uansett, om noen virkelig trenger meg!! Men det er vel derfor jeg også er “utbrent” hihih Så jeg har lært å sette noen grenser..men fortsatt problemer med å tenke på meg selv..først..Godt skrevet..og jeg tror faktisk ikke halvparten av de som legger det ut på fb..virkelig mener det..Men man vet jo ikke..
min dør er alltid åpen, tror jeg er bare en høflighetsfrase, og også tror jeg ingen egentlig tror på den måten. eller hvis jeg kan gå ut med en spøk nå, folk som har dør alltid åpen, akkurat, de trenger ikke døra :))
milan: Ha-ha! Du har definitivt et poeng der! 😉
dvergpinschere i mitt hjerte: Man kan jo mene det der og da, men så tenker man ikke helt hva som kan bli konsekvensene av det. Jeg stiller opp og kan strekke meg langt i en akuttsituasjon, men det er enkelte som roper “Ulv” for det minste. Jeg har vært der sjøl, og dit vil jeg ikke igjen! Vi har bare godt av å klare oss mest mulig sjøl, men i blant er det godt å ha noen som står ved siden av seg! 😀
Et kjempebra innlegg, og noe å reflektere over for noen hver….
Jeg har hatt et liv med døren alltid åpen…, men det er en tid for alt, og jeg kjenner på at det kan være litt for mye andre veien nå….
maiken: Det er på tide å ta vare på Maiken, tenker jeg. Finne balansen. Jeg har blitt en skikkelig egoist i det siste, og bryr meg mindre om hva andre mener om det! Det er så fort gjort å bli sint på dem som tar en som en selvfølge og aldri stiller opp tilbake. Jeg har lært en del om dette, og ser at grensene mine blir akseptert når det har gått en stund. Så våger ANDRE også å sette grenser for meg når jeg er klar og tydelig på hva JEG kan godta! 🙂
Hmmm – et flott innlegg – fra dere begge! Nei, min dør er heller ikke alltid åpen. Min alenetid er dyrebar 🙂
Margrethe: Ja, det skal den også være. Tar vi ikke vare på oss sjøl kan vi heller ikke være noe for andre! 🙂