Den aller største endringen…………
……..var jo at jeg overdro garden til neste generasjon ved årsskiftet – og flyttet få måneder senere.
Det var en endring jeg hadde lengtet etter i flere år!
Samtidig var det veldig rart (og ganske sårt) da det endelig ble en realitet!
“Når du flytter derfra Kari, så blir det som om du aldri skulle ha vært der!”
……..var det en person som sa til meg rett før jeg flyttet.
Ja, sånn føles det på mange måter nå……..
……….men det var uansett riktig at jeg kom meg derfra………
………for jeg hadde ikke noe godt å bidra med der lenger……….
………i den tilstanden jeg var…..
Jeg har knapt nok vært der etter at jeg var ferdig med flyttesjauen. Jeg har ikke følt noe for det.
Jeg hadde bodd på garden i 27 år da jeg flyttet.
I 23 av dem sto jeg som eier.
De siste ni årene satt jeg med garden alene, men jeg leide bort fjøset og jorda.
Derfor var mine oppgaver på garden mest av administrativ art.
Jeg skulle prøve å holde hjula i gang……….
………og ofte ble det en sånn “pisse i buksa for å holde seg varm” – drift.
Det er ikke lønnsomt å hogge tømmer som egentlig ikke er hogstmodent……….
……for å si det sånn……
…….men når nøden er størst, så tvinges man til å gjøre ting som ikke lønner seg på sikt!
I disse årene var ikke helsa slik at jeg maktet å jobbe så mye som jeg burde for at økonomien skulle gå greit rundt!
Det som ble EKSTRA spesielt i denne situasjonen, var at det var min tidligere ektemann som leide jorda og fjøset.
På mange måter var det en fordel – ikke minst for unga.
Sjøl om vi hadde skilt lag, hadde de tilgang til oss begge i hverdagen, for vi bodde bare noen hundre meter fra hverandre.
De siste åra kjente jeg imidlertid at denne situasjonen begynte å tære veldig på meg.
Jeg var lei av å ha så mye ansvar, lei av å ha usikker økonomi………..
Jeg var rett og slett lei av hele “greia”!
Madammen – på den gamle trammen…….(Ei drøy uke før jeg flyttet.)
Det er for eksempel ikke enkelt å ha kjæreste når vedkommende må forholde seg til at din tidligere ektemann stadig er å se ute på tunet!
Det ble for tett……
JEG hadde definitivt ikke likt å komme hjem til en kjæreste som hadde ekskona ruslende på gardsplassen nesten hver dag!
En gang for mange år siden sa dattera mi :
Livet ditt har da i allfall itte vøri kjedelig, mor!”
Nei, det har det definitivt ikke!
Jeg er av dem som (tilsynelatende) har måttet lære på Den Harde Måten.
I bunnen er jeg egentlig både litt impulsiv, ubetenksom, vimsete og troskyldig.
Et rotehue kan jeg også være………. men samtidig er jeg ganske pliktoppfyllende og ansvarsbevisst.
Sjøl om det siste året på mange måter har vært tøft, har det også vært en lettelse å komme vekk fra “Det Gamle”.
Dette er nok mye av grunnen til at jeg nå føler at jeg begynner å bli klar for å treffe en mann igjen.
Nå har jeg hatt et drøyt halvår til å “akklimatisere” meg.
Jeg føler at det meste står åpent og at jeg er……
……FRI!
Jeg leier en leilighet. Mine forpliktelser består derfor i å betale husleie og strøm i rett tid – samt ta normale hensyn til husvertene.
Jeg har vært svært heldig.
Det er godt og trygt å bo her!!
På plass! (Lettet over at flyttesjauen er over!)
Jeg har en jobb der jeg har kort oppsigelsestid og jeg har jobbkontrakt kun for noen måneder av gangen!
På en måte er det et utrygt ansettelsesforhold……..
…….men i og med at jeg ikke har investert i bolig/tatt opp lån, kan jeg tåle noen måneder med relativt lav inntekt uten at det fører til vesentlig redusert nattesøvn!
Nå som jeg på mange vis har fått en mye enklere tilværelse, ser jeg også at jeg fint tåler å jobbe i nesten full stilling igjen. Jeg har 65% stilling (på kontrakt) i bunnen, og så tar jeg på meg ekstravakter i tillegg. Jeg har BÅDE en viss trygghet – og en viss frihet!
Om “Kjærlighetsjakten” skulle føre fram, er det nok ikke slik at jeg nødvendigvis er villig til å flytte langt av lei……..
…….for å tilpasse meg en kjæreste.
Jeg tilpasset meg den gangen jeg ble “Kjerring på en gard”.
Slik må det nesten bli når man velger å gifte seg med en gardbruker!
Å flytte inn hos noen som allerede ER etablert……
….ser jeg på som uaktuelt……
Om jeg NOEN gang skulle flytte sammen med en mann igjen, så må nok han også være villig til å flytte inn i en annen bolig slik at vi starter helt på nytt SAMMEN!
(Men jeg tror at jeg skal fortsette å bo alene, om jeg forblir single eller ei……)
Uansett hvor jeg havner, så skal i alle fall dørskiltet mitt være med!!!
I 2017 tror jeg at jeg kommer til å bli kjent med mange nye mennesker – både her på bloggen og ellers!
Jeg begynne å bli klar for å bevege meg ut i verden!!
Jeg tror at det blir et spennende år!!
