Dette skjedde for ca 15 år siden:

 

Karidansen og alle tre unga er på helgebesøk hos Mormor, altså moren til Karidansen.

På formiddagen går alle sammen, pluss broren til Karidansen og hans familie ned til Glomma.

De tar en liten tur ut på “Øya”.

Det går an å vasse over dit når elva er lita, men denne gangen tar de båt. 

Det blir også tid til litt fisking (Eller “fissjing” som vi sier på vår dialekt).

Alle koser seg skikkelig…..ikke minst Karidansens yngste sønn. (Den gangen 3 år gammel)

 

Noen timer senere, da alle er vel hjemme hos mormor igjen, oppdager de voksne at minstemann er søkk borte!

Leteaksjon igangsettes!

Det er Karidansen som oppdager at grinda ved jernbaneovergangen er halvåpen……

Hun vet at de lukket den da de gikk opp igjen fra elva, men nå er kroken løftet av……….

 

Hun er helt nummen da hun står og stirrer nedover åkeren……….

Han er ikke å se……..

Er det virkelig mulig at han kan ha gått de 3 – 400 meterne ned til elva alene??

Mormor sier at Karidansen må bruke sykkel ned dit. Det nytter ikke å kjøre bil, og å gå tar lengre tid.

Mens Karidansen tråkker nedover, så fort hun er i stand til, føles det som om hun befinner seg inne i ei slags “uvirkelighetsboble”……

Hun er så redd som hun knapt kan huske å ha vært noen gang!!

 

Da hun nærmer seg elveleiet, hører hun stemmen hans!

Han er SINT!!

Hun slenger sykkelen fra seg, og springer det siste stykket ned til elva.

 

Der……

…….i båten som er fortøyd og som flyter noen meter ute i vannet…….

…….er det en liten pjokk som henger over båtripa

“Fissje!………FISSJE!!”, roper han.

 

Litt unna båten flyter et rødt spann. Det har han mistet, mens han har “Fissjet”….. 

Nå prøver han å strekke seg over båtripa for å få tak i det.

 

DET får han ikke holde på med lenge!!!

Karidansen jumper ut i båten og får tak i Den Håpefulle.

Med en sprellende, sint liten fyr under armen, kommer hun seg på land igjen.

 

Spannet gir hun blaffen i å prøve få tak i, og DET er det en som SLETT ikke er noe særlig fornøyd med!!

Han fortsetter å rope “FISSJE!” der han sitter på bagasjebrettet på mormors sykkel……….

……..mens de triller oppover mot garden igjen!

 

I stuevinduet står broren til Karidansen med kikkert for å følge med på hva som skjer nede ved elva.

Han varsler en engstelig Mormor om at Karidansen har fått med seg en passasjer bakpå sykkelen på turen opp igjen!

 

 

Jeg er langt fra noen ivrig storfisker……..

……..men DENNE gangen fikk jeg altså flott “fangst”.

Han er faktisk født i fiskenes tegn også!!

 

 

“Fiskeren” ……

 (Her rundt 4 – 5 år gammel, og med dvergvedderen “Nussi” på “Rideren”)