……da har man to valg.
Snu og gi opp………
….eller famle seg fram – og våge å utforske terrenget UTEN kart!
Noen ganger må veien bli til mens man går……..
Man tvinges til å tenke nytt, fordi forutsetningene endrer seg!
Dette gjelder i mange sammenhenger i livet.
Det er gjerne når vi må føle oss fram uten kart og kompass at vi utvikler oss mest som mennesker.
Det kan være svært smertefullt, men i ettertid ser vi ofte at det var en slags mening med det!
Jeg tenker sånn i forhold til at jeg har begynt å lete etter en kjæreste også.
Jeg ser at jeg har laget meg et kart.
Det kartet har jeg laget ut fra de erfaringene jeg har hatt……..
Noen av erfaringene har jeg tatt lærdom av……..på en sunn måte……..
Så er det noe med å gå opp nye stier……
Det vil si :
Gi noe en sjanse i stedet for å avfeie det, fordi det kan minne bittelittegranne om noe jeg har opplevd før….
Jeg skal gi noen eksempler :
En mann er helt åpen og ærlig om at hans mål på sikt er å finne en samboer/ektefelle!
DA ringer alarmklokka hos Karidansen :
“Å, jasså du, så du vil ha deg “Et kvinnfolk i huset!!”
Og så er det fell omtrent det samma åssen a’ ER – bære det er et kvinnfolk??”
Med andre ord :
Jeg trekker ALTFOR raske slutninger og konkluderer ut fra disse UTEN egentlig å ha noe grunnlag for det.
Selvfølgelig KAN jeg ha rett, men jeg kan også avskrive en kar som kunne ha vært en veldig god match fordi jeg avfeier ham på et altfor tynt grunnlag………
Jeg ser den!!!!
Forventninger kan være litt skumle……….
Man kan ha for høye og urealistiske forventninger……
Man kan også ha en veldig negativ og forutinntatt holdning…….
Begge deler kan stenge for veldig mye godt!
Jeg vil dele ei novelle jeg skrev for et drøyt år siden……….
…….lenge før jeg tenkte tanken på å lete etter en kjæreste igjen!
Dette er like aktuelt nå!
____________________________________________________________________________________________________________
Forventninger…….
Hun begynte å bli tung i bena der hun gikk…..
Turen hadde vart i flere timer…….
Han hadde løpt noen meter foran henne hele veien – på sin evige jakt etter nye fotoobjekt……
Slik hadde det vært helt siden de kom fram til den Syd-Europeiske byen……… som ble deres reisemål………
Dette var den tredje dagen hun tuslet i hælene på ham……..mens han sprang rundt og knipset bilder…..
………av bygninger, statuer, trær og blomster……..
Slik hadde det vært på den forrige ferieturen deres også……………
Likevel hadde hun vært full av forventninger ….om den Romantiske Kjæresteturen…..
……..denne gangen……..
…også……
Han kastet et blikk over skuldra og stoppet opp slik at hun nådde ham igjen…….
– Kanskje vi kan ta en tur på stranda i dag?
Hun så på ham med et spørrende blikk……
I samme øyeblikk observerte hun at han fikk et misfornøyd drag rundt munnen….
– Jeg er ikke helt i form. Jeg er sår i halsen. Jeg tror det skyldes ventilasjonsanlegget på hotellrommet.
Hun merket irritasjonen i stemmen hans………
Hadde han oppfattet henne som sutrende…..?
De fortsatte å gå……….
Hun merket at hun begynte å bli skikkelig lei av den evige traskinga!!!
Det var ikke DETTE hun hadde drømt om før turen startet………
– Han kunne like gjerne ha dratt på ferie alene……..så kunne han ha dyrket hobbien sin uten MEG på slep……..tenkte hun…..
Hun elsket å være på stranda…..
Det var noe av det mest romantiske hun kunne forestille seg…….
Svømme ut i bølgene…sammen ….og ligge hånd i hånd på stranda, eller svaberget …etterpå……
……..men hun hadde knapt nok opplevd det noen gang……
……..med noen kjæreste!
Eller……..rusle rundt i byen, hånd i hånd….
……….og få en tilfeldig forbipasserende til å ta et bilde av dem …sammen….
Slik at de kunne ha et konkret minne om at de hadde vært på kjærestetur!
Men…… HAN var tilsynelatende bare opptatt av omgivelsene………
– Det eksisterer vel knapt noe bilde av oss to….sammen….
…….var en tanke som plutselig slo henne……..
Om kvelden, etter at de hadde lagt seg, kom han med armen…….
Hun visste hva DET betød…….
– Jeg ORKER ikke………å komme ham i møte nå……tenkte hun……..
Så langt har jo ferieturen stort sett BARE vært på hans premisser!!
– Jeg er trett, sa hun…..og trakk seg unna ham……..
– Er du SUR igjen nå da! Han var amper og oppgitt i stemmen.
Plutselig veltet et ubendig sinne opp i henne!
Hun grep dyna og puta, spratt ut av senga…….
…..og kastet seg på divanen som sto rett ved siden av……..
– Nå får du f….meg gi deg! Slutt å oppføre deg så barnslig. Kom her og LEGG deg!!!!
Han slo handa i madrassen ved siden av seg – liksom for å understreke hva han mente…..
– NEI!! Jeg er ikke SEX – DOKKA di!!, nærmest skrek hun.
Hun visste ikke hvor hun tok ordet fra…..
…….men det var det hun av og til følte at hun var!
Hun holdt stand på divanen hele natta………
Dagen etter var stemningen kjølig…..
De vekslet knapt et ord. Deler av dagen gikk de hver for seg…..
Hun nektet å bli med på flere foto-safarier, så lenge han ikke var villig til å komme henne i møte på noen av HENNES ønsker…….
Sår i halsen, liksom……….
Han virket ikke mye sjuk….så lenge han fikk gjøre det HAN ville!!!
Også denne kvelden la hun seg på divanen……….
Han kommenterte det ikke….snudde bare ryggen til henne.
Midt på natta våknet hun av at hun frøs på bena….
Divanen var for kort til at det var plass til hele kroppen hennes…..
Dessuten kjente hun at hun begynte å bli stiv i ryggen……
Motstrebende krøp hun opp i dobbeltsenga og la seg ved siden av ham……..
Han tok det øyeblikkelig som et tegn på godt vær…..
De elsket………
– Forsoningselskov, tenkte hun……… da hun lå der og stirret i taket litt senere på natten….
…..mens han lå der og sov rolig…….
…..ved siden av henne.
Det var ikke første gangen…….
Noen måneder etterpå…..da forholdet var slutt, sendte hun ham et brev……..
Der skrev hun om sine lengsler, forventninger og sine såre følelser…………
……..og om hva hun EGENTLIG ønsket seg……
Hun fikk et kort og krasst svar tilbake……
Noe annet hadde hun kanskje ikke forventet….?
Kanskje hadde han tatt det som en anklage?
Det spilte egentlig ingen rolle…..
De var altfor ulike….det innså hun nå!
Likevel angret hun ikke på at hun hadde sendt brevet……
Det hadde vært klargjørende for hennes egen del…….
– Om det noen gang kommer en mann inn i mitt liv igjen…….må jeg være ærligere og tydeligere……tenkte hun.
– I stedet for bare å delta på den andres premisser….og bli forurettet og sint…….. må jeg våge å gi uttrykk for hva som er viktig for meg……
…….og hva jeg trenger for å føle meg sett og elsket!
Hvis………
Dette blomsterhjertet lagde jeg for noen år siden……..
Jeg ser nå at det er altfor “Rotete”.
Jeg skulle ha holdt meg til de røde rosene og hortensiaen……
…….og hjerteformen er uskarp……
……men jeg synes dette er et godt bilde på å være “Rotete” i følelseslivet :
“Skar je gå for Ditt hell Datt……..
…….hell Duttandei?”
Jeg husker den novellen, kjempefin . Og jeg tenker du har fått fram noe du går og tenker på, og som nok mange gjør. Og viktig å tenke over å ikke miste seg selv i starten av et forhold, men klare å være åpen for å ta i mot noe også. Som du sier, ikke sikkert man vet alt i starten, selv om man sammenlikner og tror man vet hvem den andre er utifra 3 setninger 🙂
du har nok mye å tenke over i forhold til et nytt betjenskap ja,men som du sier ,du må tørre å prøve og ikke slå alle under en og samme kamb ) for alle menn tenker ikke likt hi hi ,fortsatt lykke til
Synes det hjertet var helt nydelig jeg. Litt variasjon, forskjellinge blomster som passer sammen, litt rufsete i kanten og faktisk plass til enda flere blomster og farger. Sånn må et forhold være også. Man MÅ si ifra hvordan man vil ha det, ellers kan det nok bli som i novellen, slutt. Flotte funderinger.
Ja det er lett å ta forhastede slutninger..han som ønsket en ektefelle på sikt..det er jo det man selv også helst vil..på sikt..kanskje..det er jo bare et annet ord for å være seriøs! At man ikke er ut etter en nå og en da..men skjønner jo deg også..brent barn skyr ilden..:-) Lykke til! Du finner nok den rette uansett..
Det er ikke lett å finne en riktig match. Og når man er så store jenter som oss, så har man krav – sammenligningsgrunnlag – og ting man er redd skal gjenta seg! Du har ikke for høye krav, vi skal ikke finne oss i alt! Vi skal ha det litt på vår måte! Mange klemmer 🙂
Hei!
Ja dette husker jeg fra første gang du la det ut. Det er nok mange som kjenner seg igjen i denne novellen.
Og det hjertet passet utmerket til innlegget.
Vi lærer om oss selv og andre hele tiden. Så erfarer vi på godt og vondt.
Men vi må nok bare tørre å satse litt……… 🙂
Det er dette med å være litt mere ærlig og tydelig……… begge veier…….. 🙂 Det er ikke enkelt, men……….
Kanskje du denne gangen er ekstra sikker på hva du vil ha av et forhold, – hva er dine behov for en mann…og at det da er lettere å “sile ut”…, før du involverer seg for mye….?
Foreløpig savner jeg mest vennskap med menn, men det kan være vanskelig nok…
maiken: Jeg vet hva som er kjempeviktig for meg, men jeg skal ikke bli så bastant at jeg låser meg til mangee “ABSOLUTTER”!:D
Etdiktomdagen: Ikke enkelt, men vi klarer det om viljen tl å øve er tilstrekkelig til stede! 🙂
Margrethe: Takk! Ja litt på vår måte og litt på mennenes. Å møtes på halvveien er viktig. Jeg har vært for stri på noen felt og altfor ettergivende/funnet meg i for mye på andre felt! 🙂
natheless: Tusen takk, natheless! 🙂
fruensvilje: Nei, å sette alle i samme bås er skummelt! Je , trur je finn’n , ætter hørt! 😉
frodith: Takk! Du har så absolutt et poeng. Ikke stenge av på grunn av en bagatell,men se de store linjene! 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, det er viktig å være seriøs, og samtidig åpen for at ting kan utvikle seg på andre måter enn det man opprinnelig har tenkt! 🙂