“Nei, je er itte så redd førr å møte på ælj,……Je er mer redd førr å møte på “stygge menner”!
Jeg har aldri opplevd alvorlige, seksuelle overgrep.
Da jeg var tenåring, opplevde jeg imidlertid to ganger å møte på blottere.
Begge gangene var jeg alene.
Den ene gangen var jeg i ute i skogen.
Jeg satt på ei togrampe, og ventet på skoletoget, da jeg hørte at det knaket i en kvist bak meg.
Da jeg snudde meg, fikk jeg se en kar som ikke hadde på seg noe “nedentil”.
Han kom med buksa i neven, og gikk målbevisst nedover mot der jeg satt.
Jeg reiste meg….ville brøle til ham, men det kom bare noen ynkelige pip………
……..for jeg ble så redd!
Jeg var nemlig overbevist om at han hadde tenkt å voldta meg!
Før han kom helt ned til togrampa, hørte vi toget tute i det fjerne……..
Da fikk karen fart på seg! Jeg så bare ei kvit rumpe som forsvant mellom trærne…..
Den andre gangen var jeg på sykkeltur langs riksvei 3.
Plutselig så jeg en bil stå parkert på siden av veien, midt i en bakke.
Da jeg kom opp på siden av bilen, kom det en mann ut i veien.
Han hadde dratt buksa ned på knærne og han holdt fram “Utstyret” slik at det var godt synlig.
Jeg kan vel si det slik som at det var ei som fikk god fart på sykkelen da!!
I etterkant av denne episoden var jeg i avhør hos politiet, fordi denne karen hadde skremt flere.
Han ble tatt, og fikk en advarsel, men han hadde ikke direkte forgrepet seg på noen.
Derfor jeg tror ikke det fikk andre konsekvenser for ham.
Det skjedde jo ikke noe “verre” enn at disse mennene blottet seg, men jeg syntes det var fryktelig ekkelt.
I lang tid etterpå skvatt jeg hver gang jeg møtte på en fremmed mann……..
……hvis det ikke var noen andre i nærheten.
Jeg gikk også med steiner i lomma de gangene jeg var ute og gikk tur i skogen alene.
Om det kom en kar og dro av seg buksa foran meg……..
…….så skulle han jammen få angre, for da skulle jeg kaste stein på ham!!!
Nei, jeg er ikke så redd for å møte på elg.
Som regel forsvinner den med lange byks når den kjenner lukta av menneske…….
(Bilde fra nettet)
Det er mer ubehagelig å møte på en slik en (Synes jeg!)
(Bildet fra nettet.)
Hemsedal – saken og frifinnelsen av de tre mennene har fått mye oppmerksomhet i det siste!
Kanskje må det skje noe så ille …..og kanskje må det ropes så høyt, for at holdninger som :
“Hun har seg sjøl å takke!” gradvis skal endres!
Det er aldri voldtektsofferets egen skyld at hun/han blir voldtatt, eller seksuelt misbrukt!
Jo, vi må dessverre ta våre forholdsregler…….
…….passe på oss sjøl som best vi kan……
…….fordi det finnes gale og/eller skruppeløse personer rundt forbi…..
Men den som utfører voldtekten har ALLTID skylden for det!
Jo, det finnes eksempler på at uskyldige menn har blitt anklaget (og kanskje dømt?) for voldtekt……
….men det er nok langt flere som har fått slippe unna!
Jeg deler, for øvrig, innlegget som dattera (Pantalone blogg.no) har skrevet om voldtekt :
Personen bevisstløs? Det er fortsatt voldtekt.
Nå har jeg lyst til å smelle med dører og slå i vegger, for jeg er så sint. Jeg er sint og lei meg på vegne av jenta som i 2014 ble voldtatt av tre menn, og nå opplever etter en lang kamp at overgriperne går fri. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan det er mulig at disse mennene har blitt frikjent.
Et argument som har blitt brukt mot henne er at hun tok imot narkotika fra av voldtektsmennene. Hun var rusa og var derfor ikke i stand til å si mennene imot eller gjøre noe for å hindre det som ble gjort med henne. Det jeg ikke forstår her er hvordan det endrer det faktum at de voldtok henne. Er personen så full eller rusa at h*n ikke har begrep om hva som foregår, da skal man heller ikke ha sex med vedkommende. Dessverre har det seg slik at ikke alle har forstått dette. Jeg leste et kommetarfelt for et par dager siden hvor noen hadde skrevet at voldtekt av en bevisstløs person ikke er voldtekt, fordi personen vet ikke at h*n blir voldtatt. Når jeg hører sånn blir jeg ikke bare ildsint, men jeg lurer også på om denne tankegangen gjelder andre ting. F.eks, om jeg stjeler lommeboka til en person og h*n ikke oppdager meg mens jeg gjør det, er det da IKKE et tyveri? Har jeg lov til å stjele fra folk, så lenge ingen av dem ser meg gjøre det? Jeg tar en råsjangs og gjetter på at svaret her er “nei”.
Jeg forstår ikke hvordan noen kan argumentere for at voldtekt (eller “sex” som noen kaller det) av en bevisstløs er greit. Dette dreier seg om samtykke, hvilket er det aller første man skal ha på plass før han ligger sammen. Ikke prevensjon, ikke hvor, når eller hvordan, men om begge har lyst. Et klart, tydelig og entusiastisk “Ja” er det eneste som er godkjent. Ikke et “nja”, “kanskje” eller at vedkommende er så borte at h*n ikke har mulighet til å svare. For å gjøre det veldig enkelt:
A: er personen for full eller rusa til å svare
B: har personen sovna
eller C: er bevisstløs
er vedkommende i en tilstand hvor sex ikke er et alternativ. Ligger man med noen som faller innenfor en av disse kategoriene, da er det ikke sex. Da er det voldtekt.
Jeg ser at det er ganske mange som ikke ser alvoret i å forgripe seg på noen. Blant annet i en kronikk, skrevet av høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum, kommer han med følgende uttalelse ang. strafferammene i forb. med voldtekstsaker:«Voldtekt er jo så mangt. Det kan være en ung mann, for øvrig plettfri og med gode karrieremuligheter, som blir belønnet med dette for en kort utskeielse. Eller det kan være en ektemann som vil gjøre bruk av sine ekteskapelige rettigheter, men som overser at kona sier «nei».» Ja, for som vi alle vet er det synd på dem som voldtar. De må jo ta konsekvensene etterpå. Stakkars altså.
Nei, det er ikke synd på den som voldtar. Det har vedkommende valgt helt selv, i motsetning til den som blir voldtatt.
Nå, det å kalle voldtekt “en utskeielse” må være årets underdrivelse, og faller på ingen måte innenfor det jeg vil regne som en utskeielse. Når jeg tenker utskeielse, da tenker jeg på å kjøpe en flaske vin midt i uka, dra på kino, spise en dyr middag og lignende. Å forgripe seg på et annet menneske er ikke en utskeielse, men en forbrytelse. Man får kalle en spade for en spade.
“Ekteskapelige rettigheter”? En høyesterettsadvokat omtaler sex med ektefelle som en rettighet, enten partner vil eller ei. Vel, nå har det seg sånn at sex er ikke en plikt, og det å ha sex er ikke en menneskerett. Det er noe man må gjøre seg fortjent til gjennom tillit og respekt, og begge parter må ha lyst. Ingen har noen slags rettigheter til en annens kropp, enten det er kjæreste, samboer eller ektefelle. Å være i et parforhold innebærer ikke at man må ha sex hver gang partner vil. Man kan foreslå å ha sex, men sier partner nei, da betyr det nei.
Dette med samtykke er noe jeg har kjefta for tidligere, både her på bloggen, men også ellers. Jeg har måtte forklare voksne mennesker hva samtykke innebærer. At jeg i det hele tatt må forklare det, og det til folk som gjerne har vært seksuelt aktive i mange år, er skremmende og vitner om at vi har et alvorlig problem. Og at voldtektsforbrytere går fri til tross for en solid porsjon med bevis er rett og slett for jævlig. Tre voksne menn dopet ned og forgrep seg på en 18 år gammel jente i 2014. Senere har det kommet ut at dette er noe de har forsøkt tidligere, og likevel går de fri. Voldtekt blir ikke tatt på alvor, og de som blir utsatt for det opplever ofte å ikke bli trodd eller hørt. Sånn skal det ikke være og sånn får det ikke fortsette.
Karidansen, kjæresten (som hun har vært sammen med i noen år) hans yngste sønn + hennes yngste sønn er på lang-weekend i utlandet……
Det er den første(og siste) ferieturen der de har ungene med.
I løpet av denne turen ser Karidansen til fulle det sønnen hennes har antydet noen ganger :
At kjæresten hennes favoriserer sin egen sønn noe aldeles ENORMT…..
Jo visst har hun sett det før……
…….men hun har vært blind og forelsket……
Den rosa tåken har imidlertid lettet, og sannhetens øyeblikk har kommet……..
Gjennom hele week-enden ser hun det…..
Han kjører berg – og dalbane med SIN sønn. (Karidansen tør ikke å kjøre berg – og dalbane).
Da hennes sønn vil kjøre, og hans sønn trekker seg, blir det ingen karusell – tur………
“Han(navnet til hans sønn)ville ikke, så da sa jeg til(navnet til Karidansens sønn)at da kunne vel vi også la det være!
Det hjelper ikke at Karidansen sier at hun kan gjøre noe annet sammen med hans sønn i mens.
Han tar mange bilder av SIN sønn, og ber også sønnen om å ta bilde av SEG!
Han gir Karidansen oppmerksomhet, men overser sønnen hennes – nærmest totalt.
De gangene han snakker til ham, er det gjerne i en irettesettende tone.
Da de skal hjem, og sitter på flyplassen, tar han frem kameraet og knipser mange bilder av de to gutta som sitter ved siden av hverandre og leser i et blad sammen.
Karidansens sønn smiler til fotografen og lener seg mot kjærestens sønn……..
……på en litt sånn“Vi er kompiser”– måte.
Karidansen synes det er skikkelig koselig…….
…….og føler at dette er en fin avslutning på turen…….
…….helt til kjæresten holder kameraet foran henne og VISER henne alle bildene han har tatt………
Han har zoomet inn fjeset til SIN sønn………
……..slik at Karidansens sønn ikke har blitt med på bildene.
(Med unntak av ETT bilde der ingen av gutta ser i kameraet!)
“Sjå her – så mange artige ansiktsuttrykk denna gutten har”, smiler han fornøyd.
Karidansen kjenner på en klump i magen…….. og et voldsomt sinne!!
Er det virkelig MULIG av et voksent menneske å gjøre SÅ stor forskjell på unger??!!
“Han har nå vel god anledning til ta bilder av sønnens “festlige” ansikstuttrykk når de er sammen alene!?”, tenker hun……
Det blir aldri noen følelse av samhold på denne turen………..
Det blir “MEG og MIN sønn og DEG og DIN sønn” i stedet.
Noen uker senere tar forholdet slutt…….
Det ble altså den siste ferieturen for Karidansen og kjæresten OGSÅ!
Først lang tid etterpå innrømmet ungene mine at de var glade for at denne fyren var ute av bildet!
En gang sa sønnen min :
“De setninga han sa åt meg på de åra dekk var sammen…dom hadde fått plass på ETT A – 4 ark!”
Det verste var at det var en ganske så treffende beskrivelse av hele greia!
Så er det jo gjerne slik at vi ikke ser oss sjøl.
Kanskje gjorde JEG også forskjell???
Men – jeg følte at jeg kom ganske godt overens med hans yngste sønn.
Jeg fikk flere tegn på at han syntes at dama til pappa, alt i alt, var ganske ok……
(Sjøl om det alltid vil oppstå noe sjalusi hos unga når mor og far får kjæreste!)
En vil trolig aldri få et SÅ nært forhold til “Den andres barn” som til egne barn, og det ER fort gjort å gjøre forskjell.
(Vi er bare mennesker!)
En skal også være forsiktig med å gå veldig inn i foreldrerollen/oppdragerrollen for “Bonusbarna”…..
Det betyr ikke at noen av de voksne kan fraskrive seg ansvaret for å inkludere ALLE ungene når begge familiene er samlet!
Dette gjelder jo SÆRLIG mindreårige unger som fortsatt bor hjemme og er avhengige av foreldrenes daglige omsorg.
En kjæreste som oppfører seg slik min eks – kjæreste gjorde i denne sammenhengen……….
……..er virkelig ikke noe å satse på!!
Det er jo SLIK det bør være, enten det er en “Normal familie” eller en “Sammensatt familie”.
En følelse av samhold og fellesskap….når alle er samlet…….
