Ja, han fikk sagt det, Alf Prøysen…
En liten metafor sier mer enn tusen ord i sangen “Du ska få en dag i mårå!” De aller fleste skjønner hvordan det var på småbruket oppi Åsmarka………..
Gjennom tidene har det vært mange kvinner som har hatt mer enn full stilling på garden de giftet seg til. De skulle ha ansvaret for absolutt alt inne – med unger og husstell. Kanskje hadde de eldre, pleietrengende personer å ta seg av også. I tillegg skulle de delta i fjøsstellet.
– Har du lært deg fjøsstellet, slik at du kan avlaste mannen din i fjøset???
Dette spørsmålet fikk jeg for noen år siden. Jeg husker ikke når, men det var i alle fall mens jeg fortsatt var gift!
Nei, jeg lærte meg aldri fjøsstellet. Det hendte at jeg var med og hjalp til litt; for eksempel med foring av kalver. Jeg lærte meg imidlertid aldri fjøsstellet på en slik måte at jeg kunne steppe inn og være “avløser”.
Det var nok litt bevisst……..
Jeg hadde ikke den store interessen…… I tillegg syntes jeg at jeg hadde mer enn nok med alt det andre: Jobb utenom garden, og det meste av det som skulle gjøres i heimen. Dessuten fungerte jeg som drosjesjåfør etter hvert som unga vokste til og skulle på fritidsaktiviteter. Jeg hadde også mye ansvar i forbindelse med papirarbeidet som følger med det å drive en gard.
Det er ingen automatikk i at den som kommer som “Ungkone” på en gard skal tilpasse seg alt som er innarbeidet på garden, og omtrent utslette seg sjøl for å støtte opp under Sin Utkårede.
Den tida er forbi!!
Den “gammeldagse” bonden, som skulle sette seg ved dekket bord når han hadde kommet inn døra (og hadde satt fra seg et par uvaskede, stinkende fjøsstøvler i gangen)
…………..han er en utdøende rase………
Håper og tror jeg………..
Vi mødre har i så måte et stort ansvar. Om vi ser slike tendenser hos Odelsgutta våre, er det på tide med en alvorsprat :
– Hør HER min sønn, Brutus!
Samtidig må vi vokte oss for å oppdra sønnene våre til å bli noen umælende, forskremte dotter, som lar seg herse med av jenter som vil gå til Væpna Revolusjon så fort de har kommet til gards…….
Det finnes ingen fasit på hvordan arbeidet skal fordeles på en gard. Det som er viktig er at det blir en balanse i arbeidsfordelingen. Skal kona bidra med sin arbeidskraft i sjølve produksjonen, må det også være en noenlunde rettferdig fordeling i forhold til de øvrige oppgavene.
Da vil trolig skilsmissestatistikken endre seg……
Dette gjelder ikke bare på garder………
– Ja, bruk hæsten tel dætta, du…..
– Je er gjenne med på dyrestellet……
……..så lenge je itte blir ve’ ALT inne…
– Det viktigste er at vi SAMARBEIDER………
Nå er jeg ikke bonde, og født i en tid der mann og husarbeid var en svært sjelden kombinasjon. Men selv i disse tider er jeg forsiktig med å si at jeg faktisk liker husarbeid. Faren er jo enorm for å bli mistenkt for å være lystløgner og det som verre er. Så jeg tenker jeg lar være å si det for sikkerhets skyld 😛 Men takk for herlig innlegg som kanskje de som burde lese, dessverre ikke gjør.
dedicat: Takk. Det er ikke så nøye om de som helst burde lese det gjør det. Jeg skriver mest for å bearbeide ting- og så håper jeg andre også kan ha glede av det. VI skal ikke bygge opp fronter mellom menn og kvinner, men vi skal bidra til å sette fokus på det vi mener er uheldig, slik at kommende generasjoner kanskje kan lære seg til å leve annerledes. Gjensidig respekt er det aller viktigste.
Bra om ting er bedre på området du skriver om. Kan godt tenke meg det har vært mye urettferdighet. Jeg veit nok for lite om det området der, selv om jeg sitter med en gård i dag.
Men har opplevd skikkelig tankebrist ang. jobb og lønn, for i gjennom kvinnerollen min var det logisk med et jobbetilbud der det ikke var mulig å klare seg for lønna. For jeg var kvinne og andre kvinner hadde jobbet for den lønna…. At jeg var eneforsørger med ansvar for hjem og barn var visst nok ikke en tanke.
BforB: Den eneste måten vi kan å få til endringer på er å slutte med å finne oss i det. Det er ikke alltid enkelt å stå opp for seg sjøl når man er i en presset situasjon og føler at man må “Ta til takke.” Ingen er tjent med at det bygges opp “fronter” mellom kvinner og menn – men at det har vært en del skjevheter(som kanskje har gått begge veier) er det ingen tvil om.