Hvis jeg var en EKTE heltinne…..

 

Så ville jeg ha stilt opp der jeg så at det trengtes…….

….. helt ubetinget…..

……..uten tanke på gjengjeldelse, bifall eller berømmelse…..

Jeg ville aldri ha løyet, smisket eller prøvd å framstille noe til min egen fordel……

Jeg ville alltid ha våget å si NEI……….

…..når jeg kjente at DET var det eneste riktige…….

…..sjøl om jeg hadde visst at det ville medføre ubehag for meg……

Jeg ville ha stått støtt………..

……og VIRKELIG lyttet til det intuisjonen min fortalte meg……

…..og fryktløst framført det…….om nødvendig……

 

…………..hvis jeg var en EKTE heltinne!

 

 Enn så lenge………

…. får jeg gjøre så godt jeg er i stand til……

…..akkurat der og da…….

 

 

Den ene…..

 

Jeg slenger meg med på Frodiths fotoutfordring……sånn på tampen…….

 

….med dette bildet, som jeg bruker i headeren min. Jeg har også brukt det i et innlegg tidligere.

 

Jeg følte meg litt alene på denne tida………..Jeg skulle begynne på ungdomsskola…….

……..og det var skummelt!

Jeg var “umoderne og snål”….følte jeg….både inni og utapå!

 

Jeg gjengir også de to første versene fra en “Ræpp” jeg skrev for noen år siden……..(Har lagt dem ut før, men det gjør itt’no!)

 

Det var en gong ei jente i frå Østerdal’n,

ho var et kreativt, men engst’li og forsiktig barn,

når sant skar sies var a’ troskyldi’ og LITT naiv,

for midt i furuskogen levd’a et beskytte’ liv……

 

Ongdomsåra er for mange ei uroli’ ti’

på ongdomsskola var det rett og slett utriveli’,

for mens de andre hadde dongeri me’ trånge ben,

så gikk a’ Kari rundt me’ slengbukser tå terylene……

 

Så……på ungdomsskolen følte jeg meg veldig som….

..Den Ene……..

…..og jeg var sikkert ikke ALENE om det!!!!

 

 

Grandtante til Olea!

 

Grandtante for fjerde gang…….

…..det ble jeg i går!

Det er det tredje barnebarnet til broren min.

Hun heter Olea!

Det het også min mormor.

Jeg vet ikke om vesle Olea har fått navnet på grunn av oldemoren……

….men jeg synes det er et flott navn!

Mormor var en sterk dame!

Hun opplevde mange tøffe tak i livet sitt……….

……..men hun sto støtt……..

…….og representerte noe solid….og veldig “ordentlig”……

Sjøl om hun kunne være streng på mange vis…..

…..så kunne hun også være raus og klok!

Hun likte ikke navnet sitt…..for hun syntes det var så “Gammeldags”!

Hun var trolig oppkalt etter noen……..for det ble jo nesten alle på den tida!

Det er rart dette med navn…….

Det går i bølger…….

Da jeg var ung tenkte jeg også på Olea som et gammeldags……… og litt merkelig navn….

På dialekt har det dessuten lett for å bli til OLLea – med trykk på første stavelse!

……men nå synes jeg altså at det er et flott navn……..

…sjølsagt også fordi jeg forbinder det med mormor!! 

Dessuten er det ikke mange som heter det i dag….tror jeg!

 

 Mormor Olea og meg……. da jeg hadde mistet min første tann!

 

 

 

Stakkars musa!

 

Geriatriks har skrevet et innlegg, som handler en del om mus…….. 

Absurd musekrangel på facebook!

 

Noen har mus som kjæledyr, mens andre hater mus som pesten….

 

En gang, da jeg var nyutdannet lærer, og jobbet i Dalstroka neaforr, skjedde dette :

Jeg jobbet ved ei ganske stor grendeskole. Vi var litt plaget av at det kom mus inn i klasserommene, så vaktmesteren hadde satt opp musefeller rundt omkring.

En morgen, da jeg tok med meg noen av de yngste elevene inn i et klasserom…….

……oppdaget vi noe aldeles hjerteskjærende…….

Ei lita mus hadde gått i fella…..men bare med det ene bakbenet. Det vesle kreket pep og skrek mens hun slepte musefella etter seg.

Noen av unga begynte å gråte fordi de syntes så synd på det stakkars dyret!

Om musa hadde fått smekket der hun skulle, og hadde dødd momentant, hadde jeg ikke brydd meg noe særlig…..

…….men dette syntes jeg var vondt å se!!!!

Nå skulle jeg gjerne ha sagt at jeg var så tøff at jeg gjorde ende på lidelsene med en gang…….

…..men nei……. jeg hadde ikke lyst til å gi dødsstøtet så unga så det!

(Jeg var i begynnelsen av tjueårene da dette skjedde!)

I stedet sprang jeg etter’n Kjell Vaktmester.…….

Han skjønte at det var ALVOR, så han kom med en gang og tok med seg dyret (og fella) ut av klasserommet.

Hva som videre skjedde vet jeg ikke så mye om………

……..men jeg er rimelig sikker på at den stakkars musekroken slapp å ha det vondt særlig mye lenger……..

 

Jeg har vokst opp på gard! Jeg har også bodd på gard nesten hele mitt voksne liv.

Jeg er vant til at dyr blir avlivet…..

……..men jeg vil ikke at dyr skal lide…. noen gang i livet!

Det er det samme om det er et “usympatisk” rovdyr eller en godmodig hund!

Ja, om det så var Den Slemme Hankatten som nylig plaget kattene her på garden…..

……..så ønsker jeg ikke at den skal PINES på noen måte!!

 

Sjøl om jeg slett ikke har lyst til at den skal komme hit igjen……….

 

Husker dere musefilmen?? DENNE musa gikk det bra med…………. (Og da ble jeg lettet!)

 (Bilde fra Google)

 

“Du kan bli utnyttet herfra…og til månen!”

 

 

Jeg har tatt en del kurs innenfor det Alternative…..

Jeg har innredet et rom til massasje her hjemme, men det er lenge siden jeg la ut noe om det på nettsiden min. 

Jeg tar i mot hvis noen kontakter meg for å få massasje, men jeg gjør ikke noe aktivt for å få kunder for tida.

Det er det som kjennes riktig akkurat nå.

Jeg har også gått på skole og lært meg teknikker for å “lese”. 

Heller ikke når det gjelder “Reading” gjør jeg noe aktivt for å få kunder nå.

Alt til sin tid……

 

En gang, for et par år siden, da jeg leste en kunde over telefon, skjedde følgende :

Jeg leste henne, blant annet, på at hun hadde lett for å bli misforstått!

Og hva skjedde etter Readingen ????

Jeg oppfattet henne dithen at hun var misfornøyd!

Da slo både stoltheten og usikkerheten ned i meg……

– Hvis du ikke følte at du hadde utbytte av dette, så skal jeg ikke ha betalt, sa jeg.

Damen, som sjøl jobbet innenfor det alternative, ga meg en skikkelig lærepenge!

– Du leste meg nettopp på at jeg har lett for å bli misforstått…..og nå var det DU som misforsto meg!!

Du er kjempedyktig……og sånn må du aldri gjøre mer! Jeg oppfatter deg som et veldig snilt menneske…… som folk kan finne på å utnytte……

……herfra og til månen!

 

Jeg fikk virkelig noe å tenke på!!!

Hun ga meg en GAVEPAKKE!!!! BÅDE korrigering………… OG masse bekreftelse på at jeg egentlig DUGDE!!!

Sjølsagt opptrådte jeg uprofesjonelt……..

……..men jeg er nok veldig der at jeg ikke vil ta meg betalt hvis jeg tror at jeg ikke har gjort en god jobb!

 

Det har jo hendt at jeg har vært til Reading (eller en annen form for konsultasjon)…..og følt at jeg ikke har hatt så stort utbytte – men jeg har aldri tenkt tanken på å klage eller nekte å betale…..

Det har heller blitt slik at jeg ikke har bestilt flere timer…….

Jeg har også opplevd at jeg synes den som har lest meg har vært utrolig dyktig, og så har vedkommende sagt :

– Jeg skal ha …….kr. , men er du ikke fornøyd trenger du ikke betale noe! 

Da har JEG blitt himmelfallen!

 – Ser du ikke din egen treffsikkerhet og dyktighet….? ……. har jeg tenkt da!

 

Jeg får nok lettere tillit til den som virker litt ydmyk og forsiktig enn den som virker skråsikker og bastant på at vedkommende sitter med “fasiten”!

Samtidig er det en grense den andre veien også……altså hvis den som tar i mot meg virker VELDIG  “Unnskyld at jeg er til!……

……… og nærmest totalt uten tro på seg sjøl!

 

 

Jeg fikk lyst til å trekke et kort igjen. Denne gangen fra Indigo – kortene mine……


Beskytte seg…….

Du er sterk, men svært sensitiv! Beskytt deg mot negativitet………

 

 

 

 

Hvem har jeg rett til å HETSE og HATE…..?

 

Hmmmmm……

JO…..ALLE som stemmer på Fremskrittpartiet…….for de er ikke helt gode i hodet sitt, altså!!

Og så landbruksministeren, da………..

Hun er heeeeeelt kokkelimonke…og kan dra seg tilbake til garden hun kommer fra…. Det går nok ikke lenge før det går på trynet med hele garden….

Som man reder – så ligger man!!

 

For ikke å SNAKKE om Siv Jensen, ..som sa “Morna’ Jens!”

Sånt finnes det virkelig ikke tilgivelse for……. Hun burde hetses for det…….til Evig Tid!!

(Men om’n Jens hadde gjort det samme, så hadde det vært greit…..for han er snill og grei, han…..i motsetning til hun derre slemme, dumme teite Siv!!!!)

 Og TOPPBLOGGERNE…..dem kan jeg slenge litt dritt OM…..

………og TIL!!

De har jo slett ikke fortjent den posisjonen de har fått……… Bloggene deres er jo  SCHEMPEDÅRLIGE……

…….i alle fall sammenlignet med MIN…..

 

Også han bortskjemte, ufordragelige DUSTBIN BEAVER….HAN kan jeg hate han!

Ja – ikke at han har gjort MEG noe….men han er bare så tvers i gjennom KLYSETE……….

Hva er det som har gjort at HAN har blitt så berømt a’, lissom….????? Han EIER jo ikke talent!!!!

I tillegg så oppfører’n seg helt DUST!!!

Det MENER jeg faktisk , altså!!!!

 

Og så har vi alle de fæle nett-trollene…..

De som er heeeeelt tette i nøtta, går på Nav og tilbringer det meste av tida foran tv’en…….med røyken i kjeften  og ølboksen i handa……

(De er like alle sammen!)

 

Og alle som har MER PENGER enn meg……..

…..de som tar seg råd til flotte luksusferier, har luksushus, luskushytte og luksusbåt….

DEM kan jeg HATE!!!!!! 

De kunne ha delt med MEG kunne de – i stedet for å bruke alt på seg sjøl!!!

 

Gjett om jeg frydet meg……da jeg fikk høre at slasken over alle slasker , Judas Iskariot, endte opp som revemat…….

En gang jeg var på Pliktgudstjeneste, i forbindelse med konfirmantforberedelsene, leste nemlig  presten at villdyrene hadde gnagd på innvollene til den fæle…….

……..JuDASSEN!

DET hadd’n godt av, det!

FEIGE, USLE mannen…….

JEG  hadde hvert fall ikke forrådt Jesus……Ikke om jeg hadde blitt truet på livet….det er jeg 100% sikker på!!

 

Og da jeg så filmen om Løvenes Konge for første gang……

……var det nesten så jeg reiste meg i kino – setet av PUR henrykkelse….. da den fæle, arrete skurken “Scar” falt utfor klippen………

Og ville hankatter som jager katta mi???? De skulle vært heist opp etter halen……….minst 20 meter over bakken…..og sluppet ned igjen ned igjen,så de landet med et  brak!!!!

Bort med alle slemminger, feiginger….alle som stemmer Fremskrittspartiet….og alle som mener noe annet enn meg!

Da blir verden til et bedre sted!

I hvert fall for MEG!!!!

 

 
Den Slemme, Sleipe Scar i aksjon….Bort med ham og alle andre Slemminger.………

Så kan vi superintellektuelle, samfunnsengasjerte Snillinger (som VET hvem som bør elskes og støttes – og hvem som bør hetses og hates)……….

…..få det godt her på jorda!!!

 

Nett-troll???? JEG!!!!?? Nå får du JAGGU gi deg!!!

 

(Bildet er hentet fra Google)

 

 

Jeg er sikker på jeg hadde det i går……..

 

Som de fleste av dere vet, så har jeg fått meg progressive briller……

Med på kjøpet fikk jeg et brillehus……..

I går kveld var det søkk borte……..

Sånn ser det ut……

Jeg har altså funnet det igjen……

 

Det lå i……….

 

KJØLESKAPET!

 

 

Det var bare meg og katta her i går kveld……

……..så jeg har en VISS ANELSE om hvem som har gjort det!!!

 

 

 

Noen ganger savner jeg…….

 

………å ha en veldig god venninne som bor litt nærmere.

Mine få VELDIG nære venninner bor et stykke unna……….

Da blir det helst telefonen som blir “møtepunktet”.

I går pratet jeg med en av disse venninnene…..og samtalen varte i over to timer……..

Vi bobler over og går aldri tomme for noe å prate om!

Vi snakket, blant annet, om at det hadde vært veldig koselig om vi hadde bodd litt nærmere hverandre.

 

Visst finnes det personer jeg kan finne på ting sammen med……..

…….men det er ikke så mange jeg har denne VIRKELIG gode venninnekjemien med…..

…….og i forhold til dette har jeg blitt ganske selektiv.

Jeg har bevisst valgt bort personer fra livet mitt de senere årene……..

…..jeg har også blitt valgt bort….

……for noen ganger finner man ut at man har fullført løpet…….og gitt hverandre det man skal….

……..på godt og vondt!

Slik er det bare!!

 

Det er ikke viktig for meg å ha noen å “henge med” støtt og stadig. Da får jeg fort klaustrofobi…….!

Det er mer det å ha denne vissheten om at det er mulig å gjøre noe sammen på sparket i blant. 

 

Så………….. innimellom kjenner jeg på at det hadde vært koselig å ha ei eller to veldig gode venninner (som jeg kan snakke om nesten ALT med!)

…….her i nærheten…….

Noen som jeg kunne gå tur sammen med….

….invitere/gå på besøk til…

….dra på kino sammen med….

 

Kanskje en eller to ganger i måneden……..

….i stedet for bare tre-fire ganger i året………

Nå har jeg jo planer om å flytte på meg snart…….

Kanskje det er riktig at jeg ikke har nære venninner rett i nærheten nå?

Det er en løsrivelsesprosess……. og bud om noe nytt….på ALLE plan!

 

 

Eva og Frodith har blitt gode bloggvenninner……. og jeg har møtt dem begge to…..

…….men de bor såpass langt unna at det ikke kan bli et  :“Skal vi møtes og finne på noe i kveld?” – venninneforhold.

….men det er et veldig koselig å ha blitt kjent med dem likevel!

 

 

Karidansen, en Vidunderlig Kvinne? (Om ROS/ANERKJENNELSE)

 

 – Kari, du er en vidunderlig kvinne!

Det var det han sa…..en av psykologene jeg gikk hos……

Jeg satt der og snakket depresjonsprat, sutret, gråt …………og forbannet alt og alle……..

Da smilte han sitt milde smil, kikket på meg (med et ømt blikk bak brilleglassene) og sa at jeg var vidunderlig……..

Jeg trodde ikke på ham……..

Joda, det gjorde godt for egoet mitt i noen sekunder……… men DET gikk fort over…..

Jeg sluttet hos psykologen etter fire – fem ganger. Jeg ble ikke noe bedre av å sitte å sutre…..

…….og få høre hvor vidunderlig jeg var……

……….eller bli “Forstått i hjel” !

 

Harald Eia har skrevet en kronikk der han innrømmer at det betyr mye mer for ham å få anerkjennelse fra menn enn fra kvinner……

Jeg har ikke så mye til overs for humoren til Harald Eia…….

…….men jeg synes han var litt modig nå!

Det er en ærlig sak å innrømme det som virker ganske åpenlyst…….

………menn søker først og fremst anerkjennelse hos……. andre menn……(?)

Det å være “En av gutta” og få et klapp på skuldra av sitt eget kjønn………det er viktig for mange menn. (Virker det som!)

 

Linn Skåber har gitt Harald Eia svar på tiltale. (Hun var nevnt i kronikken hans  – som en av Norges morsomste kvinner.)

Hun skriver at hun fort fikk metta si av miljøet i NRK….der hun følte at “menn siklet på menn”.……

Hun fant sine mannlige venner og kolleger i et annet miljø. (Lompelandslaget) DER følte hun seg likeverdig og akseptert.

 

En gang jeg var ute på skitur med en kjæreste, møtte vi på en mannlig bekjent av ham………

Etter den sedvanlige “Jasså, gitt!” og “Hei på deg” + dulting i magen og klapp på skuldra, begynte de å prate………

Den fremmede verdiget meg knapt et blikk – og de to pratet sammen uten at jeg syntes jeg kunne “Trenge meg på” og gjøre et forsøk på å delta i samtalen…..

Etter en stund sa jeg at jeg ville gå videre. Han var mye flinkere til å gå på ski enn meg, så jeg regnet med at han ville nå meg igjen……

(Nei, jeg synes ikke jeg var mer uhøflig enn de to kara!)

Jeg tok det med ro – og gikk ikke fortere enn at jeg holdt varmen…..

Langt om lenge kom det en svett, pesende kar etter meg……….

Og nå skjedde det noe rart!

Han begynte å beklage seg over Den Håpløse Tosken…….. som han slett ikke kunne fordra!!

Han mente nemlig at fyren var en smålig og gjerrig person som var fæl til å trekke veksler på andre……

 

 Hvorfor “Bukke og skrape” , bruke tid på ………og liksom være så “kompis” med en du egentlig ikke kan fordra…….

…….og som du i tillegg baktaler etter noter så fort han har snudd ryggen til???

 

Hadde han vært like “Liksom-Kompis” om personen hadde vært kvinne??

Jeg vet ikke…..men jeg tviler…….

 

Jeg har noen få, mannlige “venner” på facebook……..

Jeg har også noen få mannlige “venner” på bloggen…….

Om noen av mine mannlige “venner” skriver noe jeg synes er bra, (Eller noe jeg er uenig i for den sak skyld) trykker jeg ofte “Like”, eller skriver en kommentar.

Det samme gjør jeg sjølsagt også overfor mine kvinnelige “venner”!

Det er svært sjelden at menn “Liker” eller kommenterer noe av det jeg skriver…….

Det finnes imidlertid noen unntak. Da dreier det seg gjerne om godt voksne menn på 60 +.

 

Er det slik for oss kvinner også????

Er vi mest opptatt av å få anerkjennelse fra vårt eget kjønn…….???

 

For min egen del er jeg litt usikker……..

Jeg kjenner at jeg legger ekstra merke til det når jeg får en kommentar eller et “Like” fra en mann……….

……..men jeg tror det har å gjøre med at jeg sjelden får det……..

 

Ellers tenker jeg at vi kanskje ikke skal være så opptatt av KJØNN…..men av MENNESKER!!

 

Jeg setter kanskje ALLER mest pris på å få ros/anerkjennelse av personer som også tør å gi meg konstruktiv kritikk eller si at de er uenige med meg…….

Når jeg føler at noen bare “jatter ” med og skryter uhemmet av meg….uten noen gang å komme med egne synspunkter………..

………så kan jeg føle at det bare er tomt prat……

 

Med dette mener jeg IKKE vanlige kommentarer og et “Klapp på skuldra” her på bloggen……..

…..for DET handler ( med noen unntak) om å vise at man SER hverandre og er villig til å bruke tid på å lese andres innlegg……

….i stedet for BARE å være opptatt av seg og sitt…..

 

Denne utvekslingen er en form for relasjonsbygging!

 

 

 

Novelle : Forventninger…….

 

Hun begynte å bli tung i bena der hun gikk…..

Turen hadde vart i flere timer…….

Han hadde løpt noen meter foran henne hele veien – på sin evige jakt etter nye fotoobjekt……

Slik hadde det vært helt siden de kom fram til den Syd-Europeiske byen……… som ble deres reisemål………

Dette var den tredje dagen hun tuslet i hælene på ham……..mens han sprang rundt og knipset bilder…..

………av bygninger, statuer, trær og blomster……..

Slik hadde det vært på den forrige ferieturen deres også……………

Likevel hadde hun vært full av forventninger ….om den Romantiske Kjæresteturen…..

……..denne gangen……..

…også……

Han kastet et blikk over skuldra og stoppet opp slik at hun nådde ham igjen…….

– Kanskje vi kan ta en tur på stranda i dag?

Hun så på ham med et spørrende blikk……

I samme øyeblikk observerte hun at han fikk et misfornøyd drag rundt munnen….

– Jeg er ikke helt i form.  Jeg er sår i halsen. Jeg tror det skyldes ventilasjonsanlegget på hotellrommet.

Hun merket irritasjonen i stemmen hans………

Hadde han oppfattet henne som sutrende…..?

De fortsatte å gå……….

Hun merket at hun begynte å bli skikkelig lei av den evige traskinga!!!

Det var ikke DETTE hun hadde drømt om før turen startet………

– Han kunne like gjerne ha dratt på ferie alene……..så kunne han ha dyrket hobbien sin uten MEG på slep……..tenkte hun…..

Hun elsket å være på stranda…..

Det var noe av det mest romantiske hun kunne forestille seg…….

Svømme ut i bølgene…sammen ….og ligge hånd i hånd på stranda, eller svaberget …etterpå……

……..men hun hadde knapt nok opplevd det noen gang……

……med noen kjæreste!

Eller……..rusle rundt i byen, hånd i hånd….

……….og få en tilfedlig forbipasserende til å ta et bilde av dem …sammen….

Slik at de kunne ha et konkret minne om at de hadde vært på kjærestetur!

Men HAN var tilsynelatende bare opptatt av omgivelsene………

– Det eksisterer vel knapt noe bilde av oss to….sammen….

…….var en tanke som plutselig slo henne……..

Om kvelden, etter at de hadde lagt seg, kom han med armen…….

Hun visste hva DET betød…….

– Jeg ORKER ikke………å komme ham i møte nå……tenkte hun……..

Så langt har jo ferieturen stort sett BARE vært på hans premisser!!

– Jeg er trett, sa hun…..og trakk seg unna ham……..

– Er du SUR igjen nå da! Han var amper og oppgitt i stemmen.

Plutselig veltet et ubendig sinne opp i henne!

Hun grep dyna og puta, spratt ut av senga…….

…..og kastet seg på divanen som sto rett ved siden av……..

 

– Nå får du f….meg gi deg! Slutt å oppføre deg så barnslig. Kom her og LEGG deg!!!!

Han slo handa i madrassen ved siden av seg – liksom for å understreke hva han mente…..

– NEI – jeg er ikke SEX – DOKKA di!!, nærmest skrek hun.

Hun visste ikke hvor hun tok ordet fra…..

…….men det var det hun av og til følte at hun var!

Hun holdt stand på divanen hele natta………

Dagen etter var stemningen kjølig…..

De vekslet knapt et ord. Deler av dagen gikk de hver for seg…..

Hun nektet å bli med på flere foto-safarier, så lenge han ikke var villig til å komme henne i møte på noen av HENNES ønsker…….

Sår i halsen, liksom……….

Han virket ikke mye sjuk….så lenge han fikk gjøre det HAN ville!!!

Også denne kvelden la hun seg på divanen……….

Han kommenterte det ikke….snudde bare ryggen til henne.

Midt på natta våknet hun av at hun frøs på bena….

Divanen var for kort til at det var plass til hele kroppen hennes…..

Dessuten kjente hun at hun begynte å bli stiv i ryggen……

Motstrebende krøp hun opp i senga og la seg ved siden av ham……..

 

Han tok det øyeblikkelig som et tegn på godt vær…..

De elsket………

– Forsoningselskov, tenkte hun……… da hun lå der og stirret i taket  litt senere på natten….

….mens han lå der og snorket høylytt…….

…..ved siden av henne.

Det var ikke første gangen…….

Noen måneder etterpå…..da forholdet var slutt, sendte hun ham et brev……..

Der skrev hun om sine lengsler, forventninger og sine såre følelser…….om hva hun EGENTLIG ønsket seg….

Hun fikk et kort og krasst svar tilbake……

Noe annet hadde hun kanskje ikke forventet….?

Kanskje hadde han tatt det som en anklage?

Det spilte egentlig ingen rolle…..

De var altfor ulike….det innså hun nå!

Likevel angret hun ikke på at hun hadde sendt brevet……

Det hadde vært klargjørende for hennes egen del…….

– Om det noen gang kommer en mann inn i mitt liv igjen…….må jeg være ærligere og tydeligere……tenkte hun.

– I stedet for bare å delta på den andres premisser….og bli forurettet og sint…….. må jeg våge å gi uttrykk for hva som er viktig for meg……

…….og hva jeg trenger for å føle meg sett og elsket!

Hvis………