Barnevakt åt “Bæssmor – ongen”!

 

Ja, nå er jeg jo ikke Bestemor på ornt’li , da……..

……men jeg er Bestemor Light til Hero (Golden Retriever) Millie/Pus (Katt av arten “Frekk som F…” )

 

OG…………………

 


Denna karen……

Marvin med Midtskill!

 

 Marvin bor egentlig hos Bestefar Light.….

…..men nå i helga er han her…….

….fordi han hadde blitt så mye alene hjemme hos “Bestefar” hvis han skulle ha vært der.

 

Marvin har vært dessuten vært sjuk……

Han fikk en infeksjon i nesa, som gjorde at han ble veldig tungpustet.

På mandag var Marvin hos dyrlegen….. han fikk sprøyte, og antibiotikakur.

Han fikk dessuten SKRYT……….

……for sin sterke personlighet!!

Så nå er Bestemor litt stolt, altså!


– Morn – morn – morn, jeg heter Marvin…..Morn – morn – morn, hva heter DU???

 

Nå er det ikke mye snørrbrems under nesa lenger, ser dere vel???

Marvin er mye bedre nå, men han skal til kontroll på mandag!

 

Det er imidlertid NOEN her i huset som er ustyrtelig nysgjerrig nå……..

 


Etter at jeg hadde tatt dette bildet, flyttet Junior og jeg buret litt lenger vekk fra bordet…….

 

…..men Anastasia gir ikke opp så lett…….


– Skal jeg hoppe???? (Hun prøvde, men stolen holdt på å velte da hun tok sats, og katta deiset i gulvet……)

 

FORSMEDELIG!!!!!

 

Men SÅÅÅÅÅÅ…..

 

KLARTE DET!!!!!!

– Skal vi leke katt og…..

……marsvin-leken?????

 

Mjøsa har tatt dyne på!

 

Det hadde den i alle fall på formiddagen i går!

Ikke ofte å se at hele Mjøsa er dekket av “skyer” på denne måten.

Noen ganger ser jeg bare rett inn i et tåkehav, men her var det blå himmel…….

……..og Mjøsa og Brumunddal sentrum lå gjemt under dyna!

 

På en dag som i dag er det lett å føle på hat…………

Hvorfor???

Jeg kan kjenne på frykt og sinne………..og det er et lite barn inne i meg som roper : “Bort med alle slemminger i verden!”

…..men så enkelt er det ikke……….

…..det bor mange rare mekanismer i oss mennesker…….

…..og ondskapen og hatet i oss kan dukke opp……..

……fortere enn vi aner……

 

“Ikke si no’ til dattera mi!!”

 

Det er alltid en hårfin balansegang………

…..hva er riktig å dele…..på en blogg??

Forholdet jeg refererer til nedenfor er over for flere år siden……..

Jeg har ingen kontakt med ham og hans familie – eller vennekrets………

Dessuten føler jeg ikke at det jeg skriver om her er noe som sverter ham…….og det er heller ikke hensikten……. 

…..men det er en problemstilling som flere som har “Blitt forelsket på Gamle’ da’a”  sikkert kan kjenne seg igjen i!

 

Karidansen har nettopp kommet på helgebesøk til kjæresten…….

Han smiler lurt……han har en overraskelse til henne!!!

Det viser seg at han har kjøpt ei fin ytterjakke.

Det er ei jakke som ny ville ha kostet flere tusen, men han har fått tak i ei brukt jakke til sterkt redusert pris.

Jakka ser helt ny ut;  Karidansen blir glad og takker pent……..(Klem og suss!!)

Men så…. :

– Ikke si noe til ……(datteras navn)  for da vil HUN også ha jakke…… sier han plutselig…..

Da blir det ikke så stas med jakka lenger………

Karidansen sier ikke noe der og da (slik hun dessverre har for vane)…..men i forbindelse med en krangel noen uker senere……så gir hun uttrykk for at hun ble sår over denne bemerkningen…..

Det har han ingen forståelse for………. Han synes hun er SÆR……

 

Sær eller ikke…..

I dette tilfellet dreide det seg om ei voksen datter som hadde flyttet ut av barndomshjemmet. Da dette skjedde, var hun i full jobb.

Slik sett hadde han ikke lenger forsørgeransvar for henne – og han og jeg skulle ikke behøve “Å stå til rette” for henne.

Jeg tenkte aldri på at jeg måtte kjøpe gave til noen av unga mine samtidig med at jeg kjøpte gave til ham.

Selvfølgelig prioriterte jeg de mindreårige unga, og deres grunnleggende, materielle behov foran hans…….

…….men ellers mente jeg at jeg sto ganske fritt!

 

Jeg følte mange ganger at dattera hans og jeg ble konkurrenter – på mer enn en måte……og det ble en slags sjalusi begge veier…..

(Tror jeg, men jeg snakket aldri med dattera om det!)

…..og det var hovedsakelig hans holdning og hans ansvar at det ble slik.

Han var ikke i stand til å sette foten ned…….

……før det gikk helt over stokk og stein!

Dattera kunne, som regel, snurre ham rundt lillefingeren……uten problemer!

Det lå nok mye skyldfølelse og frykt bak –  at han sjelden klarte å si nei…..

Etter en skilsmisse blir det fort slik – for det er også veldig sårt for unga når det blir brudd mellom foreldrene.

Unga kan i tillegg komme i en slags lojalitetsknipe når mor og far knapt nok er på talefot…….

……og slik var det nok i dette tilfellet.

Det kan også medføre at unga får en slags makt over foreldrene, fordi det blir en konkurranse om å være “Den Gjeveste” forelderen.

“Hvis jeg ikke får viljen min hos deg –  blir jeg jenta til mor i stedet!”

Det blir ikke sagt i rene ord…..men det er en reell trussel som ligger der………som riset bak speilet!

 

Jeg kunne nok også la unga får styre litt for mye her…..men jeg begynte etter hvert å sette tydeligere grenser på at jeg ikke BARE var mor………

……..men også et voksent menneske med egne følelser og behov!

 For meg var det lettere, for eksen og jeg har vært på talefot hele tida!

Jeg sa, etter hvert, klart i fra at jeg ville ha NOEN helger helt alene med kjæresten –  når det var praktisk mulig.

Hvordan skal man ellers bli kjent –  når man kun har mulighet til å treffes alene  – maks to helger i måneden??

Voksne unger skal tåle at de ikke kommer først bestandig……

Det gjelder også yngre unger, som fortsatt bor hjemme……… men på en litt annen måte.

 

Det vil alltid kunne oppstå sjalusi når mor eller far får seg ny kjæreste…….

……og man skal absolutt ta hensyn! Man skal gå forsiktig fram – være bevisst på at man ikke “invaderer” kjæresten og hans/hennes familie i tide og utide…..

Det gjelder særlig i begynnelsen av forholdet….men også senere!

Så kan man lettere sette grenser for hva man godtar den andre veien – slik at man heller ikke lar seg utnytte/ bli tråkket på av kjærestens barn….

…….fordi man så gjerne vil få “innpass” og bli “likt”!

 

Det er også viktig at begge partene i et slikt forhold viser vilje til å beskytte det…..

……gjennom å markere at man INNIMELLOM  setter kjæresten og kjæresteforholdet på en klar første plass!

 

Klarer man ikke den balansegangen , så blir det vanskelig å få det nye forholdet til å fungere!

Alle har behov for å være “På førsteplass”……..og føle seg prioritert i blant……

……….uansett hvor gammel man er!!

 

Det er ingen selvfølge at voksne, utflyttede unger skal komme og gå hjemme hos foreldrene – akkurat som det passer dem!

Dette gjelder kanskje særlig når mor eller far er etablert i nye forhold/har kjæreste.

En liten telefon….eller at man i alle fall ringer på døra og venter på livstegn før man går inn…… 

…..for å vise respekt for privatlivet….

……det er en god regel!

 

 

For meg er det viktig å se at en mann har omsorg for unga sine….at han BRYR seg!

Men det å være tydelig – og å kunne si nei – er også en måte å bry seg på.

Ettergivenhet, som er basert på frykt, er ikke det samme som kjærlighet!

Det gjelder i alle relasjoner……

 


Har fortsatt jakka, jeg…….Den er både praktisk og fin!

Et spesielt bilde…..(Fotoutfording nr. 5)

 

Dette bildet betyr noe spesielt for meg………

Det henger ikke fremme nå….men jeg skal finne en fin plass til det i mitt fremtidige hjem……..

 

Det ble tatt på dåpsdagen min……..

Vi var en familie på fem.…….

Neste sommer er det 30 år siden far døde.

Dette er faktisk det eneste bildet jeg har klart å oppdrive av alle oss fem samlet – uten at det er med noen andre på bildet!

Jeg lånte det av mor, og fikk kopiert og forstørret det!

Vi tenker jo ikke sånn – at vi skal ta bilder av alle samlet – sånn i tilfelle…..

Ikke SKAL vi tenke slik heller….

Jeg hadde en kassett med et lydopptak der far snakker med ett av barnebarna…….

….hvor den har blitt av , det vet jeg ikke…….

….og det er synd…..

Det hadde vært moro å ha det lydopptaket og spilt det for MINE unger, så kunne de ha hørt stemmen til morfar….

…..han hadde en ganske dyp, melodiøs stemme – og en flott sangstemme også!

 

Her er altså mitt bidrag til fotoutfording nr 5.

 

Takk for påfunnet, Frodith! 

 

 

Ei å komme hjem til…….og omsorgsfella……

 

Jeg har hørt en del menn si akkurat dette…..At de vil ha “Ei å komme hjem til!”

Jeg har også hørt noen av de mannlige bøndene i “Jakten på Kjærligheten” si det –  når programlederen har spurt dem om hva de ønsker/forventer……

 

I steinalderen var mennene ute på jakt og fiske , mens kvinnene samlet planteføde og passet bålet……. og hjemmet.

Menn har også dratt på vikingtokt og reist til sjøs…..

Det er menn som først blir utkalt til å delta i krig…..

…..mens kvinnene har blitt hjemme….og “Holdt familien sammen”:

 

I nyere tid har fangst og fiske blitt erstattet av jobb og lønnsinntekt.

Jakt og fiske er nå mer en hobby enn en helt nødvendig matauk……

 

Og så endrer mønsteret seg…….

For nå er kvinnene også på “jakt”….

Skal begge “jakte”, må begge også “samle” og stulle og stelle…..

 

Hos yngre par tror jeg at denne arbeidsfordelingen har begynt å gå seg til…….

……men for min generasjon, og for de som er eldre enn meg henger det mye igjen av det gamle kjønnsrollemønsteret!

 

Jeg har gått i “Omsorgsfella” så det holder. Det var jo mor som tok seg av det aller meste av det huslige; og også det praktiske med oss unga da jeg var lita……..

Og hun har vært min “rollemodell”!

Og han jeg var gift med – var jo også vant til at arbeidsfordelinga var slik……kona inne og mannen ute.

…….men mødrene våre hadde ikke jobb utenom heimen….I TILLEGG.

De hadde jo en mer tungvint husmorhverdag, med færre tekniske hjelpemidler…..

…….. men de slapp å gå så mye etter klokka, og de hadde flere timer disponible til å gjøre husarbeid.

 

For meg skar det seg…..når jeg skulle ha bort i mot full stilling utenfor hjemmet , det aller meste av husarbeidet  – i tillegg til at hovedbiten av den daglige oppfølginga med unga falt på meg…

Jeg ble sjuk…..

…..skikkelig sjuk……

…..i mange år!!

I de travleste årene var eneste tida på døgnet jeg hadde alene…………….. den tida jeg satt i bilen og kjørte til og fra jobb……

Ellers var det fullt kjør hele dagen! Jeg hadde ikke tid og overskudd til å gjøre noe på egenhånd…….

……..altså bare være…..

……..a’ Kari!

 

Nå var det jo en del andre belastninger, som helt klart gjorde sitt til at jeg “stupte” (flere ganger) – men man tåler ikke så mye ekstra når strikken er tøyd langt i fra før!

 

Jeg har hørt om flere tilfeller der godt voksne mennesker har vært kjærester i noen år…..og så har mannen stilt ultimatum :

– Enten flytter vi sammen, ellers så er det slutt !

 I noen tilfeller har det blitt samboerforhold ut av det – i andre tilfeller har dama nektet!

Jeg har også opplevd at menn har begynt å antyde samboerskap – sjøl om jeg har sagt det helt fra starten – at jeg er skeptisk!

Etter en stund har det gått opp for meg at den som har gitt uttrykk for at det er greit å bo hver for seg…….innerst inne har tenkt :

“Hun skifter nok mening etter hvert!….

……….og da blir det vanskelig!

Et samboerforhold som har startet med en “trussel”- har ikke fått den beste starten…..

………..tenker jeg!

 

Hvorfor er det menn som tilsynelatende er de ivrigste på å flytte sammen med kjæresten………på sine eldre dager?

Jeg tror det henger sammen med dette – at mange eldre menn vokste opp med en mor som var “Husmor”……

…..og det ER jo unektelig koselig å ha ei “Mor” som kan stulle å stelle for seg…….(Det synes jo vi jenter også!)

…..men så vil ikke vi damene……

Vi vil ikke bare være “Ei å komme hjem til!”….

Vi vil, i større utstrekning, ha vårt eget, og føle oss fri……

Hvorfor??

Fordi vi ser at fordelene med å ha en “gammeldags” kar som “Vil ha ei å komme hjem til”……

………er færre enn….

………ulempene!

 

(Ja, jeg har skrevet om dette før – med en litt annen vinkling!)

 


Jeg like å pynte….tenne lys……. og lage god mat………

…..det er den “Morsomste” delen av “Husarbeidet”!


Dagens “Husmorgjerning” ….

Bare koselig…….for nå har jeg tid!!

 

 

 

Fotoutfording 4….Garden min…

 

Ja, enn så lenge så er den det, men til nyttår er det en ny generasjon som skal ta over!

I trappeoppgangen til andre etasje henger det noen flyfoto av garden i ulike epoker.


Dette bildet er fra rundt 1950. Kårboligen (det hvite huset) ble satt opp i 1949, og den er ganske ny på dette bildet.


Dette bildet er fra rundt 1960. Den nye driftsbygningen sto ferdig i 1960. Gardsveien er flyttet.


Dette bildet er fra rundt 1970. Det gamle hovedhuset ble revet og det nye(Det brune huset lengst til høyre) ble bygget i 1968/69).

Mange vil si at det var fælt at det gamle hovedhuset ble revet. I dag ville det trolig heller ha blitt restaurert….

………men det hadde nok blitt en svært omfattende og dyr prosess.

Nå er det som det er!! Huset er praktisk, men ikke et “typisk våningshus” på en gard.

Jeg er nok svak for en noe mer gammeldags stil, og jeg tror de unge også har lyst til å sette et mer gammeldags preg på huset utvendig…….

……når de får tid og råd.

Det er ikke nødvendigvis så drastiske grep som skal til for å få til en mer nostalgisk fasade på huset……….

…..men Karidansen skal ikke blande seg opp i det!

HUN skal jo finne sitt eget “Drømmested” !


Dette bildet er fra rundt 1980. Det har ikke skjedd så store, utvendige endringer siden den gangen. En del av trærne på tunet er borte.

 

Min svigerfar(som jeg så vidt rakk å hilse på før han døde) var en veldig nevenyttig og praktisk anlagt kar. 

Å bygge tre nye bygninger på en gard i løpet av en 20-årsperiode – har sin pris…….

…..både menneskelig og økonomisk.

Han mistet dessuten kona si i 1973, og satt igjen med fem unger i alderen 4-16 år…….

 

Det har altså vært mange tøffe tak her………… på mer enn EN måte, ……….

……..men garden er fortsatt i familien!

 

Jeg er veldig glad for at det har blitt slik, sjøl om jeg har hatt mine tunge stunder underveis!

 

Så –  dette var min “løsning”på utfordringa til Frodith :

Bilder av garden jeg bor på……

………. i fire tidsepoker!

 

Om å skravle høyt med seg sjøl….

 

Jeg har alltid pratet mye med meg sjøl…..inne i hodet mitt!

I det siste har jeg stadig oftere tatt meg i å prate HØYT med meg sjøl…….

Jeg kan ha lange diskusjoner……for og i mot…..både det ene og det andre….

Jeg analyserer….og reflekterer……..

 

Noen ganger “diskuterer” jeg med en annen person……

…………..det er bare det at den andre personen ikke er til stede – rent fysisk!!

Det er sikkert bra at jeg ikke bor i blokk…..for da hadde naboene kanskje hørt meg……..

 

….og da KAN det jo hende at noen hadde sendt en aldri så liten bekymringsmelding.….

…. til ett eller annet sted!

Disse “samtalene” er ganske oppklarende….. Jeg får ryddet opp i veldig mye synes jeg – både når det gjelder fortid og nåtid……

…….kanskje faktisk også når det gjelder FRAMTIDA?????

Dessuten blir jeg ikke distrahert av brysomme kommentarer fra Den Andre…….

……altså den som jeg liksom “diskuterer” med!

 

Jeg liker å ha litt styring på svarene…….

 

….hvis du skjønner???

 

Jeg snakket nylig med en venninne om det….

…..og så viste det seg at det hendte.………

……at hun gjorde akkurat det samme!

 

DA ble jeg lettet, altså….!

……for det betyr jo at jeg kjenner i alle fall minst EN person som er (nesten) like “rar” som meg!!!

 

 
Karidansen diskuterer med seg sjøl…..!

 

 

TRE…

 Frodiths fotoutfording , dag TRE…… 

Frodiths egen, vakre tolkning finner du : HER

 

Litt personlig i dag……..men jeg deler det lell…….


Nybakt mor for første gang! (Til en gutt!) Han er snart 26 år nå…… Altså like gammel som jeg var da han ble født!

Han klorte seg så fælt i fjeset, at barnepleierskene på sjukehuset lagde votter til ham!

 


Nybakt mor for andre gang…… (Jenta i flokken) Hun er 23 år nå!


Nybakt mor for tredje gang…… (Til ham som jeg pleier å kalle “Junior”) Han er 16 år nå!

 

Alle gode ting er TRE……….

 

 

Om å få dekket et “kosebehov”…….

 

I utgangspunktet er jeg ikke så veldig kosete av meg………

Eller kanskje det er livet som har gjort meg slik……?

Litt reservert og tilbakeholden –  særlig med hensyn til fysisk kontakt………..

For jeg var en VELDIG kosete unge…..som svært gjerne satt på fanget. 


Karidansen var ei skikkelig kosejente………

 

Når jeg har hatt kjæreste, har jeg vært ganske kosete.

Da mener jeg ikke først og fremst sengekosen……….

…. men minst like mye armkrok – kosen………og de ømme kjærtegnene som viser at : “Jeg bryr meg om deg fordi du er den du er!”

Denne “kravløse” formen for kos er viktigst for meg!

Ei hand å holde i…….

 

Nå har jeg ingen å kose med på den måten……..

…….MEN jeg har DENNE frøkna :


Klø meg litt på magan, a’!!

 

Hun sier klart i fra om hun ikke vil bli kost med…..og hun er ikke langsint om jeg avviser henne……

…..så vi har et veldig greit “Forhold” ….kan man si!

Jeg ELSKER å begrave fjeset i den silkemjuke pelsen…..kose med henne ……..

….og si til henne at hun er Verdens Beste Pus !!!!

 

Nei, et dyr kan ikke ERSTATTE menneskelig kontakt…………

……..men å kose med og kjærtegne et dyr har noe av den samme effekten som å ha fysisk kontakt med et annet menneske!

 

Det sies at fysisk berøring er viktig og helsefremmende………

Det tror jeg på!

 

For en tid siden satt jeg noen timer hos et menneske som var døende.

Da så jeg hvor viktig det var for vedkommende å bli tatt på………

 

Ei varsom hånd på ryggen…..en klem…….

…….kan bety mer enn tusen ord i en slik sammenheng!