Ett av forslagene går ut på at det fra 2016 skal bli slik at den som overdrar garden til ett av barna…… skal betale 25% skatt av overskuddet, altså differansen mellom den prisen man i sin tid ga for eiendommen – og den prisen garden selges for i dag!
Jeg ønsker å gi neste generasjon et godt utgangspunkt, samtidig som jeg skal føle at jeg kommer greit ut av det for min egen del. Jeg har tenkt å flytte fra garden og kjøpe meg en bolig et annet sted. Jeg har derfor ikke tenkt å sitte her som “Kårkjerring” i mange år framover.
Jeg kjøpte denne garden i 1993 til en relativt gunstig pris – på grunn av svært spesielle omstendigheter.
Skulle jeg ha ganget opp prisen jeg ga den gang – til dagens prisnivå – (sammenlignet med f. eks boligprisene for øvrig) – så hadde de unge måttet slite VELDIG tungt…..om de i det hele tatt hadde klart det.
I følge forslaget skal man IKKE betale denne “Straffeskatten” dersom man selger garden på det åpne markedet! (I hvert fall slik jeg har forstått det!)
Grunnen til dette skal visstnok være at man ønsker å gjøre det lettere for Hvermannsen å få kjøpt seg en gard!!
SÅ : Hvis man selger garden på det åpne markedet, slipper man “Åsetesfradraget” på 25%
(som man er pliktig til å gi dersom man overdrar til en av de odelsberettigede.)
Hvis det nye forslaget trer i kraft, slipper man i tillegg å betale 25% av “overskuddet” til statskassa……….. hvis man altså velger å selge til fremmede.
Hadde jeg vært VELDIG glad i penger, så vet jeg jammen hva jeg hadde valgt!!
Det er ikke gitt at man har interesse for gardsdrift fordi om man har vokst opp på gard.
Dersom ingen av de odelsberettigede er interesserte i å ta over, synes jeg det eneste riktige er at de skriver fra seg odelen, slik at den som skal selge kan får en best mulig pris på det åpne markedet!
I andre tilfelle – slik som hos oss – er det slik at den som har best odel har vært fast bestemt på å ta over garden siden han var 17-18 år.
Han har stor interesse for gardsdrift og holder seg godt orientert om det som foregår i landbruket!
Han har også en samboer som deler denne interessen.
Denne garden holdt på å bli solgt på tvangsauksjon i 1993.
To år før den tid ble det forsøkt et såkalt “Frivillig salg”.
Da kom det mange ulike individer på visning her……..
Det var spesielt etttilfelle jeg sent vil glemme……..
Oppover gutua kommer det en sportsbil….med taket nede…..
Inni bilen sitter Herr og Fru Upperclass og deres bedårende datter………Det viser seg at de kommer fra beste vestkant i hovedstaden…..
(JA – jeg stigmatiserer, og det er HELT bevisst!!!!!) I denne situasjonen var jeg dessuten uendelig sårbar, og jeg så nok på de som kom hit på visninger som “Fienden”.)
De moteriktige solbrillene er skjøvet opp i pannen…..
Da de kommer ut av bilen , berømmer de “Den aldeles fantastiske utsikten”…..
(Joda, utsikten er flott, den!)
De kan fortelle at de har fått så lyst til å flytte på landet og få seg en gård……..
For å finansiere dette, har de tenkt å selge hytta og villaen……..
De har ingen erfaring med gardsdrift …….og har slett ikke tenkt å drive med mjølkeproduksjon eller med kjøttfe….
……….men mannen har tenkt på å ta noen kurs om gårdsdrift…….. og sånt……
Så skal de bli med inn i fjøset…..
Damen tripper inn….. med den vesle dattera på armen. Så stiller hun seg rett innenfor døra………
Det hadde jo vært kjedelig å få ku- lort på de velfriserte tånegleneI
I samme øyeblikk er det er ei ku som må “late vannet”….
Reaksjonen til dama lar ikke vente på seg:
Henrykt peker hun bort på kua mens hun hviner til datteren :
– Se!!!…….(barnets navn) der TISSER mammakua!!
SE!!!!!!!! (Bilde er hentet fra Google, men jeg kunne jo ha gått ut i fjøset her, og stilt meg opp for å vente på at en av “Mammakuene” skulle krumme ryggen og lette på rumpa……!)
Det ble ikke noe gardskjøp på disse to – i alle fall ikke her…… eller i umiddelbar nærhet……
Heller ikke på de andre som var innom på visning, sjøl om flere av dem var seriøse nok!!
Det hele endte jo med at jeg (som den gang var “Inngiftet Kjerring på garden”) fikk kjøpt garden….kun få dager før den gikk på tvangsauksjon.
Poenget mitt er :
Skal det legges opp til at hvem som helst…..som har fet nok bankkonto skal få kjøpt opp landbrukseiendommer?
Skal vi, som ønsker å overdra en eiendom “straffes” fordi vi ønsker å selge til egne barn framfor å selge på det åpne markedet……til en adskillig høyere pris?
(Og attpåtil måtte å betale 25% skatt av “overskuddet”)
I ytterste konsekvens:
Skal det bli slik at om man ønsker å selge Villaen i Holmenkollåsen eller Luksushytta på Beitostølen til ungene, så skal man betale 25% skatt av “overskuddet”…..
………men om man selger til vilt fremmede, så slipper man????
(For da kan de unge bøndene som ikke maktet å ta over garden hjemme kanskje få innpass i Holmenkollåsen i stedet?)
Eller skal det være slik at dette bare gjelder for landbrukseiendommer???
Alt kan ikke kjøpes for penger………
Det hjelper ikke å ha fet bankkonto…… om det ikke finnes mat å få kjøpt!
Under krigen var det ikke uvanlig at også folk i byer hadde en liten “Griseknoe” i bakgården….
Mat MÅ vi ha….åkkesom – og vi trenger unge bønder som er oppriktig interessert i å DRIVE gardene på forsvarlig vis!
Nei, jeg skal ikke melde meg inn i noen hat-forening på facebook :
“Vi som vil gi landbruksministeren et tupp i ræva!”
Jeg har UHYRE lite sansen for det jeg vil karakterisere som stygg hetsing av enkeltpersoner og grupper……
……….men jeg synes det begynner å gå over stokk og stein!
Teskjekjerringa???? Ja, jeg føler meg litt som Teskjekjerringa i blant. Plutselig så skjer det ting som tilsynelatende er helt ute av min kontroll
…… og da blir det skummelt å være meg!!
Nå var det tydeligvis flere som hadde tenkt de samme tankene vedrørende navn på bloggen – for begge disse navnene var allerede opptatt da jeg sjekket det.
Karidansen var et kjælenavn min morfar brukte på meg. Jeg husker ham bare så vidt. Han døde da jeg var tre år.
Karidansen – ca tre år – med Petter- dokka på fanget og “Hønn i panna” –
etter et ublidt møte med peismuren……
Men altså : Jeg er VELDIG glad i å danse.
Jeg har ikke LÆRT så mange forskjellige danser eller trinn. Det er mest gleden over å bevege seg til ulike rytmer.
Jeg er langt fra den ideelle dansepartner…….
Jeg har nemlig blitt litt ustyrlig med åra og har en tendens til å ville gå mine egne veier…….
I og med at jeg ikke har lært så mange trinn, er jeg også litt usikker. Jeg kan bli stiv og keitete og redd for å trø feil.
Da blir det vanskelig å danse i takt og få til et samspill……….
Jeg har opplevd å bli tråkket på tærne noen ganger også. Det er vondt!! Jeg liker ikke å danse for tett……..da får jeg fort følelsen av å bli holdt i ei skrustikke………
…………… og at dansepartneren blir for dominerende slik at jeg ikke får NOE spillerom.
Jeg liker at det er en som er stø, sikker og tydelig når han fører. Da blir jeg trygg og avslappet.
Jeg vil ha en dansepartner som er leken – en som finner på sånn passe mye sprell!
Jeg blir nemlig engstelig og forknytt….. hvis det blir alt for mye……
………..slinger i valsen………..
Nå er det like før katta hoppe’ opp i glaskarmen…..!!
Ja. tankens kraft er vanvittig stor, DET tror jeg absolutt på!
Det er vel det som er noe av hensikten med å vandre over det glødende kullet da…..å bevise dette……..???
En glødende kølbæta i fra vedovn’ min……..SÅ nære….men itte lenger……….. er itte sterk nok i trua…trur je……..
De aller fleste av oss som har vokst opp etter krigen har vel vært på sånne konserter som ALLE bare MÅ på….for ALLE er enige om at den/de artistene ER så bra, altså!!
For et par år siden – skulle (nesten) ALLE jenter i begynnelsen av tenårene på konsert med Dustin Bieber…….
Hyl, skrik…. og massesuggesjonseffekt de luxe…….
Kanskje vi mennesker er skapt slik at vi må ha NOE/NOEN å dyrke eller tilbe til enhver tid??
Det er langt fra første gang i historien det har skjedd…….
Jeg har knapt nok vært på den typen konserter…….. og jeg innser sjølsagt at denne Idol-dyrkinga stort sett er av det mildere slaget,……
…………..i alle fall sammenlignet med mye annet.
Jeg har imidlertid vært på enkelte kurs innenfor det alternative…..der jeg har følt på noe av det samme…..
…….og har (til dels) latt meg rive med….der og da….
I etterkant har jeg nesten kjent på en slags vemmelse….uten at jeg kan si at det har foregått noe som har vært direkte galt…..
Jeg har bare følt at det har vært personer som har hatt behov for å opphøye seg sjøl, og bli bekreftet av andre, gjennom å fremstå som en slags “Allviter”
…….som, tilsynelatende, sitter med den absolutte fasiten på det meste!
Den som VIRKELIG står støtt, trenger vel ikke å overbevise andre??
Den kan stille med et åpent sinn og si : – Ut fra det jeg har erfart….så TROR jeg…….
– Det einaste me’ veit – e’ at me ikkje veit ein DRITT! (Bjørn Eidsvåg)
Noen ganger må vi prøve ut ting…..for å finne ut om det er noe som kjennes riktig for oss.
Den som stenger seg inne i sin egen stue, nærmest på heltid, får ikke med seg mange erfaringer på livets vei…….
Jeg er et følelsesmenneske……
Det er kort vei mellom latter og tårer, sinne og glede!
Noen ganger kan jeg være for rask på avtrekkeren!
(Nei Karidansen har ikke funnet fram geværet hun ikke har, så hankatten jeg nylig skrev om springer her fortsatt!)
…..men jeg har alltid vært ganske så impulsiv!
Når jeg innerst inne kjenner : – Dette passer ikke for meg…..
……….så skal jeg stole på det…..
….i større utstrekning enn det som tidligere har vært tilfelle!
Den første innskytelsen, har som oftest vist seg å stemme…
Kall det gjerne intuisjon!
Jeg MÅ ikke like/applaudere alt som andre liker…..for å være INNAFOR….
….. og andre kan gjerne være uenige med meg….så lenge de ikke opptrer direkte ufint!
Om vi har ulikt syn på mye……
……. kan vi likevel være venner…..eller i alle fall respektere hverandre…….
Uenighet kan være en kilde til vekst – en mulighet til å få utvidet horisonten!
Jeg innser at jeg bearbeider mye via bloggen min…….
………og noen ganger gjentar jeg de samme tingene, bare i en litt annen variant!
Det er nok også en av de mange grunnene til at bloggen er viktig for meg!
Min Tanke- og Undringsarena…….
Egentlig så er flere av innleggene mine slike at jeg bare kunne ha skrevet dem “På kammerset”……
…….men så er det noe med å kaste ball med andre……. utveksle og dele …OGSÅ!
Når vi snakker om at vi bør slanke oss, så begrunner vi det ofte med at vi ikke synes vi ser så ok ut…….
Magen er for stor….rumpa er for bred……og så videre.
I det hele tatt lever vi i en verden der det er enormt stort fokus på utseende……….
Vi trenger ikke å bekymre oss for at vi ikke har mat på bordet.
Problemet er heller at vi ikke klarer å begrense oss, fordi de fleste av oss har tilgang på så mye godt!
Jeg hopper elegant over blogger der det meste dreier seg om kropp, skjønnhet, muskler og sixpack…….
Det blir et så enormt fokus på utseendet!
De gangene jeg har følt behov for å ta av meg noen kilo, må jeg imidlertid innrømme at jeg også har hatt hovedfokuset på utseendet………
På morssiden i min familie har det vært mange tilfeller av diabetes………..
Av sju søsken utviklet fire diabetes, og ingen av disse rakk å fylle sytti……..før de døde av hjerte- og karsykdommer.
De to gjenlevende, min mor (85) og min tante (94) er de eneste som ikke har fått sykdommen…
I fjor, da mor skulle til legen for å fornye førerkortet, viste prøvene at hun hadde litt forhøyet langtidsblodsukker…….
Mor har aldri vært særlig overvektig, men etter at hun fylte sytti, snek det seg på noen ekstra kilo.
Da hun fikk vite at hun var i grenseland for å utvikle diabetes 2, tok hun rev i seila!!
Nå, ett år senere, er hun flere kilo lettere, slank som ei lilje….og blodsukkeret er normalt!
Hun er blitt kvitt tendenser til væskeansamling i anklene og føler seg generelt i bedre form. Hun har for øvrig alltid vært ei typisk “Guttejente”” – sporty og aktiv.
Nå fryder hun seg over at hun kan fylle trillebåra fullere…………
…….og likevel klare å lempe den opp verandatrappa når hun har vært i skålen og hentet ved!
Helsegevinsten av grepene hun har tatt, har – med andre ord – vært stor!
Da yngstemann ble konfirmert for ett år siden, gikk jeg for første gang til sydame for å få sydd meg kjole….
Bunaden min hadde blitt for trang…….
Kjolen ble fin den…..men jeg følte meg ikke vel! Den strammet over magen og var litt for trang i ermene…….
Omtrent på samme tid i fjor bestilte jeg denne blusen på postordre…….
Slukøret måtte jeg henge den i skapet…….Den var for trang over ryggen og rundt overarmene……..
I løpet av vinteren, våren og sommeren forsvant 2-3 kilo…..
På sensommeren bestilte jeg denne kjolen fra Desigual…….
Jeg synes den var kjempefin….men da jeg tok den på ….så jeg at den hadde sittet penere om ho som var INNI…….
……hadde hatt litt mindre sideflesk…….
Derfor ble det ikke noe bilde av meg på bloggen iført denne nyanskaffelsen……..
Det var en avtale mellom flere bloggvenninner at vi skulle vise oss fram i postordrestasen vår….men denne gangen “feiget” jeg ut!
I løpet av de siste ukene har ytterligere et par kilo forsvunnet.
Denne uka prøvde jeg disse tre plaggene igjen…….
NÅ var det en mye hyggeligere opplevelse!
Fortsatt har jeg litt å gå på, men nå kan jeg bruke alle tre plaggene uten å føle at det strammer og er ubehagelig…….
En annen gevinst, av den vesle vektnedgangen, er at det er blitt lettere å knyte skoene……..
Det er nemlig ikke så mye vomflesk som presser seg opp mot ribbeina!
Det er også lettere å løpe opp trappa….
Dessuten er jeg nesten kvitt tendensene til halsbrann.
Det er disse tingene jeg bør legge mest vekt på (I dobbel forstand!)
Tenk, så ergerlig hvis jeg skulle utvikle diabetes fordi jeg har spist meg for tung og ikke har tatt vare på meg sjøl…….
DEN faktoren er viktigere enn utseendefaktoren…….
…..sjøl om det også er viktig å føle at man SER ok ut!
Så tar jeg 15 min yoga på stuegulvet fire – fem ganger i uka.
(Ja, LITT er alltid bedre enn INGENTING……og kroppen blir merkbart mjukere av det!)
I det siste har det jo blitt en del ekstra gåturer fordi bilen står på verksted….
Så det er aldri så galt…….at det ikke er godt for noe!!!!
Så får jeg se da….om jeg snart er klar for å legge ut bilde av meg…… i kjolestasen!
