Den fineste pokalen……

 

Det finnes noen “Stoltheter” i alle familier. En av de som en gang eide denne garden, var en dyktig skihopper……og skiløper…..

Så dyktig var han, at han deltok i Holmenkollen…….. og vant!

Dette var i 1906, og han ble dermed den første som mottok Kongepokalen av Kong Haaakon.

Nei, jeg er ikke en etterkommer av denne karen……..

….men unga mine er det!

 

Dette er “Skrytehjørnet” her i huset. Noen av pokalene og diplomene er samlet ved dette bordet.

 


Kongepokalen er i midt i høyre hjørne………..Både den og de to andre pokalene skal få en real sølvpuss snart!

Lykta i midten er signert Karidansen….og det er ikke så mye edelt metall i den……

Til venstre er favorittpokalen min…………Hun er nesten sølvfarget….men der stopper også likheten med de andre pokalene……..

 

 

 

 

 

Kjære Gud, jeg har det godt……..

 

Takk for alt som jeg har fått.

Du er god  –  du holder av meg,

kjære Gud gå aldri fra meg…..

Pass på liten og på stor,

Gud bevare Far og Mor…..

…og alle barn på jord!

 

Denne sangen pleide mor å synge for meg da jeg var lita……..

Når jeg skulle legge meg, satte hun seg på sengekanten og sang “Kjære Gud”.

 

Dette kveldritualet opphørte vel rundt den tida jeg begynte på skolen…….for da var jeg liksom “For stor”.

Jeg ville imidlertid ikke gi helt slipp på det….

Derfor begynte jeg å synge sangen for meg sjøl.

Etter at jeg hadde sunget, måtte jeg be Fader Vår.

Helt til slutt ba jeg en liten, sjølkomponert bønn………

……om at alle i hele verden skulle ha det godt, og at Gud måtte passe på oss alle sammen…..

SÅ kunne jeg legge meg til å sove.

 

Søstra mi og jeg delte rom fram til hun flyttet hjemmefra…..

Derfor ble hun ufrivillig vitne til veslesøsters “Kveldsrituale”.

Hun var (og er) en ganske tålmodig sjel……men en kveld sprakk det for henne:

– Kan du itte synge og be INNI deg, a’ Kari!!!????

Etter dette begynte jeg å krype under dyna og mumle veldig lavt….

Jeg kunne ikke bare si det inni meg….for da ble det ikke  ornt’li , syntes jeg!

Den siste, sjølkomponerte bønnen var det greit å ta inni seg, for den var liksom min PRIVATE og litt HEMMELIGE…..

Men “Kjære Gud” og “Fader Vår” måtte jeg i alle fall gjennomføre med LITT lyd……

 


Her er Karidansen rundt tre år. Da var det fortsatt mor som sto for Godnattsangen…….

 

Jeg er ikke spesielt religiøs……..

….og jeg er ingen ivrig kirkegjenger….

Jeg føler at mye av det som dreier seg om religion……..

…….er menneskeskapt…….

Hvis det fantes et slags klokt, åndelig vesen…..som var “større enn alt”….og som bare ville godt….

……så ville vel ikke dette “vesenet” (kommer ikke på noe bedre ord) ekskludere eller diskriminere NOEN???

Dette “vesenet” ville vel gitt fullstendig blaffen i både klesdrakt, kjønn, hudfarge, sosial rang, seksuell legning……..

……og flittig utøvelse av såkalte religiøse ritualer?

 

Tror jeg…….

 

Tomme trusler?

 

Hvem har ikke kommet med det?

– Hvis ikke du gjør sånn og slik….så skjer DET!!

Fort gjort å slippe ut av seg….når vreden og frustrasjonen tar overhånd…….

 

Jeg har nok framsatt tomme trusler mer enn EN gang i løpet av livet…

…….og kanskje  særlig i forbindelse med at jeg har vært i parforhold!

I slike tilfelle har det gjerne vært den frustrerte, forurettede og fornærmede Karidansen som har talt………

 – Hvis ikke du er villig til å endre på ditt eller datt…….blablablablablablabla………….

……..så GÅR JEG FRA DEG!!! 

 

Jeg har kanskje ikke sagt ordene direkte….men det har ligget en truende undertone der……..

En slik uttalelse innebærer en form for manipulering………

Hvis ikke du gjør som jeg sier/føyer meg…….så blir det verst for DEG, så!!!!

 

Og….hva oppnår man med slikt???

Kanskje får man den andre til å krype……love bot og bedring…..(fordi den andre blir skremt)

…..eller man blir møtt med :

– Bare gå du – det skal bli deilig å bli kvitt deg! (Kanskje som et utslag av frykt…..og hevntrang)

 

Det blir et utrivelig spill der begge partene føler seg tråkket på! 

Så blir det KRIG! Ordene blir til stygge våpen……..

………og under ligger det trolig ofte masse FRYKT!!!

Ordene kan etterlate sår som det blir vanskelig å lege!

 

Utgangspunktet for det hele bunner gjerne i en følelse av ikke å bli sett og verdsatt – i alle fall ikke på den måten man ØNSKER å bli sett og verdsatt!

 

Jeg kommer antagelig til å falle i manipulasjonsgrøfta igjen….en og annen gang………i en eller annen sammenheng…….

…..spille på andres dårlige samvittighet…………… og leke martyr og offer.

Det skjer helst på dager eller i perioder når man er sliten og litt “nede”.

Det er DA det er lettest å bli irrasjonell i tankegangen…..og lage seg scenarioer oppe i hodet!!

 

Som man reder ligger man……….

Jeg har hatt en tendens til å være selvutslettende og føyelig………. samtidig som jeg har hatt et behov for kontroll!

…….og en tendens til å kritisere.

…….og dømme.…..

Det er en dårlig kombinasjon……..

Skal man gi noe…..skal det være ubetinget – ikke med et underliggende ønske om å få noe igjen.

Og OM man kjenner at man ikke er villig til å stille opp betingelsesløst i en bestemt situasjon……..må man i alle fall være svært tydelig på hva man forventer til gjengjeld.

Så kan man eventuelt gjøre en avtale på det!

 

Jeg har altså ikke vært flink til dette…….

Derfor har jeg kjent på mye aggresjon og bitterhet gjennom livet…….

Jeg har vært sint .…..og noen ganger også direkte slem.……..

….fordi jeg har følt at jeg har blitt tatt som en selvfølge…..at jeg har blitt utnyttet!!

At det er Den Andre som har fått alle fordelene….og at jeg har blitt  sittende der med Svarte-Per!

 

Jeg har forvandlet meg fra å fremstå som……..

……Den Kvitrende Lille Lerkefuglen……

….til å bli den Bitre, Harde Heksa…..

Bitre hekser har det ikke godt inni seg……….

 

Karidansen har hatt utallige  samtaler med seg sjøl……..

De handler ofte om mye av det samme…..

Hun trenger disse “samtalene” for å komme til klarhet………bearbeide….og komme seg videre…..

…..og så deler hun ofte “samtalene” på bloggen sin…..

….for hun tenker at det kanskje er noen andre der ute som har kjent på noe lignende………

…….og så ser vi at det er menneskelig……..sjøl om det ikke er ønskelig……

……..å tenke og opptre slik!

 

Vi vil leve lenge vi……

….men bitre, sure Hurpekjerringer (Og Hurpemenner)

………må vi ALDRI tillate oss å bli!!!

I hvert fall ikke……..

…….PÅ HELTID!!!

 For det blir verst………

…..for oss sjøl!

 Monster-Karidansen………..som egentlig har vært redd, frustrert……og uendelig sårbar!

“Elsk meg mest når jeg fortjener det minst” ….enda så vanskelig DET er!!

 

 

Adventskalender!

 

Jeg er en av dem som bestilte adventskalender signert Natheless!

Her om dagen lå den i postkassa!

Det er en kjempekoselig og variert kalender………

….veldig forseggjort.

Det er mange flotte bilder, noen oppskrifter, forslag til pynt og små historier.

Jeg har ikke lest så nøye i den….for det er jo en Adventskalender!!!

Natheless er en frodig kunstner ….på så mange vis!

 


 

 

Operasjon Dagsverk

 

Det er Operasjon Dagsverk i morgen.

I den forbindelse er det en som baker til den store gullmedaljen……

Han skal nemlig lage mellom 80 og 100 cookies med sjokoladebiter til i morgen. Disse skal selges til inntekt for Operasjon Dagsverk.

 


Her er baker’n i aksjon. Forkleet er på plass……. (Jeg fikk lov til å legge ut bildet!)

 Nei, han har ikke spurt meg om hjelp…….Han vet at svaret blir :

– Det klarer du utmerket godt SJØL!

(Dessuten liker’n itte innblanding i frå a’ mor, hell!)


Nærbilde av herligheten….Det lukter VANVITTIG godt her nå!!!!!

 

Da er det bare å håpe at det er mange som vil kjøpe kjeks i morgen!!

Bråsint – JEG?

 

Jeg har egentlig aldri tenkt på meg sjøl som bråsint………

…….men de siste årene har jeg nok vist mer temperament!

 

For tida planlegger jeg gardsoverdragelse. I den forbindelse blir det noen telefoner……..

Det er ett sted jeg har prøvd å ringe noen ganger nå…..

Hver gang gjentar det samme seg : Jeg kommer til sentralbordet i Oslo  (tror jeg) – og så blir jeg satt over til en eller annen avdeling……

……..så langt med samme resultat…..

Ingen svarer……..

 

 

I dag prøver jeg igjen……..

……og nøyaktig det samme gjentar seg….

Så ringer jeg opp igjen til sentralbordet og forklarer at ingen svarer….og at dette har skjedd før……Så sier jeg litt om hva saken gjelder……

 – Jeg skal sette deg over til Økonomiavdelingen , sier sentralborddamen. (Hun høres hyggelig ut).

Så blir jeg satt over……….

NÅ er det jammen noen som svarer i andre enden…..!

– Ja? sier en damestemme…..

– Eh……har jeg kommet til økonomiavdelingen……..? spør jeg.

Jeg får ikke noe svar…..

Jeg utdyper det  litt nærmere…..

– Jeg har blitt satt over fra sentralbordet, og så lurer jeg på om jeg har kommet til økonomiavdelingen?

Jeg har brent meg på at jeg X antall ganger har presentert meg med fullt navn og forklart i det vide og brede………

…….bare for å bli avbrutt av :  – Jeg skal sette deg over til… 

Derfor vil jeg forsikre meg om at jeg har kommet til rett plass FØR jeg forteller sånn ca halve livshistorien min!

– Du får si hva det er du vil, så skal jeg se om jeg kan hjelpe deg! sier damestemmen( i en tone jeg oppfatter som brysk – og litt nedlatende,…….)

Jeg blir såpass overrumplet at jeg begynner å stotre litt………..

….men så…..!!!!!

Jeg kjenner at sinnet bare VELTER opp i meg……..

Jeg stopper opp med forklaringa jeg så vidt har begynt på……….og så sier (ROPER !) jeg :

– NEI!!!! VET DU HVA!!!!!!

Damen får trolig aldri greie på…….. HVA!!!! Jeg avbryter nemlig hele samtalen!

Hun prøver å ringe opp igjen…..men nå er jeg så sint at jeg ikke tør å ta telefonen….av frykt for hva jeg kan finne på å lire ut av meg!! 

 

Når jeg er på jobb, og er den som er ledig til å ta telefonen, sier jeg :

 “ …..veien. Du snakker med Kari!”  Alle som jobber der presenterer seg på denne måten når de tar telefonen.

Da vet både brukere og andre som ringer hvor de har kommet……… og de har dessuten et navn å forholde seg til.

Når jeg ringer et privat nummer, presenterer jeg meg alltid med fullt navn før jeg fremfører ærendet mitt. Ringer jeg derimot til et sentralbord, eller til et offentlig kontor, ber jeg som regel bare om å bli satt over UTEN å presentere meg. 

I dette tilfellet presenterte jeg meg ikke fordi jeg var usikker på om jeg hadde kommet til riktig avdeling.

Personen som svarte sa jo bare “Ja?” da hun tok telefonen.

 

Jeg vet ikke hvordan JEG hørtes ut da jeg ringte. Kanskje var jeg litt utålmodig og irritert i stemmen? Uansett synes jeg damen var uhøflig og ufin. Hun svarte ikke på spørsmålet mitt om hvor jeg hadde havnet, og brukte en ovenfra og nedad tone da hun snakket til meg……

 

Dette handler ikke bare om denne ENE gangen………..

Det handler om alle de gangene jeg har latt meg overrumple av personer som har lagt for dagen en brysk og litt nedlatende tone…….

Jeg taklet det ikke på noen FIN måte!

 Men det var godt å markere overfor meg sjøl at jeg ikke tolererer slik oppførsel!

 

(Illustrasjon fra Google)

 

 

Hva gjør du når du ringer til et sentralbord …….og blir satt over i hytt og pine??

Presenterer du deg med fullt navn til alle?

 

 

 

Gavepakker – i en litt annerledes forkledning!

 

Noen ganger ser det ut til at alt går litt på tverke……..

Visse perioder av året har jeg flere utgifter enn ellers…..

Nå er det en slik periode…….

I tillegg til det jeg visste ville komme……så fikk jeg utgifter på bilreparasjon…….

Nå ble det heldigvis ikke noen voldsom sum – i og med at sønnen min fikk tak i en bruktdel- men jeg måtte uten med en pen slump, lell!

Dessuten har jeg jo nettopp kjøpt meg progressive briller……og de kostet også en del tusenlapper.

I det siste det vært dårlig med ekstravakter på jobben…..og jeg har en ganske liten stilling ” I bunnen”……

….noe som i seg sjøl er å leve litt “farlig”! (men det innebærer også en viss frihet!)

 

Det var da som bare SØREN, da!!

 

MEN – når kassa er slunken, så får man virkelig se at det går an å klare seg med lite…..og egentlig ikke lide noen nød….likevel!

“En kan leve lenge på saus og poteter” (Alf Prøysen)

Neida, Junior og jeg lever ikke på saus og poteter, for god og sunn mat har høy prioritet her i  huset….

……men nå om dagen tenker jeg meg ekstra godt om før jeg bruker penger på noe!

Så kan jeg sjølsagt velge om jeg vil angre på at jeg dro på ferie til Hellas i høst.

Jeg velger ikke å gjøre det, for det tjener da faktisk ikke til noe….og jeg hadde en kjempeflott tur som jeg sent vil glemme!

 

Noen personer kan tilsynelatende leve godt på en ganske lav inntekt. 

Andre har skyhøy inntekt, men likevel klarer de ikke å få det til å “Gå rundt”……..

 

For en del år siden hadde jeg ganske mye kontakt med en mann som snart skulle bli pensjonist……..

Han var litt bekymret………

For som pensjonist ville han “bare” ha utbetalt rundt 25000 i måneden. (På den tida ble det regnet som en svært god månedslønn).

Problemet for denne karen var bare at han hadde vært vant til å få utbetalt omtrent det dobbelte hver måned…..

…..dessuten hadde han vennet seg til et veldig stort forbruk…..og han hadde ikke prioritert å nedbetale på gjelda si.

Derfor hadde han ganske mye gjeld på et nokså ordinært hus………….

 

Vi skal ikke legge opp hele økonomien vår etter hvordan det skal bli når vi blir pensjonister……..

…..men å nedbetale gjeld, slik at man ikke sitter med store lån når man går inn i pensjonistenes rekker…..det er nok en klok form for “Sparing”.

 

Når jeg har bra med penger på kontoen, så merker jeg nok at jeg kan bli litt mer “Spandabel” – både overfor meg sjøl og andre……..

……..men jeg har aldri vært vant til å sløse vilt!

“Gavepakkene” jeg har fått nå – i form av ekstra utgifter og litt dårlig med inntekt, er det masse læring i!!

 

Jeg skal alltids klare meg – det er jeg helt sikker på!

 

Blogginga er i utgangspunktet en gratis hobby…..så den kan jeg drive med, sjøl om jeg må bruke sparekniven om dagen!

 


Karidansen i sparemodus……

Det går litt sport i det…å se hvor mye man kan få ut av lite!

 

 

RENA – FEST – RENA! (En historie om et svermeri)

 

Jeg ble litt inspirert av et innlegg Annebe skrev i kveld…….

Kunst i Mjøndalen ! 

I dette innlegget nevner hun at hun var på fest på Samfunnshuset i ungdommen. 

 

Det var det flere som var…….

 

RENA – FEST – RENA!!

Ja det sto det i Østlendingen, sånn ca en gang i måneden……….

Og Karidansen ville VELDIG gjerne på fest….på Samfunnshuset på Rena….da hun var 15-16 år gammel…..!!

Og så kan dere jo GJETTE hvorfor Karidansen så gjerne ville det????

Jo, selvfølgelig………

Karidansen svermet….og dagdrømte…..om en gutt!!

Han kjørte med det samme skoletoget som henne…..

Han var to-tre år eldre…….og veldig søt!

Hun hadde aldri snakket med ham….men han var jo Drømmeprinsen…..i dagdrømmene hennes!

Karidansen var ganske så troskyldig når det gjaldt gutter…….og ellers også i grunnen…….

Hun hadde aldri vært i nærheten av å ha kjæreste……..

Det hadde bare dreid seg om ….avstandsforelskelser…………

…….. i hennes naive, barnlige verden………

Hun leste ukebladromaner……..og drømte om prinsen som skulle komme på sin hvite hest………..

 

Hver gang hun kom på fest på Rena….endte hun som regel opp som veggpryd…….

Det var få gutter som bød opp…..så hvis jentene ville danse, så måtte de stort sett danse med hverandre………….

Karidansen og venninna pleide å være på plass ganske tidlig på kvelden……..

…..og med jevne mellomrom kikket hun mot døra for å se om Drømmeprinsen dukket opp……..

Det gjorde han som regel………………

Hun turte nesten aldri å se på ham…..men hun smugtittet ofte………

Hvis hun ante at han MULIGENS kikket i hennes retning…..gikk det ilinger i gjennom henne…..

Kanskje han likte HENNE også?????

Etter mange måneder tok Karidansen en beslutning……Hun skulle BY opp Drømmeprinsen……..

DA ville hun jo finne ut om han likte henne!!

På sjølveste 17. mai tok hun endelig mot til seg!

Hun var så nervøs at hun nærmest var “Bevisstløs i gjerningsøyeblikket” da hun gikk bort til bordet der Drømmeprinsen satt….!

Til hennes store lettelse reiste han seg …..og ble med på dansegulvet……..

 

…..men lykken ble kortvarig……

Etter EN dans mumlet han et knapt hørtbart : “Takk for dansen ” .….og forsvant…

…..og Karidansen måtte bare innse at……….

………interessen ikke var gjensidig!

 

Noen år senere møtte hun gutten igjen….denne  gangen på et diskotek!

Nå hadde forelskelsen for lengst forduftet…….

……..men jammen fant Karidansen ut at hun skulle by opp gutten…..igjen!!! (Noen blir ikke kloke av skade!)

Gutten takket ja…..denne gangen også!

Og så………….da dansen var over, smilte han litt….og sa :

“Vi tar fell en tell, ve’?”

 

Nei, det BLE ikke noe mer………..

…….men det gjorde ingenting!

 

Karidansen følte uansett at hun hadde fått litt oppreisning etter den forsmedelige 17. mai’en et par år tidligere……!!

 


Karidansen , 16-17 år gammel…………

(Jeg pleide ikke å gå i bunad når jeg var på fest på Samfunnshuset!!!!)

 

 

Hos mor……

 

Det var mange uker siden sist jeg hadde vært hos mor nå. I og med at jeg ikke hadde bil, ble det så tungvint. Det går lite busser herfra til Brumunddal. det går heller ikke mange busser  mellom Elverum og Øksna – som er stedet der jeg er født og oppvokst.

MEN…..i går satte jeg kursen mot Elverum!

Hadde med ei bok som mor fikk som en svært forsinket bursdagspresang. Det var boka som Mona Levin har skrevet om moren….og de tøffe takene hun opplevde under krigen. (De er jo fra en jødisk familie!)

 

Mor hadde fikset på peispusteren sin. Det hadde vært et hull i den,……….og det er svært uheldig for en peispuster………

 

Mor hadde klippet til en bit av elgskinn som hun hadde liggende etter at hun sydde bunad-bukser for en del år siden……

Så hadde hun også noen stifter liggende som passet til formålet….

Dermed ble det nytt liv i peispusteren………….og riktig så fjong ble den også!

 

I dag gikk vi tur i skogen………

Mor i farta…….ikke lett å merke at denne  dama nettopp har fylt 85……..Hun går lett og raskt, og jeg kan gå i normalt turtempo sammen med henne!

Hun har alltid vært litt sånn “guttejente”…….

Måtte få henne til å ta et bilde av meg også da – men måtte gå over til å bruke mobilkameraet da batteriet ble utladet på det andre kameraet.

Karidansen “hufser” på ryggsekkveska si!

 

I går kveld var det fin utsikt fra verandaen hos mor :

 Ser du månen som titter opp bak åskammen….?

 

Er det DEN dagen i dag….?

 

Det er en litt laber stemning her inne i dag…….

Lite aktivitet….og flere av bloggvennene mine har gitt uttrykk for at humøret og formen ikke er helt på topp….

Ja, noen dager er det slik……

 

Generelt føler jeg meg litt i ingenmannsland for tida.

2016 blir trolig et år med mye endringer….

….og jeg er glad for det.

Samtidig er det slik at det “vante” er trygt.

Jeg skal ut på boligmarkedet…etter å ha bodd her i mer enn 25 år……og vet ikke helt hvor jeg ender opp…….

….og jeg må finne meg en mer stabil jobb…..enn det jeg har i dag…..

 

Så det er en del spørsmålstegn……..

…..og jeg vet ikke helt i hvilken ende jeg skal begynne…….

Dagene blir like…….. og går litt over hverandre…..

De siste årene har jeg følt at jeg har satt livet på vent………

…..men jeg vet at det snart blir en endring, bare denne prosessen med overdragelsen er i boks!

Det er en løsrivelse fra Det Gamle og en tilnærming til Det Nye ….og ukjente…….

Det er på tide…………for jeg er 52 og VET at jeg uansett ikke har “Et hav av tid” lenger……….

…..slik jeg følte at jeg hadde da jeg var ung!

Jeg har “sett” en plass og et hus……. jeg vet ikke om det er symbolsk …eller  om det virkelig er noe i det.

Jeg har “sett” plassen såpass tydelig at jeg vil gjenkjenne den med en gang hvis jeg kommer dit…..

Da tror jeg at jeg vil si : – Her skal jeg bo!

Jeg liker å leke litt med tanken….på at det KAN være slik…………

 

 

Jeg trakk disse to kortene fra Gaia-kortstokken min i kveld :

“Kvinnen på bildet reflekterer over sin fortid – og er nå i stand til å se hva som er sant og usant, hva som er virkelig  og hva som er illusjon.”

Kortet sier også at man skal søke innover i stedet for utover for å gjenforenes med sin sanne natur.

 

 

Dette kortet er en oppfordring om å slappe av – i stedet for å streve så veldig. Hvis vi strever og kaver, blokkerer vi for kreativiteten i oss.

(Essensen i det som står om kortet)

 

Jeg synes det er spennende å trekke kort – og veldig ofte stemmer kortene med det jeg står i der og da!

 

I morgen skal jeg besøke mor. Hun ble 85 i månedsskiftet september /oktober…….

………og jeg har ikke vært der med gave, fordi jeg har vært uten bil!

Men – i morgen……da drar jeg! 

GOD NATT!!!