Ja, det var det en person som sa til meg for noen år siden!
Den som sa det var mye dyktigere på området….for å si det sånn…..
…..men han røpet seg i blant…..
……så noen fullbefaren løgner var han ikke………
På ett vis har jeg alltid hatt lett for å la meg påvirke. Sjøl om jeg har følt at noe har skurret, og vært riv ruskende galt, så har jeg ikke alltid klart å sette foten ned!
Så har jeg “Blitt med på spillet”, og funnet unnskyldninger for å gjøre det…..
For konsekvensene av å være ærlig og oppriktig……… har syntes “verre” enn å stå i løgnen….
Men i ettertid har jeg noen ganger tenkt : Her skulle jeg ha opptrådt mer rakrygget!!!
I noen perioder av livet er vi dessuten mer sårbare enn ellers. Da står vi mer i fare for å lene oss mot andre………. og la oss påvirke og utnytte. I slike tilfeller kan gangsynet glimre med sitt fravær!
Jeg ser på meg sjøl som en ærlig og oppriktig person…..og jeg håper og tror at andre, jevnt over, også oppfatter meg slik……
…..men å hevde at jeg er 100% ærlig i absolutt ALLE sammenhenger……nei….
….det ville være…….
………LØGN!
Så spørs det selvfølgelig også hvordan man definerer ordet “løgn”. Noen ganger er det kanskje best for alle parter at ord forblir usagt…..
Jeg tenker at barn som vokser opp i et hjem med veldig mye kjefting…og kanskje også jevnlige fysiske avstraffelser, fort kan bli “Gode” til å lyve….Dessuten vil de gjerne reagere med å gå i forsvar hvis de føler seg angrepet. (Angrep er det beste forsvar.)
Eller de kan reagere motsatt : Bli veldig krypende, lydige eller innsmigrende voksne.
Noen blir kanskje begge deler……………..flinke til å vurdere hva som “lønner” seg til enhver tid!
De færreste av oss kan vel skryte av at vi aldri har “pyntet” på sannheten for å oppnå fordeler. Vi klarer dessuten aldri å være helt objektive verken når det gjelder egen eller andres adferd……..
…….men i etterkant har jeg følt jeg meg mye bedre de gangene jeg har tatt støyten…………..
…….i stedet for å prøve å framstille en hendelse på en måte som jeg tror kan gi meg fordeler eller medynk.
“Du er en elendig løgner!” …….er for meg et kompliment!
Etter mitt syn tyder det på at jeg ikke er durkdreven………
…..og at jeg er utstyrt med en viss samvittighet!
Jeg er ikke flink til å lyve, derfor foretrekker jeg å være ærlig. Men de fleste har vel løyet en eller flere ganger i livet. Om ikke annet, en hvit løgn. Og som du skriver, noen ganger er det best at ikke alt blir uttalt. Men vanskelig kan det være noen ganger, å si sannheten, selv om det er det aller beste 🙂
Huff ja, jeg er heller ikke god på å lyve, den samvittigheten kan jo ta livet av noen og hver! Men noen hvite løgner triller innimellom ut av munnen ja. Helt sant!
Jeg er enig med deg 🙂 Jeg blir alltid litt “rar” hvis jeg skal lyge/pynte på noe. Det er ubehagelig følelse å ikke skulle si det som er rett. Og jeg har og vore der at jeg har blitt lett påvirket og fulgt med bølgen……
Det er greidest å si det som det er og da har man god samvittighet, iallefall for det meste 🙂
Så jeg synes det er greit å høre da, at DU ER EN ELENDIG LØGNER 🙂 Like greit!
Jeg er også elendig på å lyve. Sier alltid sant jeg …nesten…Men om noen BER meg om å ikke si noe videre, så holder jeg det. Uansett om jeg av andre blir SPURT om noe…rundt denne tingen…og jeg da blir nødt til å lyve…Da lyver jeg…men fordi den andre har bedt meg ikke si noe… Men jeg er dårlig, alt leses i ansiktet mitt…og jeg blir nok avslørt…Men det får så være..JEG har hvertfall ikke fortalt ting jeg har fått beskjed om å holde tett om… Litt kinkig akkurat sånne ting. En hvit nødløgn, for ikke å såre…kan også forekomme..
Jeg prøver å være mest mulig ærlig, men 100 % blir det vel aldri kanskje, men veldig interessant det du skriver om barn som vokser opp med mye kjefting.
Bedre å være en dårlig juger…… en kommer lengst med ærlighet 🙂
Festlig du. Jeg har det med å begynne å le, når jeg skal “lyve” litt. Egentlig ganske komiskt! 🙂
Om man tilstreber hensynløs ærlighet og kontinuerlig demaskering i sin omgang med andre mennesker, vil man finne få venner. Hver dag vi våkner svøper vi oss inn i sannhetens usynlige bedragerske kappe enten vi vil eller ikke – bevisst og ubevisst. Det sosiale liv er ikke forsøkt organisert etter noen sannhetshensikt. I den daglige omgang med mennesker ønsker vi å skåne, og bli skånet, fra sannheter som antas å være ubehagelige og smertefulle. De fleste vil mene at det finnes slike hvite løgner og fortielser og fremføre sine sosiale roller i tråd med det. Om ikke sannheten direkte fordreies eller fornektes, så skjer det som på fagspråket kalles ulike grader av over- og underkommunikasjon av sannheter som er en uatskillelig del av den daglige sosiale omgang. Hvis vi omgås mennesker vi liker, eller vil oppnå noe av, vil vi normalt ha en tendens til å overkommunisere vår oppmerksomhet på sider av dem som vi finner positive. På kjærlighetens språk er dette kjent som flørting og innynding, i arbeidslivet har det lett for å få stemplet “smisking”. Mer nøytralt kan vi kalle det en strategi for å oppmuntre den andre. Dette gjør vi når vi ønsker å oppnå noe (men ikke nødvendigvis), eller når vi ønsker å gi uttrykk for en kunstig (fordelaktig) holdning. Eller vi ønsker simpelthen å skape et harmonisk klima.
Sannhetens lunefulle og skjebnesvangre vei kan sammenlignes med en slalomløype hvor den satte løype er samfunnets “opptrådte” kultur. Sannheten er portene i løypa. På vei ned løypa mot mål er enkleste vei mot målet å kjøre rett ned, men vi må etter reglene kjøre sikksakk mellom sannhetens porter som ofte sneies. Av og til hekter vi i portene og vi kan gå skikkelig “på trynet” og kjøre ut av løypa. Det er det samme som skjer i det sosiale liv når sannheten blir for tydeliggjort.
En som het Jesus sa ofte “I sannhet sier jeg dere”. Med bakgrunn i ovennevnte kan man med sunn skepsis betrakte en slik uttalelse med den største varsomhet, dersom den kommer fra andre enn den bibelske kanon (veileder, rettesnor).
Og det er det jeg har å si om sannhet.
Eva: Det finnes også spørsmål man ikke bør stille hvis man ikke ønsker et ærlig svar. “Synes du jeg er feit?” “Eh….neida eh eh…..” Jeg har noen venninner som jeg kan være relativt direkte med (og motsatt) Vi går ikke inn for å såre hverandre, men vi kan veilede hverandre i forhold til f. eks oppførsel, eller hjelpe hverandre til å se nyansene i en sak.Jeg liker å ha slike venninner. Jeg er såpass trygg på at de aksepterer og er glad i meg som den jeg er……..og ser at jeg også har noen gode sider…..i tillegg til de mindre flatterende. Derfor kan jeg tåle en viss grad av korrigering fra dem! 🙂
Min matgale verden: Av og til kommer vi ikke utenom de hvite løgnene – f. eks for å beskytte et annet menneske.
etdiktomdagen: Ja, jeg er en elendig løgner, men har jeg LOVT å holde tett, så er jeg blitt stadig mer bevisst på at jeg skal gjøre det. Da kan jeg glatt si : “Nei, det vet jeg ingen ting om!” Det ser jeg ikke på som løgn, for da er det slik at hensikten helliger middelet!
frodith: Noen ganger kommer vi ikke utenom en hvit løgn. Når det blir gjort i den hensikt å beskytte/Være lojal mot et annet menneske, så er det greit å lyve litt……..I alle fall når det dreier seg om nysgjerrighet og sladder…..eller det kan skade en person at noe blir brakt videre. 🙂
Ja, jeg også. Jeg har falt i den klemma at jeg har røpet noe jeg IKKE skulle…. og det er ikke greit i det hele tatt. Det er bedre å bare si det ja,….. nei det vet jeg ingenting om….. 🙂
Mariann Sæther Tokle: Frykten for represalier og ubehag kan vel friste noen og enhver til å lyve. Hvis man har opplevd å bli straffet når man har vært ærlig.
Margrethe:Ja, det sies så…..men det er nok mange som har oppnådd fordeler ved å lyve også. I lengden holder det som regel ikke.
natheless: Ja, jeg er dårlig til “Å narre” for moro skyld også…så vi er flere i den klubben. 😉
rteworld: Slalomløypa er et godt bilde. Er det ditt bilde eller har du lest/hørt det et sted? (Godt er det uansett!) Brutal ærlighet for enhver pris, er hensynsløst og unødvendig. For meg er et nært vennskap eller kjæresteforhold basert på en stor grad av ærlighet. Det betyr ikke at man skal si “alt” til hverandre. Derimot at man har opparbeidet en såpass trygghet at man ikke føler at man balanserer på stram line hele tida….av frykt for å si noe “galt”. Slike vennskap/relasjoner må bygges opp over tid…. Hvis man føler at man har en solid grunnmur av gjensidig kjærlighet og respekt i bunnen, kan man også tåle noen konstruktive tilbakemeldinger.God kommunikasjon er for meg tydelighet………”Samma for meg” duger ikke. Som regel er det nemlig ikke “Det samma”- sjøl om jeg også har sagt det MANGE ganger for å virke “grei”! …..og DA har jeg ikke vært ærlig!
etdiktomdagen: Ja, absolutt! 🙂
Som du sier , det er et kompliment… Det ville jeg også tenkt. I jobben min , overfor pasientene er jeg en “durkdreven” løgner, noe annet fungerer ganske enkelt ikke….
Og hvite løgner er vel også akseptabelt? Men ellers i livet synes jeg selv at jeg er svært så ærlig og jeg har mange eksempler på at jeg her er litt naiv ,fordi jeg ikke skjønner før lenge etterpå når noen bevisst lyver for meg….
Slalåmløypa var min analogi ja, hvis du var i tvil. Sikkert noen som har skrevet noe lignende. Forøvrig har en som heter Bjørn Erring ved NTNU skrevet mye om emnet. Fin balanse det der med sannheten. Hva man skal fortelle og hvordan.
maiken: Nei, i din jobb må man sikkert ty til hvite løgner, ellers blir det vanskelig for både dem du skal ta deg av og dere som jobber der!
rteworld: Ja, og den balansen er ikke alltid så enkel å finne.