Akkurat det er en kunstform jeg behersker ganske godt…
Noen ganger får jeg svi for det…
Den ene dagen Frodithen og jeg var i Larvik, gikk vi 37000 skritt…
…tur retur Larvik/Stavern pluss enda en kveldstur.
Mye fordi jeg var så ivrig på å få skritt på skrittelleren min…
På toppen av det hele klarte vi ikke å dy oss
da vi var på vei hjem fra Stavern.
Det ble en ellevill seanse på trampoline:
Kua som glømte at det var lenge sea a’ hadde vøri kalv…
Dette hadde gått bra,
hvis jeg det ikke var for at jeg presterte
å lande litt på kanten av blinken et par ganger.
Da fikk de slitne bena mine en ekstra trøkk,
sjøl om området rundt trampolina var belagt med gummi.
Etter Larvikturen har knærne jevnlig bønnfalt meg om å ta det mer med ro…
…men jeg hører litt dårlig når det passer meg…
I går og i dag har jeg gjort noe jeg ikke liker å gjøre:
Jeg har tatt en Ibux…
…bare for å få fred fra verkinga…
Turer på skogsstier og i lettkupert, mjukt terreng går fint.
Det virker faktisk positivt.
Dette bildet er fra den laaaange turen…
Her er jeg altså i riktig terreng…
Det var gåinga på asfalten som var uheldig for knærne.
I dag har jeg trent balanse. (Etter at jeg hadde tatt smertestillende! ) 😉
Dette bidrar til å styrke muskulaturen rundt knærne…
Trygt å ha en stolpe i nærheten,…
…så jeg har noe å gripe fatt i om balansen svikter!
Jeg har også tro på å spise ekstra mye basisk mat i noen dager.
I dag faster jeg fram til kl 18.
Det har gått i urtete tilsatt ingefærrot,
pluss vann med noen “snuser” Himalayasalt.
Da får kroppen en kickstart på en sunnere periode etter all feriekosen.
Jeg er absolutt ikke sulten.
I går var jeg nemlig nøye med å unngå raske karbohydrater,
slik at jeg skulle slippe så mye “sug” i dag på grunn av lavt blodsukker.
Nå venter noen dager med mer grønnfor og færre utskeielser…
Da håper jeg at betennelsen, særlig i det venstre kneet, roer seg…