Dattera mi og jeg sitter i stua i hver vår stress-less. Hun sitter med den bærbare pc’en i fanget, mens jeg sitter og ser ut i lufta.
– Nå er det JAMMEN rotete her, sier jeg.
Dattera mi gløtter så vidt opp, og kaster et blikk rundt seg :
– Det plager ikke meg!
Så fortsetter hun å skrive…….
Ja, kanskje det er DET som er clouet – å bevisst unngå å la seg plage av rotet??
Men altså : Hvem ER det som roter så fælt her i huset???
En gang i tida var vi en familie på fem her.
Så skilte mannen min og jeg lag, og da ble fem til fire.
Det var fortsatt (i alle fall nesten) like rotete her.
Så flyttet den eldste sønnen min.
Det hjalp ikke mye på rotet det heller…….
Dattera mi var den neste som forlot redet……
Det ble egentlig ikke noe mindre rotete av den grunn……..
Nå er det bare Minstemann, katta og meg her det meste av tida.
Annenhver uke er det bare katta og meg.
Like fullt har det lett for å bli mye rot her……….
SÅ :
HVEM ER DET DA SOM ROTER???!
Det MÅ være……
KATTA!!!!!
HER er Synder’n….
Haha Kari! Men vi har ingen katt, bare en gullfisk…..🐠
Anonym: En gullfisk kan jo romstere så fælt i bollen at det kan komme vanndråper “uttafor”. 😉
Var ikke meningen å være anonym
Unni Ersland: Helt greit det! (Så lenge det er hyggelige kommentarer!) 😉
Haha spørs om det ikke er deg som er synder`n..:) Her er det mindre rot etter at guttane flyttet..
Men jeg har aldri vært noe flink til å ha det ryddig i skaper…så der er det fortsatt like rotete 🙂
Ha en fin søndag videre :))
Nå er jeg jo veldig klar over åssen dag den 8 mars er, og dessuten kan jo den katta for alt jeg vet være hokatt, så jeg tenker jeg tier klokelig stilt til dette innlegget 😛
annebe: Hæææææ? Åssen kan du TRU det??? Ja, det er greit å putte rotet i skap, for da synes det ikke så godt. Jeg klarer ikke å holde det ryddig UTENFOR skapene heller. Jeg tar et rufs i ny og ne – og så er det likedan att!
dedicat: Ha-ha. Ja, det er en jentekatt! Violetta er navnet! Ei skikkelig Rufseberte, men jeg kan nok ikke skylde på henne for ALT rotet! (Så laaaangt der i fra, faktisk! 😉