Jeg ble inspirert av det André Ediassen sa da jeg intervjuet ham i går…

Blant annet dette om “Livets Dans” ; og å la ting få utfolde seg slik det er mest naturlig – uten så mye stress og press.

Finne en form for balanse som skaper best mulig harmoni i tilværelsen.

 

Det gjelder å finne en form for balanse, for å stå stødigst mulig…

Så skal det gjerne gjøres med en viss eleganse også, da! 😉

 

Noen ganger er det viktig å stå på for å komme i mål.

Uttrykket “Den som gir seg er en dritt!” stemmer likevel ikke i alle sammenhenger. 

I enkelte situasjoner kan det faktisk være like klokt å trekke seg tilbake, avvente – eller til og med skrinlegge.

 

I alle fall kommer det sjelden noe godt ut av å forsøke å tvinge fram noe, enten det gjelder karriere, eller privatliv.

 

Gjennom livet har jeg flere ganger sagt “ja” til ting, fordi jeg har følt meg presset på ett eller annet vis.

Jeg har garantert også vært den som har presset i gjennom min vilje;  og da kanskje på bekostning av andre.

 

Sånt skapes det ikke gode relasjoner av…

Det kan bli masse undertrykt sinne og aggresjon i stedet.

Ethvert friskt og normalt oppegående menneske er jo ansvarlig for sine egne “ja” og “nei”, men ofte merker vi det når noen egentlig ikke vil.

Da er det hensynsløst å fortsette med å pushe den/de andres grenser, sjøl om egoet roper:

“Jeg vil, jeg VIL!”

 

 

For noen år siden lagde jeg ei lydbok med historier fra barndommen min:

(“Da høna hadde hatt mensen – og andre små gløtt inn i barndomslandet”.)

 

Jeg solgte den privat, og bød den også fram for salg i enkelte bokhandler.

Noen steder, fikk jeg “Ja”. Andre steder ble det et “Nei”.

Selvfølgelig var det noe jeg bare måtte regne med. 

 

Men…jeg syntes det var fryktelig ekkelt å få “nei”. 

Jeg ble faktisk litt fornærmet, og tok det personlig.

Var ikke lydboka mi bra, kanskje??

 

Jeg hadde også (en nokså urealistisk) forventning om at jeg skulle “slå i gjennom” med den lydboka.

At den skulle selge i mange eksemplarer, og at jeg måtte trykke opp stadig flere.

Tenk om halve Norges befolkning ville gå mann av huse, for å skaffe seg et eksemplar av den menstruerende høna?!!

Fort skulle det sjølsagt også gå!

 

Realiteten var at jeg solgte ca 70 eksemplarer av de totalt 200 CD’ene jeg hadde laget.  

 

Kanskje var det ikke rett tid?

Kanskje var det slik…

…at det var andre ting jeg skulle gjøre og erfare?

 

Uansett var jo det med lydboka et prosjekt jeg lærte mye av.

Blant annet fikk jeg være med på en direktesending i radio!

 

Dette bildet ble tatt i 2010 – året før jeg lagde lydboka…

 

Ser du at jeg hadde “gått på en smell”? Jeg hadde nemlig “skallet” skikkelig, så jeg var blå over nesa og under det ene øyet!

Mellomrommet mellom fortenna har krympet – uten regulering. Håret var bleket. For tre – fire år siden sluttet jeg med det, og sparte til halvlangt hår i stedet.