Det er rart hvordan ting lagres i “arkivet” oppe i hjernen.
Når noen minner oss om noe, så dukker kanskje detaljer opp…
Da jeg var i Arendal i sommer, mimret kusinene og jeg litt om olsokfeiring i “Gamle Dager”.
Da vi var små, var vi nemlig på Olsok-feiring med slektninger på morssida!
Det foregikk på ei hytte ved Holsjøen i Våler i Solør.
Mine foreldre eide ei bittelita hytte på den andre siden av sjøen.
Så tok vi båten og rodde over for å bli med på feiring!
Det var også mulig å gå rundt, men det var ekstra moro å dra med båten.
Et stort bål ble tent. Det syntes vi unga var stas!
Hvor kommer så peanøttene inn i bildet?
Jo, det var slik at de voksne hadde bestemt at man måtte være minst 6 år for å få lov til spise peanøtter!
De som var mindre, kunne nemlig sette dem fast i halsen (mente de voksne).
Under olsokferinga var det noen som hadde med peanøtter!
Jeg var under “peanøtt-lavalderen”, så jeg fikk ikke smake!
Den yngste av Oslo-kusinene mine er litt over ett år eldre enn meg!
Hun husker ennå hvor slem hun følte seg da hun ble med bak hytta for å spise peanøtter…
…uten at jeg fikk være med.
Hun hadde trodd at regelen om peanøtt-spising kom av at man måtte ha fått seksårs -jeksler for å kunne tygge peanøttene.
Det var nok ikke grunnen, for jeg fikk seksårs -jeksler tidlig.
Dette er antagelig sommeren etter “peanøtt – sommeren” , altså i 1969.
Kusina er sju år og jeg er seks.
Det var ikke slik at man kunne ta mange bilder den gangen. Å fremkalle bilder kostet en del.
Da ble det som det ble…
…med slike som ikke kan ta i mot instruksen om å holde pent i blomsterbuketten!
(Med begge hender!)
Antagelig var det klokt av de vokse å sette denne grensen for peanøtt-spising.
Det er jo ingen spøk å få ei hel peanøtt i vranga!
Da jeg var i Arendal, kjøpte jeg med en pose peanøtter!
Nå fikk jeg også være med på peanøtt-kalaset!!
Det var ingen som gjemte seg bak hytta og spiste i smug!
Åå, så fin en titt tilbake til barndommen. Nydelig bilde av to jevngamle jenter en sommer for noen år siden. Ikke så dum regel det med peanøttene, kanskje. Barndommen altså :))).
Så koselig barndomsminne. Kanskje ikke koselig. Heller traumatisk 😉 Men allikevel morsomt i ettertid 🙂
Stakkars, fikk du ikke være med. 😮 Tenker du har fått være med på litt av hvert etterpå 😀
Festlig. Ja, sånn var det mange steder. Uff, å få det i halsen. Vi skjønte det godt en dag da en av de små fikk en umoden rips i halsen og måtte kjøres med ambulanse. Klart vi fikk høre det, at sånn kunne det gå med peanøtter også. Heldigvis gikk det fint med gutten og peanøtter er noe jeg liker den dag i dag.