Jeg leser ofte sitater og visdomsord på facebook.
Noen er humoristiske…….med en alvorlig undertone……..
…..og noen er ganske “advarende og illevarslende” :
“Noen mennesker skal du passe deg for.
Den ene dagen smiler de og gir deg en klem…..
…….den neste ……..
…….vender de deg ryggen! “
(Eller noe i den duren…….)
Og så kommer kommentarene ……..
“Ja, DET skal være sikkert – jeg har vært bort i noen SÅNNE FOLK; ja!”
“Ja, FY SØREN, det finnes mange drittsekker rundt omkring! Jeg blir så JÆVLA forbanna!!!”
…….og nedenfor disse utbruddene følger det gjerne noen “Støtte – og Sympatierklærings – kommentarer” til de som har skrevet det – altså de som har møtt på : “sånne folk” og “drittsekker”!
“Sånne folk” og “Drittsekker” er bestandig “Alle de andre”……….
……ikke sant???
Noen ganger synes jeg at jeg stort sett bare er omgitt av UMULIGE mennesker, jeg!
INGEN gjør jo sånn som JEG synes at de burde!
“Du må da vel skjønne…..!”
(Illustrasjon fra A-magasinet)
De oppfører seg slemt og hensynsløst (mot MEG), og de sier masse dumme og sårende ting!!!
De verdsetter meg aldeles ikke som det fantastiske, oppofrende mennesket jeg er!!
Ikke vil de høre på meg heller……..
….enda så mye klokt og fornuftig JEG har å komme med!!
I A- magasinet har psykolog Frode Thuen en spalte der han tar opp ulike problemstillinger vedrørende samspillet mellom mennesker (eller kanskje helst mangel på sådan).
Jeg har ikke det aktuelle bladet foran meg, men i ett av de nyeste numrene nevner han nettopp dette :
At det er så mye lettere å se klart når det gjelder andres oppførsel……..
Hvis speilet derimot blir vendt mot oss sjøl……
…….DA blir det plutselig MYE verre!
“Om du mener at absolutt ALLE andre kjører i gæli rætning……….
…..DA er det på ti’e å kåmmå seg tå veien…….
…..og få snudd bilen….
…..før det SMÆLL!”
(Sitat : Karidansen)
Jeg kan kanskje tåle å få EN lite flatterende tilbakemelding på meg sjøl og min egen oppførsel……
…….og ta det til meg.
Om derimot flere går sammen og forteller meg noen “sannheter”……
……eller jeg får flere, negative tilbakemeldinger på meg sjøl i løpet av et kort tidsrom……
……da kan det fort tippe over…….
……og jeg går rett i forsvarsgrøfta.
For det ER vondt å føle at en står alene!
Det SKAL noe til å bøye seg i støvet da!
Det vil trolig føles mer naturlig å kjempe….
……..prøve å forklare……..
…….eller rettferdiggjøre seg sjøl…..
…….og lete etter “feil” hos anklagerne!
(For de har da vel jammen også noen svin på skogen???)
For en tid tilbake hørte jeg en person uttale :
“Alle klager over at det er vanskelig å samarbeide med meg”!
H*n var på gråten, og jeg syntes synd på vedkommende.
Samtidig hadde jeg kjent på at jeg så absolutt OGSÅ var en av dem som syntes denne personen var vanskelig å forholde seg til…….
Og….når flere mener DET SAMME…..
…..da MÅ det vel være noe i det…….
…..eller?
Folk……..er folk……
……men det er ikke støtt så lett å “oppføre seg som folk”…..
…….likevel!
(Illustrasjon fra nettet.)
Når man har vært i arbeidslivet en del år, så dukker det alltid opp mennesker som vi enten ikke liker, eller som faktisk er vanskelig å jobbe sammen med. Spørsmålet da er, skal man tie for ikke å såre vedkommende eller være ærlig å si det som det er. Man burde si noe, for det kan faktisk være sånn at vedkommende ikke selv er klar over at mange finner det problematisk å jobbe eller være sammen med dem….. Vi, og jeg inkluderer meg selv i vi, har vel en tendens til å ikke si noe å heller bare akseptere. I verste fall snakke om vedkommende når han/hun ikke er til stede.
Nå har jeg aldri hørt noe, men jeg er overbevist at flere syntes jeg kan være vanskelig. Siden jeg er både sta, egen og et ordentlig petimeter når det gjelder arbeidsoppgavene….
Vera Lynn: Ingen blir likt av alle….Noen ganger må man være overbærende med andre og innse at det handler om et samspill, til tross for at det kan være fryktelig vanskelig å se seg sjøl! 🙂 Mitt innlegg er ikke spesielt myntet på samspillet innenfor arbeidslivet – jeg tenker mer generelt! 🙂
Er ofte slik ja at ting stiller seg litt annerledes når en er “oppi” det selv…da er det ikke like enkelt å gjøre det en mener andre burde gjøre i samme situasjon..
Også er det ikke alltid andre ser at man gjør ting for å være “snill”..og da kan man jo lett bli litt såret og få behov for å forsvare seg…og forsvarstalen går som regel ikke inn hos andre, så det kan en like gjerne la være..hehe…. Sov godt :))
Alle er vi flinke til noe. Har vi klart mer å se det…….det andre er flinke til. Da vil alt bli enklere.
Et godt innlegg 🙂 Ja, noen er vanskelige å forholde seg til. Og noen er vanskelige for ALLE, og da er det nok NOE i det … Men mange ganger kan man også HJELPE den “umulige” til å bli mer spiselig. Men da må man ikke gå massivt ut tror jeg, men heller forsiktig. Men noen andre er det derimot umulig å snu, det er noe med selvinnsikten som har sviktet i barneårene, til og med kanskje i fødselen… Men at vi ALLE er litt umulige innimellom, det tror jeg 😀
Nei, livet er ikke for pyser som meg heller. Slett ikke lett dette her, men fint du satte ord på det. Ha en vakker dag 🙂
desverre er det mange personer som det ikke er så hyggelig eller lett å jobbe side om side med,men det er ikke lett å si fra for disse menneskene ser ikke alle tider att dei er litt vansklige ,har vært borti sorten jeg .Folk er foik ja )
Jeg mener at da må det være noe i det ja..vist flere oppfatter en person, eller flere som vanskelig å jobbe med, eller være sammen med..ja da må det være noe i det..Men folk er folk som du skriver..og folk oppfatter gjerne ting forskjellig!
ja sånn er det………… flott innlegg, karidansen og med bildet til 🙂
man har lett for å se alle andre og ikke seg selv.
Når man selv blir “angrepet” for noe andre i”ikke” liker ………….. da faller ting i grus……
hi Kari, første jeg vil si at jeg veldig nyter å leser dine tekster og jeg liker måten hvordan du ser på tingene.
Når vi forteller om facebook eller noen andre sosialt nettverk eller vi kan si kort internet, vi forteller om et sted hvor mennesker veldig ofte kommer og kaster ut sine frustrasjoner, uten at de mener om hva de forteller. Mennesker føler sikkerhet bak skjermen og de tror at kan si hva de vil uten konsekvenser. Dessverre, alle hva skjer på den verden skal ha effekt på noe. Sosial mediene har stor innflytelse på vår liv, og litt er trist at mange mennesker ennå ikke har nådd det nivået at kraften av sosiale medier brukes for gode tingene i stedet for å tømme sin egen frustrasjoner.
ohh bare en ting mer 🙂 som du kan se (for sikker) my norsk språk er ikke uten feil, men dette er fordi jeg er ikke nordmenn or jeg bor ikke i norge :), så min unnskyldninger for ikke perfekt språk 🙂
annebe: Så enig! 🙂
BforB: Jeg har vært alt for flink til å lete etter andres “feil” og mangler. Jeg er blitt det mer bevisst, men har fortsatt stort forbedringspotensiale. 🙂
frodith: Ja, vi er alle “umulige” i blant. Så er det kanskje når vi er på vårt mest umulige at vi aller mest trenger et vennlig klapp på skuldra – samtidig med at det blir satt grenser? 🙂
natheless: Takk! Jeg oppfatter deg så absolutt ikke som ei pyse. En kan skrive om “snille”, og nøytrale ting på blogg uten å være det. det viktigste er hva en GJØR – ikke hva en sier og skriver! 🙂
fruensvilje: Når det er slik at veldig mange opplever en person som “Vanskelig”, så er det gjerne noe i det. Jeg har blitt “Vanskelig” på den måten at jeg har hatt en tendens til å la meg bli utnyttet over lang tid og latt andre tøye grensene mine. Når begeret har blitt fullt, har jeg blitt veldig uforsonlig og vrang. Fra å være altfor ettergivende og dumsnill, har jeg da gått i “Piggene ut ” grøfta – og det er HELLER ikke bra!!!:)
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, heldigvis! Vi er gjerne ganske overbærende mot dem vi innerst inne liker og er trygge på. Det er ikke alltid kjemien stemmer mellom to personer, og da er det ikke annet å gjøre enn å begrense kontakten så mye som mulig. 🙂
Etdiktomdagen: Tusen takk! Ja, det er lett å bli sjølrettferdig og tro at man sitter med fasiten! 🙂
Milan: Ja, det er trist at vi har en tendens til å bruke sosiale medier til å være ufine, mobbe og hetse hverandre.Jeg synes du skriver godt norsk og har godt ordforråd, sjøl om du ikke skriver helt korrekt! Dessuten er INNHOLDET i det man skriver viktigere enn ortografi og “perfekte” setninger. 🙂