……..så er det ofte lettere å se ting klart……

Da kan man oppleve en del rare reaksjoner……

….for eksempel SINNE!!

Hvorfor er jeg så sint NÅ……….

……jeg har jo alle forutsetninger for å ha det bra!!?

Kanskje er det fordi man ikke har hatt mulighet til eller følt at man har kunnet ta ut sinnet…….

Man har følt at man har måttet “ta seg sammen” av hensyn til omgivelsene…….

JEG har i alle fall følt det slik……..

…….men nå kan jeg tillate meg å kjenne på hvor utrolig lei jeg har vært!

Det er nedbrytende og destruktivt å være sint over lang tid…..

……..ha piggene ut og gå i forsvar……

Samtidig tror jeg det er viktig å akseptere sinnet……..

……..det nytter i alla fall ikke å prøve å tvinge det bort.

“Akkurat nå har jeg det slik – og jeg aksepterer at det er en del av prosessen for å avslutte det som har vært!”

For min del begynner sinnet å slippe taket nå……..

Den jeg EGENTLIG er mest sint på er jo meg sjøl…….

…..fordi jeg ikke maktet å sette grenser og være konsekvent når det var noe i meg som skrek :

“NEI – JE VIL ITTE –  PÅ NOE SÆTT OG VIS!!!”

For i ettertid ser jeg at jeg mange ganger skulle ha sagt nei…..og tatt konsekvensene der og da, sjøl om det hadde medført stort ubehag.

Til sjuende og sist måtte jeg jo ta det – likevel!

Jeg har sagt “ja” når jeg har ment “nei” mange ganger. Noen ganger av frykt, og noen ganger fordi jeg har syntes synd på…….

Men i lengden er det ingen som har godt av bare å bli strøket med hårene og få i gjennom viljen sin……..

Det har jo ført til noe godt……….

Om jeg senere i livet skulle oppleve en form for “usynlig manipulering”, vil jeg lettere kunne gjenkjenne det………

…….be om tenkepause…….

…….og trolig evne å si nei på en slik måte at den som måtte prøve seg………

…….trekker seg tilbake med uforettet sak!

Og samtidig vet jeg………

……..at det er farlig å bli SÅ mistroisk……..

…….og bygge opp en SÅ tett “gjerde rundt sjela”……..

…….av frykt for å bli tråkket på, utnyttet og “lurt”…..

…….at jeg nærmest blir ute av stand til å åpne meg opp (og stole på) NOEN…….