“Det er noe jeg må ta opp med deg…….”
“Vi er nødt til å snakke sammen……”
“Jeg vil takke for en fin helg. Samtidig ønsker jeg å belyse noe som ble litt feil………!”
Har du kjent på klumpen i magen og en forventning om noe ubehagelig når du har blitt møtt med en slik uttalelse eller melding?
Har du ofte kommet med sånne utsagn overfor andre??
Jeg har både opplevd klumpen i magen………
……..og vært den som har uttalt (eller kanskje helst SKREVET) ordene.
Hvor ofte har du smilt og sagt : “Det er helt greit!” eller “Det blir akkurat det samme for meg!”……..når du har blitt spurt om noe…….
……..samtidig med at du inni deg har kjent at det verken har vært “det samme” eller at det ha vært “helt greit”??
Jeg har gjort det……….
……mange ganger!
Og så har jeg kommet trekkende med SKITEN ei god stund senere…….
…….når jeg har fått “tenkt i gjennom saken” ……..
Kan jeg klandre den andre parten for at jeg ikke klarte å formidle det jeg følte/opplevde DER og DA, slik at vedkommende hadde hatt en reell mulighet til å komme meg i møte?
Man må smi mens jernet er varmt; enkelt og greit!
Nylig var det min tur til å få en melding om at det var noe som hadde blitt “galt” og som måtte snakkes om………..
Jeg kjente på en veldig ulyst med det samme jeg hadde lest den……
Jeg ante fred og ingen fare……..
………og hadde trodd alt hadde vært vel og bra………
………inntil jeg fikk denne beskjeden………
Jeg kjenner på uttrygghet i forhold til personen som sendte meldingen…..
Hva er det jeg skal “Stå til rette for”….. Hva har jeg (i denne personens øyne) “gjort feil”???
(For ordens skyld : Karidansen har IKKE innledet et forhold til en ny mann, og dette dreier seg garantert ikke om veldig STORE ting, såpass er jeg sikker på…….
…….men det føles ikke ok likevel……)
Kanskje maler jeg fanden på veggen……..?
Kanskje er det ikke slik jeg har følelsen av……???
For mitt vedkommende er dette uansett lærerikt, for jeg trenger å se det i fra “Den Anklagedes Ståsted”:
Jeg har jo ofte satt andre på “anklagebenken”……….
……uten å skjønne det………
Jeg har stått der i min forurettethet og rettferdige vrede…..
……og oppriktig ment at det har vært et annet menneskes “skyld” at jeg har blitt sliten, følt meg tråkket på ,misforstått eller vært sint og lei meg…….
Og nå er det min tur …..
…..igjen……
…..til å få høre hva som “ble galt”……
MEN ALTSÅ : Jeg har Søren Klype meg………
………. så forbannet lite lyst til å “ta opp” noe som helst vedrørende denne meldinga jeg fikk!!
Jeg kjenner at Trass – Karidansen har dukket opp her nå!
Hun som bare har lyst til å si “fuck-off” til “problemer som må belyses”!!
PISS!!!
ÆSJ!!!
Ja, sånn kan det føles her også. Man blir så urolig av de ordene, fordi man tidligere i livet har lært at det ikke kommer noe trivelig ut av det. Men jeg har faktisk opplevd det motsatte! En av mine venner “måtte” snakke med meg, og hun hørtes streng ut i stemmen. Jeg ble som vanlig redd og kjente på uhyggen. Men hun ville fortelle meg noe koselig, og at hun stolte på meg. Det var rart skal jeg si deg. Etter å ha blitt konfrontert med ting opp gjennom årene har jeg lært meg å si at jeg skal komme tilbake med en gjensvar. Da får jeg tid til å tenke etter hva jeg bør si. Ha en fin dag.
Ahh…ja kjenner den følelsen…. Lykke til 🙂
Hmmm…. hvor mange ganger har jeg ikke bare smilt sagt ja og greit…… og lagt vekk har aldri jeg mener for å holde fred….. hmmm… aldri mer sa jeg, men…. <3 lykke til!
Jeg liker ikke sånn “det er noe vi må snakke om”..for som deg begynner jeg da å fundere på hva det er..og som regel er det en bagatell..( og jeg har ikke opplevd mye av det) Om jeg må snakke med noen om noe..gjør jeg det med en gang ellers venter jeg med å si noe til det passer seg… Ønsker deg ei fin helg , og at “problemet” er ute av verden :))
Jeg er bare innom med en klem fra Karlstad. Er veldig sosial og skal ikke sitte mye ved bloggen 😉
Ja det blir spennende…nei, jeg liker heller ikke sånn beskjeder..også gå å lure da..det er jo det verste!! Så jeg skåner mine tror..så vist jeg skal si noe, så sier jeg det med engang! Lykke til!
natheless: Takk for det! Det var jo en lærerik erfaring det du fikk – at du forventet det verste og så var det ikke noe å grue seg for likevel.Jeg vet at det er noe “galt” – men det er nok ikke veldig alvorlig. Likevel kjente jeg på det. Dessuten kjenner jeg på at jeg også skal sette grenser i denne situasjonen. Jeg har sagt fra at jeg reagerte med utrygghet og skepsis til den det gjelder. Uansett er ikke dette det store “dramaet. Det jeg ville belyse med innlegget er viktigheten av å ta “issues” der og da – hvis man absolutt MÅ ta det.:)
Min matgale verden: Takk! Jeg vet at jeg har gjort tilsvarende overfor andre gjennom livet – så dette er egentlig en “gave”! 😉
Margrethe: Hvis det absolutt ikke føles greit, skal man si fra der og da – heller ennn å “samle opp” – men så kvier vi oss. SÅ blir det fort oppsamling av frustrasjoner i stedet.
annebe: Enig med deg! Problemet er ikke ute av verden, for jeg har ikke lyst til å ta i mot det akkurat nå. Men det er uansett ikke snakk om store greier. Jeg har bare fått piggene litt ut og det er et dårlig utgangspunkt for en god dialog! Så nå kan det vente til jeg har fått et mer avslappet forhold til det! 😛
frodith: 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: Jeg har gjort sånn noen ganger gjennom livet – og særlig når jeg har vært i et kjæresteforhold. Nå vet jeg ikke om jeg vil involvere meg med en mann igjen, men OM det skulle skje , så skal det være minimalt med drama og dikkedarer. Klar tale, og mindre oppheng i bagateller! 🙂
Jeg hadde ikke likt å få en slik mld. Da er det bedre å vente til man treffer personen og får en sjanse til å snakke sammen face to face. Hun kunne bare latt vær å sende mld, synes jeg.
Men det er ok å vente til man er rolig nok og føler for å snakke sammen om det er et problem….
Verste er at det er en slik energityv å gå og tenke på det….
Jeg har nylig opplevd noe lignende, men da var det jeg som var sint og følte meg forurettet. Da kom vedkommende jeg var sint på etter noen dager og vi snakket om det, og skværet på et vis opp….
maiken: Jeg har,helt bevisst, skrevet “person” (ikke “hun” eller “han”) i innlegget. Jeg ønsker ikke å henge ut eller utlevere noen. HVEM som har sendt mld og HVA saken gjelder skal forbli privat. Generelt er det ikke klokt å ta opp noe som har “Blitt galt” på melding. Her har jeg dessverre syndet en del sjøl i årenes løp. Derfor er det nyttig å få noen sånne sjøl, for da tenker jeg meg kanskje om neste gang jeg har lyst til å sende noen “halvkvedede viser” eller “sannhetens ord” til et annet menneske.! Det plager meg ikke mye nå – men jeg trenger litt tid på meg.:)