Min franske venninnes fjonge servietter………

 

Jeg har litt serviettdilla……..

……. og har ørten pakker i skapet!

(Kan jeg kalles en “Skapserviettør” da?)

 


Fikk litt sjokk da jeg ryddet og sorterte…….

…..og oppdaget hvor mange pakker servietter jeg faktisk hadde!

 

Jeg var nylig på besøk hos min franske venninne…….

Jeg har skrevet om denne herlige dama tidligere :

Nå steker du den jævla ribba……!

 

Da jeg var hos henne, falt jeg veldig for disse serviettene!

Veldig elegant design ………

…..men litt slemt og mannediskriminerende, kanskje….?

 

Hun fant fram flere fra samlingen….

Flaggmotiv fra Bretagne! (Min venninne er fra Bretagne.)

 

Dette er et slags symbol for treenighet, men jeg husker ikke detaljene rundt det………

 


Et klassisk rosemotiv………

 


Ikke sant…..?

 


Hunden Lady…….

Verdens mest elskverdige…………

……men ikke HELT veldresserte hund……

……som stjeler fersk hvetebolle fra asjetten til en uoppmerksom matmor!

Hun som sitter ved siden av Lady er ikke så veldressert hun heller…….

(Tenk, så kjedelig DET hadde vært, da!!!)

 

 

Sannhet…..?

 

“Sannheten har like mange ansikter som de som sier at de kjenner den!” (Anne Grete Preus)

“Sannheten. Den er en vakker og forferdelig ting og bør derfor behandles med stor forsiktighet” (J. K. Rowling)

 

Dette er to av sitatene jeg fant da jeg googlet på ordet “Sannhet”.

Sannheten er flyktig…….

Det som var “Sant” for meg i går, er ikke nødvendigvis “Sant” i morgen………..

Kanskje har jeg fått ny informasjon om en sak – og så skifter jeg mening……..

Når jeg er sint, lei meg og synes at livet er dypt urettferdig……..

……da kan jeg lage meg “Sannheter” og “Tolkninger” som jeg ganske raskt forkaster……..

……når jeg har fått sove på det……..

 

Det er gjerne i disse “Sannhetsøyeblikkene” jeg fort kan komme til gjøre noe overilt…….

……si og gjøre sårende, vonde ting som jeg angrer på……

……sjøl om jeg, der og da, synes at All Rettferdighet i Verden burde være på min side…….

……men det er MIN SANNHET……..

……i DET øyeblikket……

 

Jeg er et følelsesmenneske…….

Det er kort vei mellom latter og gråt……

……mellom sinne og glede……..

Jeg ser at jeg har valgt å pansre meg……

…..og i noen sammenhenger (tilsynelatende) blitt hard, uforsonlig og full av forsvar……

Det er en overlevelsesmekanisme når jeg føler at det blir for mye…..

Så gjelder det å fjerne panseret når stormen er over….

……..for ingen er tjent med å søke tilflukt i et panser…….

……..i alle fall ikke i lengden……

 

Jeg skriver ikke så mye på bloggen om dagen…….

Det er helt bevisst……

…..for det er så mye å forholde seg til akkurat nå……

Jeg har fått EN ting på plass nå de siste dagene……

……og det føler jeg stor lettelse over……

 

Karidansen trenger et hvileskjær……

…….og det har hun fått!

Ingen drastiske avgjørelser må taes nå……

Jeg har funnet en liten oase, og jeg er rimelig sikker på at jeg får det bra der……

…..sjøl om det ikke er et permanent bosted.

 


Dette kortet ga jeg til ei venninne nå nylig……..

Vi trengte en sånn påminnelse begge to……

……tror jeg…….

 

Jeg har opplevd noen menneskemøter de siste dagene……..

……som har gjort inntrykk på meg……

Forsiktige, litt tilbakeholdne personer……..

……uten store ord og fakter……

……men med et tillitvekkende vesen…….

……og et forsiktig, men varmt smil!

 

Jeg har også fått tilbud om praktisk hjelp i forbindelse med flyttesjauen……

…..fra flere hold!

Det varmer!!

 

Nei, det er ikke riktig ennå…….

…..men ganske snart!

Dette skal bli bra!!!

 


Sannhetens øyeblikk…..?