Eva og Kari har vært på tur………

Begge har hatt med kamera, og knipset maaaaaaange bilder!

Da de er vel hjemme, og har satt seg godt til rette i sofaen og go’stolen hjemme hos Eva…….

………lurer Eva på om hun kan få legge inn Karidansens bilder på sin pc.

Karidansen : – Det går itte…..je har lagt at kabel’n min heme……..

Eva : – De e’kje noe problem. Eg kan bare låne minnebrikken din……..

Karidansen blir stum….Går SÅNT an, altså???

Litt nølende gir hun kameraet til Eva, som tar ut minnebrikken, og VIPS….

……der er alle Karidansens bilder innkvartert på pc’en til Eva…….

JØSS; altså!!!

 

Neste dag er det tid for en ny runde………

Nå skal Karidansen prøve å få ut minnebrikka sjøl….for kanskje det ikke er så dumt å kunne det???

Karidansen : – Det går itte…..je får itte finger’n langt nok inn…….

Eva : – Du trenger’kje ha fingeren inn i kameraet….du kan bare TRYKKE på brikken………..

 

JØSS….er det SÅ enkelt altså????

 

Nå har Karidansen lært noe nytt om kameraet sitt….igjen……..

Hun måtte altså til Sandnes for å lære å ta ut minnebrikken!

Det er alltid sønnen hennes som har ordnet slikt, uten å forklare henne så mye om det….

(Ikke har hun spurt ham heller, forresten……)

 

Eva kunne ha vært PEDAGOG, hun……..

For hun forklarer det opplagte på en så rolig og behagelig måte……….

…..at Karidansen slipper å føle seg så VELDIG dum……….

 

Eva og Karidansen på “Ulvanuten”, en topp ca 20 min gange (i  bratt motbakke!!)

fra der Eva bor. Bildet er tatt med sjølutløser med Evas kamera!

(Og så har Karidansen “pønta” litt på det…… HELT SJØL!)

 

 

 

 

 

……jeg tok DETTE bildet? 

 

Jo……….

……for før jeg leverte pcen og skriveren min til overhaling i begynnelsen av uka……….

…….så måtte jeg forvisse meg om at jeg klarte å få alle ledningene på plass……..

…….da jeg skulle få maskineriet i gang igjen…..

Anbefaler alle andre (som heller ikke er utstyrt med de mest tekniske genene)……

….. å gjøre det samme…..

 

Det er dumt å måtte rope på avkommet HVER gang man står overfor en teknisk finesse………

……og det er en viss tilfredstillelse i å klare sånt på egenhånd…..

……i alle fall NOEN ganger!!

 

I kveld har jeg OGSÅ fått på plass ledningen som gjør at jeg får LYD på pcen…….

…..for lyden glimret nemlig med sitt fravær ei stund…..

 

DET var jenta si det, tenker jeg!!

 

 

La meg presentere………….

Lettere henslengt i stuens beste lenestol……….

…..ingen ringere enn……..

Mr. Mephisto!!!

 

NEI….han HETER ikke det……..

Det var bare Karidansen som ikke klarte å dy seg…….Hun MÅ jo sette navn på alle firbente kjæledyr hun møter på……..

Dessuten synes hun at “Pus” blir i kjedeligste laget…..

Mr. Mephisto er både majestetisk, mørk og ………..

……..litt MORSK!

(Sjekket navnet på nettet –  Mephisto betyr visst : Demon utsendt av “Mannen Med Ljåen” – men jeg syntes det var så et fjongt og passende navn på denne fyren!)

 

Da en intetanende Karidansen gjorde slik som hun gjør med vesle pusefrøken Anastasia der hjemme……..

………og skulle klø en (tilsynelatende) elskverdig og innsmigrende hankatt på magen……..

………SÅ var det en som ga uttrykk for at DEN SLAGS ville han slett ikke ha noe av!!!

Anastasia kan også vise både tenner og klør…..

………men hun veier ca tre og en halv kilo, og Karidansen kjenner kroppsspråket hennes ut og inn.

 

Når Karidansen strøk Mr. Mephisto over nakke og rygg………

……kjente hun at HER var det MUSKLER!!!

Når hun løftet ham opp (Noe han var bare sånn passe fornøyd med at hun gjorde) så var det virkelig et LØFT…..

 

Mr. Mephisto er nemlig en Matglad Mannepus!!!

 

MEN : Når Mephistos Matmor hever røsten…………

DA blir Mephisto både målløs og medgjørlig………….

 

Matmor Eva er både vennlig og behagelig å omgåes…….

 

…….men om Mephisto ikke oppfører seg……..

……..så blir hun STRENG!!!

(Og det vet han!!)

 

På tirsdag denne uka, satte Karidansen seg på flyet for å besøke bloggvenninne Eva i Sandnes.

Det er den ene grunnen til at det har vært stille fra denne kanten noen dager………

 

Det er KJEMPEKOSELIG å utvide nettverket på denne måten!

Eva har blitt en kjær venn, som jeg setter stor pris på………

….og hun er ikke den eneste jeg har blitt godt kjent med, sjøl om jeg ikke har truffet mange av dere “I virkeligheten”…….

…..ikke ENNÅ, i alle fall!

 

Det kommer sjølsagt flere innlegg om turen senere, når jeg får sortert litt i bildene mine!

 

 

 

Har du prøvd det noen gang??

Hvis du er sammen med andre mennesker ……

Eller du ser noen på tv….

……eller noen som er avbildet……..

Klarer du å la være å vurdere, sammenligne ………….

………….eller se på dem med et kritisk blikk……..?

 

– Hun burde ikke ha hatt på seg den kjolen, det er feil farge til henne.

Den er……..

……for kort……

……for lang……

……for utringet….

– Hun kler ikke den frisyren…….hun burde ikke ha farget håret i den fargen…..

– Hun har for mye sminke…for lite sminke…er for tjukk, for tynn………

– Hun snakker for mye…..

……..virker overlegen…

……..mutt, taus, sær………

……..blablablablabla……

 

Hvis vi ser oss i speilet….så er det fort gjort å begynne å vurdere seg sjøl på samme måte…….

….lete etter FEIL……….

 

Vi lever i en ekstremt utseendefiksert verden………

Jeg kan langt fra si meg fri fra å holde på med sånne vurderinger……

…..men jeg er blitt veldig obs på det…….

…..og jeg gjør det nok i mindre utstrekning enn det som før var tilfelle…….

…..og OM jeg gjør det, så tenker jeg ofte :

 “Ooooops, nå er jeg DER igjen, gitt!”

 

Vi klarer ikke å ha nøytrale tanker om oss sjøl eller om andre mennesker………

…….men vi kan velge om vi ønsker å ha hovedfokuset på det positive…..

…….og bevisst se etter det vakre i oss sjøl og andre…..

……..enten det gjelder utseende eller væremåte…..

 

 

 

 

Hva tror du er det første jeg legger merke til når jeg ser dette bildet………?

Kjolen??

At bruden er nydelig, og har et strålende smil…….?

 

Ikke akkurat………. 

Jeg ser det samme…….

……..som han som sa at jeg hadde ” Det samma Hæstgliset”  på alle brudebildene mine!

Jeg ser noen store, skjeve fortenner…………

 

Jeg kan velge å se noe annet…….

……jeg kan velge å se på denne jenta med kjærlighet og ømhet……….

…….hun var ung og ganske troskyldig………

…….og forelsket!!

Det var hennes STORE dag……….og hun følte seg så fin!!!

 

 

Jeg kan velge å gjøre det samme med denne jenta også…….

 

 

Sjøl om jeg bare kjenner til henne……..via sosiale medier…..

 

Ja, jeg har lest de siste innleggene hennes……

 

 

Jeg synes hun er modig………

……..og hun er ikke gamle jenta!

 

Hun har måttet tåle mye kritikk (og misunnelse?) både fra sine “medsøstre”…..

…….og fra det motsatte kjønn…..

…….fordi hun har en av Norges desidert mest populære blogger! 

 

Hadde hun hatt den samme gjennomslagskraften i mediene……..

…….om hun hadde framstått som ei middelaldrende, traust kjerring frå uppi Dalom………???

Ei som alltid hadde vasket håret med Sunlightsåpe,…….

…..som badet i en stamp med sjølprodusert einerlåg…

……som aldri hadde eid en mascara…….

……og som kun kjøpte klærne sine hos Frelsesarmeen og på loppis………

…….eller strikket/sydde dem sjøl?

 Altså ei med etthundreprosent “natural look”.……??

 Jeg tviler……

For hva skulle vi være sinte på henne for??

Vi kunne sjølsagt le av henne…….. og gjøre litt narr av kjerringa……..

……..men så hadde det kanskje stoppet der??!

 

 

Jeg har sluttet med å kommentere “kritiske innlegg” om kjendiser………

……tror jeg……

I min naivitet har jeg gjort det flere ganger………

Jeg leser dem fortsatt av og til……. men vier ellers både innleggene og skribentene lite oppmerksomhet……..

….for jeg har ingen rett til å “bestemme” hva andre skal skrive om……..!

 

Det er derfor best å la det passere……

………uten å kommentere……..

 

 Vi ønsker vel aksept alle sammen……….

………og vi strever etter å oppnå det……

………på ulike vis……..

 

 (Bilder;  privat og fra google)

 

 

 

 

For noen dager siden dro dattera mi til Oslo for å besøke ei venninne som studerer der.

Med seg på veien fikk hun noen formaninger fra mor……..

“Pass deg for å gå i byen sent på kvelden….og SÆRLIG i området rundt sentralbanestasjonen….osv…osv…..”

Joda….jenta er student i Trondheim på tredje året, og er både fornuftig, sjølstendig…….

……..og egenrådig!

Ofte kan det gå et par uker uten at vi har kontakt når hun er der oppe………

…men det er TRONDHEIM det……….og der er hun kjent!!

….OSLO er noe heeeeelt annet!!!!

 

I går fikk jeg ikke kontakt da jeg sendte melding…….

…….timene gikk……

….og fantasien min begynte å BLOMSTRE!!!!!

 

For tenk på alt som kunne ha hendt!

Så prøvde jeg å tenke med fornuften…….

OM noe hadde skjedd, så hadde jo venninna ringt!!

MEN………tenk om noe hadde skjedd med venninna også!!!!

 

I dag kunne jeg trekke et lettelsens sukk………

Jenta er vel hjemme…..

Hun HADDE svart på meldingene mine,,,,,,,

….men hadde trykket på feil knapp, så den hadde blitt lagret på “utkast”…..

 

Mor må passe litt på frøkna si! (Bildet er tatt av Junior!)

 

Men……

…….kua har jo vært kalv, da…….

En gang, mens jeg gikk på lærerskolen, kom hybelverten og sa fra at faren min var i telefonen…….

Jeg ble kjemperedd……

…..og var overbevist om at det hadde skjedd noe alvorlig hjemme!!

 

 

 

 

 

 

 

Jeg hadde ikke gitt livstegn fra meg på to uker…….

Og DET syntes n’far var leeeenge………

….men det syntes ikke JEG!!!!

Dessuten bodde jeg ikke langt hjemmefra!

 

Da jeg dro alene til Hellas i høst, var det ei dame (på min alder) som sa følgende til meg :

“Min mor hadde IKKE likt at jeg dro alene til Hellas!”

HÆÆÆÆÆÆ! Skulle mora mi liksom bry seg med DET!!!

Var jeg ikke 52 år, kanskje?!

 

Men ……..hadde JEG likt at dattera mi dro alene til Hellas???

DEFINITIVT IKKE!!!!

 

 

 

 

 

 

Jeg var på kino igjen i kveld….

Jeg så en film som het  : “45 år”.

En litt sår film om et ektepar som skal feire 45 års bryllupsdag……

 

Jeg var ute i god tid , og satte meg på plassen min – høyt oppe og helt ute på siden.

(Jeg liker det best…….. på grunn av et aldri så lite snev av klaustrofobi!)

 

Det var kanskje 15-20 publikummere i salen – enda det var premiere……….

Til tross for at det nesten ikke var folk der, fikk jeg en kar rett ved siden av meg………

 

Det FØRSTE han gjorde, var å slenge boblejakka si halvveis over ermlenet på MITT sete!

Det NESTE var å sette seg til å gomle popcorn fra et MEGADIGERT pappbeger……..

Knas, knas, gomle, gomle, knas……….

I og med at begeret var så digert, så ante det meg at jeg kom til å se det meste av denne filmen………

…….akkompagnert av disse ulydene…..

…….og DET fikk jeg HELT rett i!!!!

 

Og som om ikke alt dette var nok : 

Fyren satte seg til å SKREVE………..

……slik at jeg ble tvunget til å vri bena mine mot venstre……..

……og holde dem godt samlet for å unngå å støte bort i kneet hans……..

……som befant seg laaaangt inne på MITT territorium!!!

 

Hvilke PRØVELSER skal ikke en stakkars kvinne utsettes for???

Jeg vurderte faktisk å ta med meg jakka og veska og sette meg på raden ovenfor…….

…..litt sånn demonstrativt…….

 

I tankene……..

……reiste jeg meg brått –  og samlet sammen tingene mine i en viss fart……..

……før jeg KLAMPET meg opp trappa til neste seterad…..

……slik at fyren KANSKJE fikk en anelse om HVORFOR jeg flyttet meg??

 

Det var DA det slo meg………

For få dager siden så jeg noen videoer med Kay Pollak……….

………om å velge å møte verden med et smil…..eller ikke……!!

Jeg skrev jo nylig om det……

 

Jeg så vel omtrent SLIK ut der jeg satt :

 

Bra at det var mørkt i kinosalen……………….

 

Er det SLIK jeg vil være????

EI JÆVLA HURPE!!!!!!!

 

Definitivt ikke!!!

Hvem er det som nettopp har begynt å lese ei bok som heter : “Slipp Kjærligheten inn!” ……???

(Etter anbefaling fra : lillasjel  )

Boka handler om å åpne opp hjertet sitt….igjen…….

 

Så DAAAAAAA……..

“Lukk opp din hjertedør, kom la solens skinn, lyse opp ditt smil ……..og åpne opp ditt sinn”.

(Fritt etter Sputnik)

 

Hurra for popcornspisende, skrevende mannfolk………. med fjollete latter !

 

(Ja, han hadde DET også….

……men til slutt lo jeg med!!!)

 

 

 

 

Husker du denne karen??

 

Han het Severin Suveren……….

Han dro ut på fjelltur uten riktige klær, kart og kompass……..

….og det kunne ha gått riktig galt….

…..hvis ikke Severin Suveren hadde møtte på noen hyggelige dansker som hjalp ham da han gikk seg vill i snøværet…….

 

Det bor vel en liten Severin i de fleste av oss…..

…..vi gjør av og til både ubetenksomme og ufornuftige ting……..

Så spørs det om vi er villige til å ta lærdom av det…….

….og ta ansvaret for det vi har gjort…..

.

Kanskje velger vi å gjøre som Severin……

…..kalle det “uflaks”….

…..eller skylde på andre?

….eller kanskje til og med lyve….

….bittelittegrann, for å slippe å ta konsekvensene av det vi har gjort/ikke gjort???

Det er jo litt fristende da…….!!

 

Hvem har ikke sagt :

“Det var ikke bare JEG som gjorde det!”

“Jeg gjorde bare det jeg fikk beskjed om, jeg!”

(Og da behøvde jeg jo ikke å tenke sjæl….)

“Det er ikke bare JEG som synes /mener det, altså!!”

Det er en form for ansvarsfraskrivelse…..for da støtter vi oss til andre/legger skylda på andre………,

……kanskje litt ubevisst…..?

 

Noen mennesker tar, tilsynelatende, aldri ansvar………

De fortsetter med den samme, ansvarsløse oppførselen gjennom hele livet………..

…….. uten å bry seg nevneverdig om at det går ut over andre….

………eller tenke på konsekvensene av handlingene sine…..

 

Blir de konfrontert med adferden sin, så blir det enten full krig…….

……med forsvar/angrep……. 

……eller de legger skylda/ansvaret over på andre……

 

 

Kay Pollak nevner (i ett av sine videoforedrag) at de som, tilsynelatende, klamrer seg mest til livet når de ligger på dødsleiet…..

…….er de som føler at de ikke har tatt ansvar for sitt eget liv……

Da føles det som om noe er “Uoppgjort”……..

 

Ingen av oss vet når….eller hvordan…..livet vårt skal avsluttes…..

….men vi kan velge om vi vil ta mest mulig ansvar for oss sjøl……..

….og våre ord og handlinger……

….eller om vi vil la det være…….

 

 

 

 

 

 

Jeg ble inspirert av innlegget til Min Matgale Verden i dag!

På sitt sedvanlige, humoristiske vis skriver hun om gjeninnføring av kjøttfri mandag i heimen……. :

Jeg tror menn elsker kjøttfri mandag!

 

Jeg hadde verken tatt opp kjøtt eller fisk fra fryseren i dag.

Når jeg er her alene, så planlegger jeg ikke så nøye……

Da ble det grønnsak – wok til middag!

 

Jeg brukte :

Mandelpotet, kålrot, gulrot, løk sjampinjong, og revet ingefærrot.

Dette lot jeg surre i meierismør ei stund.

Så tilsatte jeg brokkoli, søtpaprika og fetaost, hadde på lokk på panna……..

…….. dempet varmen…………

……..og lot det surre videre.

Til slutt tilsatte jeg små plommetomater, havsalt , kvernet pepper, rosmarin og basilikum.…..

 

(Je åt opp æilt!!!)

 

 

…….er det er å få rett………

….har det liten hensikt……..

……å starte diskusjonen…..

Da vil jeg knapt nok være lydhør overfor den andres argumenter……..

…..for jeg vil kun være opptatt av min egen neste replikk….

 

Det er sånn veldig mange diskusjoner  har lett for å bli……..

……både i det offentlige og i det private rommet…..

 

Så blir spørsmålet : Hvem VANT diskusjonen…..?

 

En diskusjon skal ikke vinnes……..

En diskusjon der partene er uenige……

….kan være spennende….

…utvide horisonten til de involverte…

….hvis de er åpne for å lytte…….

..til hverandres synspunker………

…..og refleksjoner……!

 

Jeg har ønsket “Å vinne” mange diskusjoner……

……og har gått glipp av mye……

….på grunn av min…..

….manglende lydhørhet…..

….og min arroganse……

 

 

 

 

 

 

 

Vanligvis har jeg ganske lett for å uttrykke meg……

…….men hvis jeg blir stresset og engstelig, DA kan det stokke seg litt, altså!!

For det ene har jeg lett for å prate FORT…..

Dessuten kan jeg avbryte meg sjøl midt i en setning……og begynne på en ny….

…..som ikke passer helt sammen med den jeg begynte på…….

 

Og så kommer det gjerne noen “liksom” og “på en måte”….

…..i tide og utide……

 

Jeg har sett det samme hos andre…….

En får liksom ikke sagt så mye ved å bruke ordene “liksom” og “på en måte” veldig mye…..

…..på en måte…..

Hvis du skjønner….???

Men jammen er det fort gjort!!!

 

Fordelen med skriftspråket er at man har bedre tid til å “finpusse”………

Når man snakker, så har man ikke alltid  så mye tid til “å finne et bedre ord”!

 

En gang hadde jeg bestilt meg time hos en som drev med noe alternativt……

Jeg kjente litt til vedkommende i andre sammenhenger også, og visste at denne personen egentlig var svært veltalende.

Det var tydelig at han var litt usikker i akkurat denne settingen, for han sa “liksom” og “på en måte” i nesten i hver setning.

 

Til slutt hørte jeg nesten ikke hva han sa……

Jeg la bare merke til alle “liksomene” og  “måtene”.

  

En gang gjorde jeg en venninne oppmerksom på at hun brukte uttrykket “på en måte” nesten hele tida.

Nå kjente jeg henne såpass godt, og var såpass trygg på henne, at jeg turte å si det!

I denne perioden sto hun i en situasjon der hun hadde veldig mye å ordne. Hun måtte stadig innom ulike, offentlige kontorer for “å tale sin sak”.

Vi var skjønt enige om at det virket veldig forstyrrende om man brukte disse unødige “fyll-ordene” hele tida.

 

Jeg tar meg i det av og til…..

…..og da stopper jeg heller og tenker over hva jeg egentlig vil si/uttrykke….

….for det må man jo ha klart for seg……

 

….i alle fall hvis man skal ha en sjanse til å bli hørt!