Det er alltid en hårfin balansegang………
…..hva er riktig å dele…..på en blogg??
Forholdet jeg refererer til nedenfor er over for flere år siden……..
Jeg har ingen kontakt med ham og hans familie – eller vennekrets………
Dessuten føler jeg ikke at det jeg skriver om her er noe som sverter ham…….og det er heller ikke hensikten…….
…..men det er en problemstilling som flere som har “Blitt forelsket på Gamle’ da’a” sikkert kan kjenne seg igjen i!
Karidansen har nettopp kommet på helgebesøk til kjæresten…….
Han smiler lurt……han har en overraskelse til henne!!!
Det viser seg at han har kjøpt ei fin ytterjakke.
Det er ei jakke som ny ville ha kostet flere tusen, men han har fått tak i ei brukt jakke til sterkt redusert pris.
Jakka ser helt ny ut; Karidansen blir glad og takker pent……..(Klem og suss!!)
Men så…. :
– Ikke si noe til ……(datteras navn) for da vil HUN også ha jakke…… sier han plutselig…..
Da blir det ikke så stas med jakka lenger………
Karidansen sier ikke noe der og da (slik hun dessverre har for vane)…..men i forbindelse med en krangel noen uker senere……så gir hun uttrykk for at hun ble sår over denne bemerkningen…..
Det har han ingen forståelse for………. Han synes hun er SÆR……
Sær eller ikke…..
I dette tilfellet dreide det seg om ei voksen datter som hadde flyttet ut av barndomshjemmet. Da dette skjedde, var hun i full jobb.
Slik sett hadde han ikke lenger forsørgeransvar for henne – og han og jeg skulle ikke behøve “Å stå til rette” for henne.
Jeg tenkte aldri på at jeg måtte kjøpe gave til noen av unga mine samtidig med at jeg kjøpte gave til ham.
Selvfølgelig prioriterte jeg de mindreårige unga, og deres grunnleggende, materielle behov foran hans…….
…….men ellers mente jeg at jeg sto ganske fritt!
Jeg følte mange ganger at dattera hans og jeg ble konkurrenter – på mer enn en måte……og det ble en slags sjalusi begge veier…..
(Tror jeg, men jeg snakket aldri med dattera om det!)
…..og det var hovedsakelig hans holdning og hans ansvar at det ble slik.
Han var ikke i stand til å sette foten ned…….
……før det gikk helt over stokk og stein!
Dattera kunne, som regel, snurre ham rundt lillefingeren……uten problemer!
Det lå nok mye skyldfølelse og frykt bak – at han sjelden klarte å si nei…..
Etter en skilsmisse blir det fort slik – for det er også veldig sårt for unga når det blir brudd mellom foreldrene.
Unga kan i tillegg komme i en slags lojalitetsknipe når mor og far knapt nok er på talefot…….
……og slik var det nok i dette tilfellet.
Det kan også medføre at unga får en slags makt over foreldrene, fordi det blir en konkurranse om å være “Den Gjeveste” forelderen.
“Hvis jeg ikke får viljen min hos deg – blir jeg jenta til mor i stedet!”
Det blir ikke sagt i rene ord…..men det er en reell trussel som ligger der………som riset bak speilet!
Jeg kunne nok også la unga får styre litt for mye her…..men jeg begynte etter hvert å sette tydeligere grenser på at jeg ikke BARE var mor………
……..men også et voksent menneske med egne følelser og behov!
For meg var det lettere, for eksen og jeg har vært på talefot hele tida!
Jeg sa, etter hvert, klart i fra at jeg ville ha NOEN helger helt alene med kjæresten – når det var praktisk mulig.
Hvordan skal man ellers bli kjent – når man kun har mulighet til å treffes alene – maks to helger i måneden??
Voksne unger skal tåle at de ikke kommer først bestandig……
Det gjelder også yngre unger, som fortsatt bor hjemme……… men på en litt annen måte.
Det vil alltid kunne oppstå sjalusi når mor eller far får seg ny kjæreste…….
……og man skal absolutt ta hensyn! Man skal gå forsiktig fram – være bevisst på at man ikke “invaderer” kjæresten og hans/hennes familie i tide og utide…..
Det gjelder særlig i begynnelsen av forholdet….men også senere!
Så kan man lettere sette grenser for hva man godtar den andre veien – slik at man heller ikke lar seg utnytte/ bli tråkket på av kjærestens barn….
…….fordi man så gjerne vil få “innpass” og bli “likt”!
Det er også viktig at begge partene i et slikt forhold viser vilje til å beskytte det…..
……gjennom å markere at man INNIMELLOM setter kjæresten og kjæresteforholdet på en klar første plass!
Klarer man ikke den balansegangen , så blir det vanskelig å få det nye forholdet til å fungere!
Alle har behov for å være “På førsteplass”……..og føle seg prioritert i blant……
……….uansett hvor gammel man er!!
Det er ingen selvfølge at voksne, utflyttede unger skal komme og gå hjemme hos foreldrene – akkurat som det passer dem!
Dette gjelder kanskje særlig når mor eller far er etablert i nye forhold/har kjæreste.
En liten telefon….eller at man i alle fall ringer på døra og venter på livstegn før man går inn……
…..for å vise respekt for privatlivet….
……det er en god regel!
For meg er det viktig å se at en mann har omsorg for unga sine….at han BRYR seg!
Men det å være tydelig – og å kunne si nei – er også en måte å bry seg på.
Ettergivenhet, som er basert på frykt, er ikke det samme som kjærlighet!
Det gjelder i alle relasjoner……
Har fortsatt jakka, jeg…….Den er både praktisk og fin!
Jeg tar det som en selvfølge at barna skal respektere foreldrene og omvendt. Jeg er så enig med deg. Uff det var ikke en grei situasjon å være i. Godt skrevet. Ha en fin kveld.
Så utrolig godt sagt: Ettergivenhet basert på frykt er ikke det samme som kjærlighet. Utrolig treffende ord!
haha, ja den hadde jeg også beholdt:) Det er ikke enkelt det der, en skal jo ikke trenge noen konkurranse heller egentlig: En kan jo aldri erstatte en datter. Og det er jo heller ikke meningen. Hver sin rolle er det. Men i alle kjæresteforhold trenger man å føle seg som den ene spesielle. Hvis ikke får kjærligheten en dårlig grobunn:) Ønsker deg en flott lørdag fine du:)
Ikke alltid like greit med mine, dine og foreldres dårlige samvittighet.
Jeg er enig i att voksne utflytta barn burde ønske foreldren sin en ny lykke uten å bli sjalu,da er dette barnet veldig egoistisk etter min mening.
Selv har jeg hatt stemor siden jeg var 6 år og aldrig kunne jeg tenke meg å ta fra min far den lykken nei,det er hun som er min mamma uansett 🙂
Min far var i forhold med en yngre dame for noen år siden. Og det forholdet høres veldig ut som det du beskriver her over.. Men det du gjerne ikke vet er at pappaen forteller alt dette til datteren også! At hver gang han gjerne gir henne en konsert billett så sier han: “ikke vis den til “navn på kjæresten”, for hun mener jeg skal gi mye mer til henne enn deg” også videre! Dette kan jeg skrive under på at er utrolig sårt for datteren å høre. For henne vil jo bare være venn med deg som er den nye kjæresten i forholdet! Hun sa også til pappaen min at når vi neste uken skulle reise ned til huset i Spania så kunne vel hun datteren være alene noen dager mest de to reiste til Valencia på kjæreste tur noen dager ( noe pappa nektet på)
Poenget er at i sånne forhold så føler datteren seg til skikkelig bry, at hun ikke passer inn lengre. Derfor prøver pappaen og gjøre alt for å passe på sin datter, det mest dyrebare han har i livet.
Mitt råd til deg er å ligge lavt, for pappaen kommer alltid til å velge datteren før deg!
Datteren: Takk for kommentar. Det er fint å få dette belyst fra den andre siden også!:) Dette forholdet er slutt for flere år siden. Det skrev jeg i innlegget. Jeg hadde ALDRI lagt det ut på blogg hvis det var et forhold jeg var i nå – eller et forhold som nettopp var slutt! Det er ikke lett når foreldre får ny kjæreste. Man kan lett føle seg skjøvet til side når man ser at mamma eller pappa er forelsket og “bare” er opptatt av kjæresten. Og jeg skjønner at du følte at denne situasjonen vanskelig. Kanskje kjæresten til pappa ikke hadde barn sjøl – da ble det ekstra vanskelig for henne å forstå det ansvaret din pappa hadde Det har mye å si at mammaen eller pappaen klarer å opptre voksent og sette tydelige grenser BÅDE for kjæresten og for ungene – samtidig som han/hun viser at han/hun er glad i alle! Det kan bli en for krevende oppgave for mange. Det beste er hvis ALLE kan snakke åpent sammen og være ærlige på det de ønsker. Kunne fortelle om det de synes er vanskelig – om frykt for å bli “femte hjulet på vogna” og så videre! Jeg vet ikke hvor gammel du er nå, eller hvor gammel du var da pappaen din hadde denne kjæresten – men i mitt tilfelle snakker jeg om ei datter som hadde passert 20, flyttet hjemmefra og bodde sammen med en kjæreste. . DA stiller det seg litt annerledes enn om hun hadde vært 16 og bodd hjemme hos pappaen på heltid eller halvtid.. Jeg lå VELDIG lavt i terrenget slik at hans barn (han hadde flere) ikke skulle føle at jeg kom og “Blandet meg” eller at de aldri fikk være alene med pappaen sin mer på grunn av “Hun dama”!. Det kunne gå mange uker og faktisk også måneder mellom hver gang jeg var på besøk, og vi møttes stort sett de helgene de mindreårige ungene våre ikke bodde hos oss. Slik sett var denne situasjonen ganske annerledes enn det du opplevde. Han og jeg tok VELDIG mye hensyn til ungene – slik jeg ser det. 🙂
Nye forhold blir en større utfordring når mange blir innblandet. Respekt og hensyn er alltid viktig. Og å oppføre seg “voksent”. For akkurat det er ikke sikkert en gjør om en er voksen. Det blir x’er og opp til mange barn som blir med på denne relasjonen. Jeg hadde et forhold for mange år siden, barna traff etter hvert både mannen og barna våre traff hverandre.
Men ting dukker opp, for det er krevende.
Og det var veldig befriende da forholdet var over. Jeg foretrakk å være “mor” da, det var der kreftene mine strakk til for de utfordringer som jeg hadde i den rollen da.
Jeg husker jeg spekulerte da nyttårsaften kom, hvor jeg var sist året….og kom på at jeg hadde vært hos han som var kjæreste. Men at jeg hadde fortrengt/glemt….
Men når barna er blitt voksne skal det ikke være krevende på samme viset. For barna får også sine egne liv og er ikke avhengig av oss. Og å sette deg og voksen datter opp mot hverandre med hemmeligholdelse hørtes ikke bra ut. Regner med at det er godt at et slikt forhold er historie. Men greit at en jakke en liker er med videre :)))).
tepausen.blogg.no: Takk! 🙂
tankenemine67: Takk! Ettergivenhet er kanskje som oftest basert på frykt??
birdbay: Det er ikke lett for unga når mor og far blir forelsket og det kommer en ny person inn i bildet. Det er viktig å kommunisere og informere – ha en åpen dialog. Da går det meste mye enklere! 🙂
Siv Svanem: Nei, det er utfordrende, men er viljen og rausheten til stede hos de voksne (Og voksne barn) så kan det gå seg til på en bra måte! 🙂
fruensvilje: En ny person som kommer inn i en familie, kan fort bli oppfattet som en trussel. jeg tror det er enklere å komme inn når unga er helt små. Tenårene og ung – voksen perioden tror jeg er den vanskeligste – når det kommer en kjæreste eller steforelder inn i bildet! 🙂
BforB: Nei, det gjelder å opptre rakrygget. Jeg ser flere ting som JEG kunne ha gjort annerledes også, men jeg var ikke der på den tida. Det var en viktig læring – og jeg tror det meste kan gå seg til hvis de voksne opptrer……. som VOKSNE! Dette forholdet var det ikke liv laga for – UANSETT. Vi var altfor ulike og hadde veldig ulikt syn på hva vi ville med et forhold!
“Alle har behov for å være “På førsteplass”og føle seg prioritert i blant, uansett hvor gammel man er!!”Dette var fint sagt! Gjensidig respekt er tingen!
natheless: Takk! Ja, jeg tror det er viktig å vedkjenne seg følelsene sine, og tørre å innrømme hva man har behov for….Vi er sårbare på ulike måter alle sammen! 🙂
Tenker på hvor utfordrende det egentlig er å bli kjærester og gå inn i nye forhold når man har barn. Ser det rundt meg hos andre som er i forhold med flere kjernefamilier involvert, at der er så mange følelser i seg selv og hos andre å ta hensyn til. Jeg har jo til nå ikke vært i slike problemstillinger, men det kan ikke være lett. men viktig er det uansett at unger lærer at de ikke alltid kommer først. At voksne også har et eget liv og egne forhold som må ivaretas. Unger må også lære seg respekt for andres behov. Men det er jo også viktig å føle seg elsket og helt uunnværlig, for alle. 🙂 Ikke lette spørsmål det her. Men det er så godt at du skriver om det, og at du skriver så klokt om det. Vi må tenke gjennom sånt, så vi vet hva vi vil og hvem vi er. 🙂
Tone: Tusen takk! Så sant! Det gjelder å finne balansen – ta hensyn til ungene uten å sette egne behov fullstendig til side. Et parforhold får ikke nok næring hvis man støtt og stadig setter ungenes behov foran sine egne og partnerens. Det gjelder uansett om det er en “vanlig kjernefamilie” – eller en miks av dine mine og våre…… 🙂