Karidansen har nettopp parkert bilen sin i nærheten av togstasjonen i Brumunddal. Hun skal til Gardermoen. På forhånd har hun vært inne på nettet og sjekket om det er noe “Utenom det vanlige”…..
Her har jeg tegnet mitt møte med “Evaswindow” og “Frodith”. Det var i august: Tror bestemt at jeg kommer til å treffe dem igjen!! Det var for øvrig Frodith som gjorde Karidansen oppmerksom på at det var “noe” som het “Paint”!
Jeg har også blitt kjent med flere andre som jeg håper at jeg får anledning til å treffe i overskuelig framtid!
Da jeg begynte å blogge, i januar 2015, tenkte jeg ikke på at nye vennskap kunne bli en positiv “Bivirkning” av blogginga.
Jeg ville bare få utløp for SKRIVEKLØA mi, jeg!
Dessuten var jeg litt skeptisk……for jeg så at det foregikk en del skittkasting………
…..både i enkelte innlegg…….. og i kommentarfeltene rundt omkring………da jeg prøvde å orientere meg i bloggverdenen!
Jeg liker en diskusjon……Det er spennende med uenighet, så lenge det ikke utarter til UFINHET!
Mange av dere er veldig inkluderende og flinke til å fremheve andre bloggere. Jeg har også skrevet innlegg om andre bloggere, men det er en stund siden sist.
Det er viktig å SE andre ….også. Den som bare er navlebeskuende, og opptatt av høye lesertall for egen del, kan bli nødt til å sjokkere mer og mer… for å holde interessen oppe.
Jeg liker være litt rampete i blant…..men de mest sensasjonelle skandale- innleggene , finner du nok ikke på bloggen min.
Det kan kanskje skremme noen og enhver fra å ta kontakt med Karidansen???
Blogging er nok mest en “Jente/Damegreie”, men heldigvis finnes det da noen menn som har tatt pennen fatt.
Jeg har tidligere skrevet om Dedicat.
En trivelig Bodøværing som skriver variert, og som kan være både alvorlig og humoristisk. Dessuten er han flink til å komme med små, hyggelige kommentarer til oss damene! Jeg synes at jeg har blitt litt kjent med både ham og Madammen hans via bloggen!
I det siste har jeg blitt kjent med en annen kar som jeg gjerne “Går på besøk” til. Jeg synes han har en variert blogg, og at han er dyktig til å skrive.
I tillegg er han en av de ytterst få, mannlige bloggerne i aldersgruppen 40-60 år som innimellom kommer med en kommentar til andres (Les : kvinners) innlegg
(Her uttaler jeg meg på et ytterst, tynt grunnlag, i og med at jeg har kontakt med så få mannlige bloggere!)
Han liker tilsynelatende å diskutere, og er ikke redd for å si meninga si!
Og ikke minst – han skriver om/ linker til, andres blogger. På den måten bidrar han til å skape et nettverk her inne.
Har du lyst til å hilse på ham? Kanskje kjenner du ham fra før?
Plutselig ble jeg oppmerksom på noe litt merkelig…..
En ung mann gikk ut av bilen sin…….så satte han seg inn igjen…….
At han gjorde det EN gang, var jo ikke så rart…..
….men så gjorde han det en gang til….. ut og inn …ut…..og inn….
Jeg ble først litt lattermild………men ettersom det bare fortsatte……. og fortsatte…… stivnet smilet mitt….
Jeg skjønte at dette måtte være en ung mann som slet veldig med noe……..
Kanskje var det slik at han måtte gå ut av bilen på en bestemt måte for at det skulle bli riktig oppe i hodet hans?
Sjøl om jeg slet med angst og depresjon i flere år, hadde jeg aldri noen sånne utpregede tvangsritualer…..
.…….men jeg har måttet tvinge meg til å slutte med noe som jeg har skjønt at har vært i ferd med å utarte…….
En gang hadde jeg reist fra et strykejern som sto i. Jeg var borte i et par dager….men det gikk heldigvis bra!
I tida etterpå sjekket jeg det med strykejernet støtt og stadig….sjøl om jeg egentlig visste at jeg ikke hadde brukt det……
En annen gang hadde jeg reist fra komfyren uten å skru av kokeplata. Denne gangen var jeg bare på en handletur, men plata var rødglødende da jeg kom hjem.
Da begynte jeg på samme måte som jeg hadde gjort med strykejernet. Jeg hadde et rituale der jeg sto foran komfyren og sa : “Null, null,null null”. (Ett null for hver avslått plate).
Det var ikke støtt det var nok med EN gang……
………….for kanskje jeg ikke hadde gjort null-ritualet mitt …likevel…..?
Til slutt fant jeg ut at nok var nok!!! Jeg måtte tvinge meg til å slutte med disse sjekke-greiene!
Når jeg skal være borte i flere dager, går jeg gjennom huset og ser over at ikke noe av det mest brannfarlige er påskrudd.
Det siste året har jeg sett to versjoner av Peer Gynt. Den ene gangen var ved Gålåvatnet i fjor sommer, og den andre var på Nationaltheateret i vinter. Det var to ganske ulike oppsetninger. De hadde imidlertid minst EN ting til felles : Begge var var ganske moderniserte versjoner ……
Skulle jeg sett en av den om igjen, hadde jeg valgt Gålåvatnet. Det er noe trolsk og mektig ved å sitte i de omgivelsene og se en av våre største nasjonalskatter!
Noe av det mest revolusjonære ved denne forestillinga, var at Solveig ikke gadd å vente “Både vi – hinter og vår, både vi-hinter og vår!”
Da Den Uansvarlige Egoisten og Tullebukken kom hjem …fikk han kurven!
Peer Gynt ved Gålåvatnet, med Mads Ousdal og Heidi Ruud Ellingsen.
Den kvelden jeg var der, var det en person blant publikum som fikk et illebefinnende midt under Mor Aases død….
Da tilkalte “Peer Gynt” helsepersonellet via mikrofonen. Veldig profesjonelt gjort!
Heldigvis gikk det bra med den som falt om, og Mor Aases død kunne gå sin gang………… etter ca 10 minutter…….
I Nationaltheaterets oppsetning var det debutanten Amani Sewali som spilte Solveig.
Jeg har lett for å lage meg en forestilling om hvordan ting “skal være”…. ut fra det jeg er vant til fra før!
Og da “Solveig” viste seg å skulle være muslimsk innvandrer, DA datt haka til Karidansen ned et par hakk……..for det var liksom helt utenfor det jeg hadde tenkt meg!
….men jammen var denne Solveig’en helt fantastisk!
Også i denne versjonen fikk Peer Gynt kurven til slutt!
………og det er flere årsaker til det! Jeg har litt ekstra å se fram til akkurat nå……..
……og det er mye spennende….og nytt som skjer rundt Karidansen om dagen. Jeg har jo nevnt noe om det, så dere som har kjent meg en stund vet en del om hva det dreier seg om!
En av de små tingene jeg gleder meg over, er at det er ferskt lammekjøtt i butikkene! Jeg er nemlig veldig glad i lammekjøtt!
Han som forpakter garden min har sau og storfe, men det er lite sannsynlig at dagens middag kommer fra noen av lammene som tråkket rundt her i vår!
Dagens middag :
Stekt skive av lammelår med “Hem’laga” rotstappe!, litt agurk, tomat og persille til pynt…….. og en dæsj med ripsgele.
(Geleen har jeg kjøpt ferdig – skal ikke skryte på meg at jeg har lagd DEN sjøl også!)
Jeg legger ei skive lammelår på lokket til ei ildfast form. Har på noen klatter meierismør, økologisk havsalt, og rosmarin. Så lar jeg det stå i stekeovnen på ca 150 grader i 45-60 minutter.
Til rotstappa har jeg brukt :
1 lita kålrot
2 små gulrøtter
4 mellomstore poteter
litt grønnsakbuljong (terning eller pulver)
litt grovmalt pepper
1 ss. meierismør
Skrell potene og grønnsakene, og del i biter. Kokes til det er mørt. Mos de kokte grønnsakene, og tilsett grønnsakbuljong og grovmalt pepper etter smak. Ha i meierismøret og gjerne litt av krafta fra lammet.
Dette er rikelig til to personer. Jeg synes stappa mi er kjempegod! Jeg bruker de samme ingrediensene som mora mi. Hun har alltid laget veldig god mat, og er svært dyktig på kjøkkenet!
I og med at det er poteter i stappa, dropper jeg som regel poteter og saus til dette!
Jeg satte meg ut på verandaen og spiste…..
….så i dag kan jeg skryte av at jeg har “Vært ute og spist!”
Filming og fotografering har vært en av yngstemanns kjæreste hobbier de siste årene. I høst har han begynt på Media&Kommunikasjonslinja på Hamar Katedralskole.
Det behøver ikke å bety at jeg har noe å skjule – noe som ikke tåler dagens lys….
Jeg kan være ganske åpen av meg…..og jeg har jo delt ganske personlige ting her på bloggen.
….men det er enkelte ting jeg gjerne vil holde for meg sjøl…
…….i alle fall for en stund.
Ett eksempel :
Da jeg traff ham jeg giftet meg med, ønsket jeg at forholdet skulle være mest mulig “hemmelig” i begynnelsen – til vi fant ut om det var mer enn bare “et blaff”. Vi ble sammen på etterjulsvinteren, mens det fortsatt var mørke kvelder……..for mer enn 25 år siden…..
Da var det mulig å møtes etter mørkets frembrudd. Jeg gikk ofte til fots – og gjerne en omvei, over jordet, for at ingen skulle se meg…
I et lite bygdesamfunn er det imidlertid ikke lett å holde slike ting skjult særlig lenge.
Som nyinnflyttet lærer i bygda, var jeg også ganske synlig i bygdemiljøet.
Jeg syntes nysgjerrigheten som enkelte viste – var direkte plagsom………..
……..jeg følte meg til tider “invadert” av nysgjerrige spørsmål……… og dessuten ufine kommentarer…….
……..fra både skoleelever og voksne uten vett!
Jeg vet at jeg langt fra er den eneste som har følt på dette.
Selvfølgelig har jeg sjøl også vært nysgjerrig og stilt utidige spørsmål i blant…….
………men jeg har nok blitt langt mer forsiktig med det.
JEG skal nemlig også la ANDRE være i fred!!!!
Når jeg skriver blogg, er det fort gjort å “tråkke over”…..Jeg vet at jeg har gjort det et par ganger….uten å tenke over det!
Jeg er blitt mer bevisst på det enn jeg var i starten. Blir noen av mine nærmeste omtalt, skal de kunne lese innleggene uten å føle seg utlevert eller bli satt i forlegenhet.
Her har vi ulike grenser, og det må respekteres!
Da sønnen min ble sammen med henne som nå er hans samboer, nevnte jeg det ikke til noen før jeg var sikker på at det var “offisielt”:
Det er slik det skal være. Verken slekt, venner eller “andre” har rett til å få innblikk i alt vi foretar oss – så lenge det vi gjør ikke går ut over dem.
Det bør ikke være om å gjøre å få fortalt “siste nytt” …….
…… for eksempel om nye forhold, “ferske” graviditeter eller skilsmisser i familien eller vennekretsen….
Noe av det som er viktig for meg, når jeg flytter herfra, er muligheten til å drukne litt i mengden…….
Her jeg bor nå, er det mye ferdsel over tunet. Slik er det på en gard…..og det må en (i alle fall til dels) finne seg i.
Jeg er nok blitt veldig var på dette…..
………..og behovet for å være i fred og ha et skjermet privatliv…….
………er stort!
La blomsten få åpne seg…..når den er klar…….
Kanskje blir den det aldri……og da skal den få lov til å forbli lukket…….
