Det siste året har jeg sett to versjoner av Peer Gynt. Den ene gangen var ved Gålåvatnet i fjor sommer, og den andre var på Nationaltheateret i vinter. Det var to ganske ulike oppsetninger. De hadde imidlertid minst EN ting til felles : Begge var var ganske moderniserte versjoner ……
Nesten :“Fritt etter Ibsen”.
Skulle jeg sett en av den om igjen, hadde jeg valgt Gålåvatnet. Det er noe trolsk og mektig ved å sitte i de omgivelsene og se en av våre største nasjonalskatter!
Noe av det mest revolusjonære ved denne forestillinga, var at Solveig ikke gadd å vente “Både vi – hinter og vår, både vi-hinter og vår!”
Da Den Uansvarlige Egoisten og Tullebukken kom hjem …fikk han kurven!
Peer Gynt ved Gålåvatnet, med Mads Ousdal og Heidi Ruud Ellingsen.
Den kvelden jeg var der, var det en person blant publikum som fikk et illebefinnende midt under Mor Aases død….
Da tilkalte “Peer Gynt” helsepersonellet via mikrofonen. Veldig profesjonelt gjort!
Heldigvis gikk det bra med den som falt om, og Mor Aases død kunne gå sin gang………… etter ca 10 minutter…….
I Nationaltheaterets oppsetning var det debutanten Amani Sewali som spilte Solveig.
Jeg har lett for å lage meg en forestilling om hvordan ting “skal være”…. ut fra det jeg er vant til fra før!
Og da “Solveig” viste seg å skulle være muslimsk innvandrer, DA datt haka til Karidansen ned et par hakk……..for det var liksom helt utenfor det jeg hadde tenkt meg!
….men jammen var denne Solveig’en helt fantastisk!
Også i denne versjonen fikk Peer Gynt kurven til slutt!
(Bildene er hentet fra Google)
ja en kan nok bli positivt overasket en gang iblandt :)) og jammen er det godt att en får hjelp raskt når en trenger det 🙂
fruensvilje: Ja, jeg ble imponert over skuespillerne i den settinga! 🙂
Moro å gå på teater,og å få seg noe overraskelser innimellom 🙂 Og positivt overrasket er jo best 🙂 Ha en feiende fin dag Karidansen <3 klem
frodith: Takk – og det samme! 🙂
Jeg er nok litt tradisjonell akkurat der jeg. Ville ikke likt å skrive noe, for at det skulle endres radikalt i ettertid. Men samtidig, så er det jo noe fint med det også. Det at man kan gå videre, og fornye og modernisere. For grunnlaget og moralen i fortellingen, er jo den samme uansett 🙂
Jeg har ikke sett noen oppsetninger på Peer Gynt, annet enn på TV da 😉 Men da har jeg jo noe jeg kan strebe etter å gjøre 🙂
Eva: Synes det er litt moro å ha sett to vesjoner. Måtte bli over 50 før jeg kom så langt. Som du sier, grunnlaget og moralen er det samme, sjøl om man tilpasser handlingen til vår tid. 🙂
Visste du at Ibsen også er oversatt til farsi (iransk)?
rteworld: Nei det visste jeg ikke! Regner med at iranerne steiler når de leser om den sterke Nora som forlot både Gubben og Dukkehjemmet! 😉 Kanskje ingen har turt å oversette akkurat DET stykket til “iransk”? Var visst kona til Ibsen som insisterte på at Nora skulle gå!
Iranske kvinner er sterkere enn du tror. Jeg er gift med en.
rteworld: Jeg tror absolutt at iranske kvinner kan være sterke – på lik linje med norske kvinner! Jeg tror også at det kan by på ekstra utfordringer når to mennesker fra ulike kulturer skal fungere i et ekteskap. Det finnes sikkert mange eksempler på at man får det til å fungere lell, men man hører gjerne bare om de tilfellene der det blir kulturkræsj og store problemer! Jeg snakket med en iransk kvinne for en tid tilbake. Hun var tildekket fra topp til tå, men hele fjeset var synlig. Hun hadde bodd i Norge i mange år, og hadde en god jobb her! Hun sa, blant annet : “Min kultur forfølger meg – for den er INNE i meg.” Jeg oppfattet henne som om hun følte det belastende – nesten som en hemsko, men at hun var en sterk og SVÆRT oppegående dame, DET var det ingen tvil om!
Funket greit så langt ja. Iranere er ikke arabere og få iranske kvinner går tildekket. Faktisk er de ganske “europeiske”. Kulturkræsj er ikke noe problem – har ikke merket noe av det. Vi lever etter mottoet “det beste fra to kulturer” og skaper vår egen kultur.
rteworld: Ja, slik er det vel egentlig i alle parforhold. For sjøl om man liksom “tilhører samme kultur”, så kommer man fra to ulike familier….som har hver sin kultur… eller ukultur…alt etter som hvordan man ser det!;) Forresten lurer jeg på om kvinnen var fra IRAK – ikke IRAN.
Irak – Iran. To bokstaver – men kulturmessig to vidt forskjellige verdener. Hadde du bare såvidt antydet til kona mi “er du fra Irak?” – da hadde du bedt om bråk (hahaha…).
rteworld: Jeg er nok bare litt uvitende…..Er det litt som med nordmenn og svensker…bare enda verre? Ellers er jeg generelt god til å trampe i klaveret – og da blir det fort ulåter! 😛
Det er nok verre. Irakere er arabere – og iranere er “mye forskjellig” – kona mi er ikke muslim men katolsk (det er en haug med minoriteter i Iran – men i media ser vi bare muslimene). Min iraner er fra den høyt utdannede klasse (hvilket mange iranere er) og disse er “kongevennlige” og hatet Khomeini som pesten. Irak – Iran er et betent emne – både for iranere og irakere – fremdeles mange år etter krigen. Det er to kulturer som ikke går sammen. Iranere har faktisk mer til felles med franskmenn. Iran er et helt spesielt land – stolte mennesker du må bruke lang tid på å forstå. Så lang har jeg brukt tiden siden 1989. Søk etter iransk pop på jutub så får du se hvor stolte iranske kvinner er.
rteworld: Jeg husker jeg var fascinert av Farah Diba, kona til sjahen av Iran. Det sto en del om henne og Sjahen og de fire barna i ukebladene da jeg var tenåring! Nå husker jeg ikke alt som skjedde rundt dem, men det var jo en del dramatikk rundt dem helt på slutten av 70-tallet Mine historiekunnskaper er for øvrig SVÆRT mangefulle på dette området (og flere andre områder også), så jeg må være forsiktig med å uttale meg så mye om det. God natt! 🙂