I og med at jeg stort sett har vært her alene den siste uka, har jeg bare hatt Anastasia – pusen å trøste meg med. Ja, nå er jo ikke det “bare” da, for hun gjør virkelig så godt hun kan for å muntre meg opp!!
Men altså : HØRTE jeg sympatierklæringer fra medfølende bloggvenner nå……..?
I dag lå det en liten overraskelse i postkassa mi!
Det er Fruensvilje som har sendt meg litt Kjærlighet og omtanke….og laget dette fine kortet!! Jeg synes det passet så fint i fargen til adventsløperen min, og så pyntet jeg litt på det med fotoredigeringsprogram!
Det lå en annen pakke i postkassa min også. Den hadde jeg bestilt sjøl. Jeg er jo litt svak for orakel – og tarotkort, så dette var en liten “Julegave” …. Til Karidansen….Fra Karidansen!
Fikk med skinnet fra taklampa med tre lys i, men det synes jeg bare var litt stilig!!
Så måtte jeg jo innvie kortstokken og trekke et kort!
Dagens kort ble :
Jeg siterer litt av det som står i veiledningsheftet :
– Dette kortet signaliserer at du er på en reise for å oppdage ditt sanne jeg! Meditasjon og stillhet gir deg stor innsikt i ditt eget hjerte og livsoppgave. Dette er ikke en tid for ensomhet, men for indre glede og utforskning av ditt eget guddommelige lys…….
De likte nemlig å sove om morran – og ofte gikk skoletoget fra dem…….
Da var det å håpe at det var en snill bilist som tok dem med……
Jeg så dem fra vinduet der de sto, ute i veien, og prøvde å få “haik”.
Mor var skikkelig irritert og stresset på grunn av dette!
Da jeg begynte på ungdomsskolen, berømmet mor meg fordi jeg stort sett kom meg ut av senga i tide…..
….men en gang ble jeg for sen……. Jeg hørte at toget passerte da jeg var på vei til rampa…og skjønte at slaget var tapt……
Nå hadde jeg jo litt ære å forsvare i og med at jeg var den eneste av oss søsknene som NESTEN alltid rakk toget……. Jeg gikk derfor såpass langt unna innkjørselen hjemme…….. at mor ikke skulle se at jeg sto og haiket…….
Morratrøtt – jente … Dette er fra det året jeg var russ……
Jeg fikk skyss av en eldre kar ….og jeg rakk skolen med god margin!
Det var ikke så ofte jeg haiket…….. Jeg var nemlig ganske så forsiktig av meg!
En gang haiket ei venninne og jeg til Hamar. Vi fikk sitte på med en ung gutt.
Han ga oss en liten skjennepreken fordi vi sto langs veien og prøvde å få skyss med tilfeldige forbipasserende…..
Var vi klar over hva vi utsatte oss for????
Voldteksforbrytere og Villmenn????
Det var vel ikke akkurat DET vi hadde forventet å høre fra en 18-20 års gammel gutt!!
En annen gang var vi langt oppe i Nord-Østerdalen….og vi skulle ta toget hjem. Det viste seg at toget var VELDIG forsinket. Vi hadde ikke lyst til å vente, så vi fant ut at vi skulle prøve oss med tommelen……..igjen……
Jeg ringte hjem fra en telefonkiosk og “Tala ved’n Far” , så han skulle vite at han slapp å hente meg på stasjonen i Elverum.
Denne gangen fikk vi også sitte på med en ung gutt….
……men DETTE var en litt annen type enn han som skjente på oss!
Han var nemlig en av “De tøffe gutta” ……..
…….i alle fall uttapå!
Det hang dingeldangel på innsida av frontruta….
……… og fra kassettspilleren hørtes en sang som het noe a la :
“Vi skal skilles i dag!
Vokalisten stavet slik : Vi skal S K I L L E S i dag………..
Skikkelig DYP , den gitt!
Så sier gutten plutselig :
“Je får fell prøve få litt gjennomtrekk ti dænna kjærra!
Dermed tråkket han klampen i bånn…og nedover Østerdalen bar det – i en viss fart!!!
Da nåla på speedometeret hadde passerte 130 km/t ,turte ikke Karidansen å følge med lenger…….. men pulsen steg……..
Kombinasjonene av Skilsmissesangen, og frykten over den høye hastigheten, gjorde at det til slutt “Tippet litt over” for meg!
Jeg fikk fullstendig latterkrampe……..og endte med å ligge langflat i baksetet…..og le…..og le….!!!
– Å er det med ho derre venninna di, a’ ….Har a fått solstikk, hell…..?? ……
……..sa Sjarmøren……
Jeg husker ikke hva venninna mi svarte…….
……men vi kom oss i hvert fall velberget hjem…….
Da jeg kom inn døra, var det en som reagerte….
……og det var’n Far!! :
– Men i all væla! Er du hemmatt? Har det gått i hundreogfæmti ne’over Østerdar’n , hell??!!!
Han skulle bare ha visst hvor rett han hadde………..!!
Her er jeg på besøk oppe i Sollia. Jeg tror dette bildet er fra den gangen vi haiket hjemover….
Tidligere i høst snakket jeg med ei venninne som hadde vært hos naparapat.
Hun følte at hun hadde hatt godt utbytte av timene……..
Jeg leste litt om naprapati på nettet, og fant ut at jeg ville forsøke!
I forrige uke hadde jeg min første time……
– Jeg føler det som om noen burde ha klemt handbaken i korsryggen på meg og presset hoftepartiet mitt framover……
……..sjøl om jeg tror det vil gjøre vondt, sa jeg……
Da sa naprapaten at det virket som om jeg hadde god kroppsbevisshet, og at hun var ganske sikker på at jeg hadde stive hoftebøyere……
Etter at hun hadde kjent på korsryggen og hoftepartiet mitt , knadd og klemt, bøyd og tøyd på meg…….
…….så var hun sikker i sin sak!
Jeg fikk i lekse å gjøre en øvelse som skulle tøye ut hoftebøyerne mine…….
I dagene etter det første besøket har jeg tøyd….og tøyd…….
I dag hadde jeg min andre time.
Det gjør vondt når naprapaten knar og tøyer på meg……
…..men jeg kjenner at det GJØR GODT…….
……sjøl om det gjør vondt……
…….så da får jeg heller stønne og sprelle litt innimellom……..
Her er “assistenten” til naprapaten . Hun er nok en dame, for hun er liten av vekst og har et romslig bekkenparti……..
Jeg kaller henne Skrangle, for hun er litt skranglete av seg, synes jeg! Det gjør ikke noe det, så lenge hun ikke er KRANGLETE av seg… (Du ser vel at hun smiler?????)
Da Kari Naprapat tok utdannelsen sin i Sverige…..hadde hun med seg Skrangle i bilen. Skjelettet satt i forsetet, forskriftsmessig festet med bilbelte……
Det hendte nok at andre bilister stirret når de oppdaget hvem som var “passasjer”…..
….og det mer enn EN gang!!!
Kari Naprapat er ei blid og trivelig dame, som straks oppnådde aksept og tillit hos den stivryggede (og noen ganger stivnakkede) Karidansen…..
Det er ikke hvem som helst som får håndtere Karidansen som ei filledokke, altså……….
…..for hun er LITT tilbakeholden overfor kroppskontakt,………
……sjøl om hun masserer litt i ny og ne………
(Men det blir likevel ikke så “tett på” som dette).
Her er Kari Naprapat!
Hun sier at naprapatene til dels har overtatt massasjen som fysioterapeuter drev med i større utstrekning før.
Kommer du til en fysioterapeut nå, så får du mest øvelser – og lite massasje……Det er i alle fall MIN erfaring, sjøl om det er en del år siden jeg var hos fysioterapeut.
Jeg skal til ny time i neste uke, og det gleder jeg meg til!
Det føles som en god investering i min egen helse!
Jeg tror berøring og massasje…….
…….i tillegg til egeninnsats i form av øvelser….
…..er KJEMPEVIKTIG!
Vi trenger å bli tatt på……..av gode, sterke hender, som vet hva de holder på med!
(Innlegget er ikke sponset, men jeg har spurt Kari om tillatelse til å skrive om henne!)
