Når det gjelder meg og blogging, så har jeg i alle fall funnet ut at det er slik!
En periode delte jeg alle blogginnlegg på facebook.
Jeg kjøpte ofte “bloggshouts” – og jobbet ganske aktivt for å få flere lesere.
Det var ikke slik at jeg la igjen :
“Så fin blogg du har!” eller : “Gå gjerne inn på min blogg og les innlegget….”.
Sånt orker jeg ikke…….
Jeg kan gå inn og lese ETT innlegg når jeg får en slik “Invitasjon”, men så må bloggen virkelig appellere til meg for at jeg skal fortsette å gå inn på den!
Blogginga har medført en utvidelse av det sosiale nettverket mitt!
Jeg har møtt flere av bloggvennene – folk som jeg ellers kanskje ikke hadde blitt kjent med – og jeg er sikker på at jeg vil få møte flere!
Bloggen har gitt meg utløp for mye av skrivekløa mi.
Dessuten har jeg blitt motivert til å lære meg litt mer “Tekniske” ting i forbindelse med blogginga!
Nå er det flere måneder siden jeg delte et innlegg på facebook.
Jeg kjøper sjelden “blogg-shouts”.
Drivkraften min er ikke først og fremst å få mange lesere, sjøl om jeg nok ville miste litt av motivasjonen om nesten INGEN leste!
Jeg skriver for min egen del og for de 30 – 40 leserne som jevnlig er innom bloggen min!
Jeg ser at jeg får stadig LITT flere lesere UTEN støtte av Facebook og “Shouts”.
I huset, der jeg bodde før, hadde jeg nemlig innredet et eget rom til “virksomheten” min.
Det var ikke noe jeg drev med i stor utstrekning; det var mest på hobbybasis…….
…….og jeg trivdes veldig godt med det.
Her jeg bor nå, har jeg ikke mulighet til å innrede et eget rom til massasje.
Jeg har jo bare ett soverom.
“Jeg skal gi minst en massasje og en Reading pr måned i tida framover!”
DETTE var ett av målene mine da jeg var ferdig med den første Fordypnings – helga hos Anne Brenneng i august.
For : Det er jo litt synd å la kunnskapene og ferdighetene ligge HELT i dvale…….
Derfor fant jeg ut at det var på tide å ta noen “Vedlikeholdsgrep”.
(I dobbel forstand).
Nå er jeg i ferd med å bli en del av et nytt kvinne – nettverk; både i Fordypningsgruppa og på “Female Mastery” hos Fay Skandsen.
Det er et par tre stykker av oss som er med i begge gruppene!
Når jeg da ønsker å få “trent litt på gamle kunster” – ja da henvender jeg meg til kvinnenettverket mitt – og så kan vi gjøre noen “bytter” hvis vi vil.
I kveld har jeg fått praktisert både Reading og massasje igjen!
Rart å “rigge opp” benken igjen………
Stua fungerer greit som massasjerom den, så lenge jeg bare tar i mot damer som jeg kjenner til!
Fremmede mannfolk får ikke adgang her – det blir litt for privat synes jeg!
Dessuten gjør jeg det ikke for annet enn for å “Være i energien” en gang i blant!
I tillegg hadde vi jo veldig mye å skravle om da – i og med at vi står i mye av det samme.
MÅ vi tilhøre en gruppe – ha noen å identifisere oss med? “VI synes” “VI mener” ……??
Innebærer dette i så fall at vi “må” være motstandere av noe annet som ikke passer inn i “regelverket” til den gruppen vi regner oss som en del av???
Eller……….
……tåler vi å være litt “Frittstående” – gå litt “På tvers av” – uten at det er ensbetydende med at vi er “Identitetsløse værhaner???
Kan vi klare å stå alene – uten alltid å måtte gjemme oss bak at noen mener “Det samme som meg” ???
På mange måter var jeg “En Ensom Ulv” da jeg var barn.
Jeg vokste opp med mange voksne rundt meg. Jeg hadde ikke så stor tilgang på jevnaldrende lekekamerater før jeg begynte på skolen.
Litt sær og veslevoksen var jeg nok – og samtidig veldig naiv og troskyldig.
Det var vel egentlig først da jeg kom på videregående (Gymnaset som det het i “Gamle Dager”) at jeg fikk flere venninner, og ble med i en venninnegjeng!
Det var veldig koselig, og jeg blomstret!
Tida på videregående er derfor ei tid som jeg minnes med glede!!
Venninnegjengen i “Triangelparken” i Elverum våren 1982.
(Da var jeg “Russ”!)
Et par av de som er med på dette bildet, var jeg veldig nær venninne med.
Den ene av dem er jeg “Facebook” – venn med i dag.
Ellers har jeg ingen kontakt med noen av dem; men vi hadde maaaaaange fine stunder!!!
Samtidig med at jeg syntes det var kjempegodt å ha venninner, kjente jeg på behovet for å tusle litt alene – for det var jeg så vant til!
Det er jo noen som tilsynelatende er slike at de MÅ “Gå i følge med noen” støtt………
(………. til og med på DO!!!)
Da jeg nylig var på Arthur Findlay College, kjente jeg veldig på et behov for å være “Inne i bobla” mi i pausene. Det var så intenst på forelesningene – med øvelser som krevde stor konsentrasjon og tilstedeværelse.
Jeg sa fra om dette til romkameraten allerede den første dagen.
Likevel fikk jeg noen tilbakemeldinger om at jeg var lite sosial, og at den andre følte at hun ikke kunne være på rommet når hun ville.
Selvfølgelig kunne hun det – hun hadde jo like stor rett til å være der som meg!!
Det var bare det at jeg trengte aksept for at jeg ikke orket å være sosial hele tida!
Det er litt vondt – når man sier i fra på forhånd – og så blir det likevel et ømt og sårt punkt og en følelse at man er avvisende og “seg sjøl nok”!
(Vi hadde mange koselige og lattermilde stunder, men jeg hadde nok et større behov for å roe ned og være i “Bobla mi” enn hun hadde!)
“Tårnene” på Arthur Findlay ……..
…….. knipset i ei rolig kveldsstund – mens jeg tuslet for meg sjøl og fordøyde dagens inntrykk!
De menneskene det er aller mest behagelig å være sammen med – er de man er så trygg på at det er en gjensidig følelse av at det er greit å si i fra at man har behov for å være litt i “bobla si”! I slike tilfeller er det INGEN som føler seg avvist eller “dårlig likt” om den andre fordyper seg i sitt eget.
“Den Go’e stønna” med full gjensidig oppmerksomhet er gull verdt!
DET er også muligheten for “Hver sin boble” – stunder – enten det gjelder et kjæreste-forhold eller en venne-relasjon!
Vi mennesker er forskjellige.
Noen har lite behov for “Boble”-tid.
Andre er helt avhengige av det.
Jeg tilhører så absolutt sistnevnte gruppe, sjøl om jeg kan kose meg glugg i hjel sammen med mennesker jeg er på bølgelengde med!!
Jeg har feiret både julekveld og nyttårskveld alene.
Noen gir uttrykk for at de synes det høres forskrekkelig stusselig ut.
For meg har det vært helt greit.
Den første nyttårskvelden jeg feiret alene………….
……… var rett etter at jeg ble separert.
Akkurat DEN kvelden var litt tårevåt………
……..DET må jeg innrømme.
Men ….. etter at jeg hadde prøvd det EN gang, (og sett at det ikke var verdens undergang)……
…….ja; så har jeg ikke hatt noen som helst slags panikk for å være alene på sånne kvelder!!
Arkivbilde fra min første julekveld alene…….
God plass rundt bordet – kan jeg vel trygt si!!
Helt alene var jeg forresten ikke – jeg hadde jo katta mi!!
Det er en SVAKHET ved det å være Ensom Ulv…..
Blir det for mye av det, evner man ikke å samarbeide med andre – man kan fort bli egoistisk , ensporet – og “seg sjøl nok”.
MEN :
Det er også en STYRKE ved det å være Ensom Ulv :
Man tør å gå sine egne veier – kanskje være en som fører an og viser at man ikke trenger å være “En sau i flokken” – eller en som bare gjør det som (h*n tror) “Blir forventet”.
Denne dama var gjesteforeleser på Female Mastery – kurset i helga.
Hun heter Kristine Maudal. Herlig og engasjert dame!!
Hun snakket blant annet litt om lederskap, og ga oss noen tankevekkende oppgaver vedrørende dette temaet!
Til slutt ga hun oss et “verktøy” som kan være veldig nyttig – både i jobbsammenheng og på privaten.
Nemlig :
“Forventningsavklaring”!
Hvis vi har forventninger som langt fra blir innfridd, så har vi lett for å bli skuffet!
Da er det fort gjort å gi “De andre” skylda for at det ikke ble slik vi hadde trodd og håpet på forhånd.
Så derfor :
Hvis du for eksempel skal på en ferietur med ei venninne eller en kjæreste :
Sett av tid til en aldri så liten “Forventningsavklaring” på forhånd.
(Kanskje aller helst FØR ferien bli bestemt/bestilt).
For ….. hvis det viser seg at den ENE drømmer om avslapning og slaraffenliv på stranda…………….
…….og den ANDRE ser for seg shopping, lange turer og masse sightseeing…….
DA kan det fort bli et lite KRÆSJ……
……eller at den ene velger å tilpasse seg noe voldsomt for å tekkes den andre.
I sistnevnte tilfelle kan kanskje KRÆSJET komme ETTER ferien, og DET er det verste som kan skje!
Om man avklarer ønsker og forventninger på forhånd………..
…….så er muligheten for å få til en balanse slik at de fleste involverte blir ganske fornøyde….
…….ganske stor!
(Her er “Samma for meg” helt forbudt, for det ER sjelden “akkurat det samma” hvis man VÅGER å kjenne etter, og gi uttrykk for hva man VIRKELIG ønsker seg!)
Jeg har tenkt denne tanken før :
Mange ganger gjennom livet har jeg bevisst/ubevisst FORVENTET noe uten å gi uttrykk for det…….
…..og så har jeg blitt skuffet fordi jeg ikke har følt at jeg har blitt møtt på mine behov.
Nå tør jeg å være mer “føre var”. Det er i de fleste sammenhenger mye bedre enn å være “etter snar” med å kritisere og surmule som en annen furten fjortis!
Så “forventningsavklaring” – DET er tingen!!
Jeg tok maaaange bilder i rask rekkefølge av Kristine….
……og til slutt begynte hun å “slå ut håret”!!
Det er forresten et lurt knep det med å knipse en haug med bilder av samme motiv…
………for til slutt klarer ikke folk å stå der så stive og oppstilte og “poserende”.
Det er DA man får de fineste portrettene …tror jeg.
I det siste er det et par stykker som har brukt bilder jeg har tatt…………..
………..som profilbilder på facebook!
Ikke fordi selve billedkvaliteten er noe å rope hurra for, men fordi de har syntes at de har vært “heldige” på bildet!
Da ble jeg litt stolt, for noen fotograf – DET er jeg absolutt ikke!
….nå har det seg slik at jeg ikke klarte å dy meg……
Jeg bare MÅ bli med videre på kursene til Fay til neste år….
Fay kan kunsten å dekorere – og gjøre det vakkert rundt seg!!
I år heter kursene hennes : “Female Mastery”.
Neste år har kursene fått et litt annet navn – nemlig :
“Female Leadership”.
Her er jeg sammen med Gudinna som står i gangen hos Fay.
(Jeg har glemt hva gudinna heter – tror det er Shanti!)
Disse kursene – kombinert med Fordypningskursene og coachingen til Anne Brenneng – tror jeg er GULL verdt for meg!!
Hos Fay er det mye lekenhet og moro. Det er det på mange måter OGSÅ hos Anne, men ellers er opplegget er ganske så ulikt!
Karidansen som “kurtisane”.
Det var en av oppgavene vi fikk bryne oss på i dag…
……..nemlig å flørte som fy foran alle de andre kursdeltagerne!
Jeg prøvde å innbille meg at jeg satt foran en gjeng med mannfolk som jeg skulle gjøre inntrykk på (Sjøl om jeg ABSOLUTT ikke har for vane å holde på slik foran en kar….)
Når en får på seg boa, ligger på ei rosa seng og spiser jordbær(og agurk)da kan en innbille seg det meste!!!
SÅ : Hurra for “rekvisittene”. Da blir det litt mindre FLAUT!! Det blir nesten så man KOSER seg litt i “rollen” altså!
Nå er det opp til meg hva jeg vil får ut av “Videregående”!
Det blir ikke noe “Elitesingles” på meg til neste år.
Når medlemskapet der går ut i desember….
……så er det over og ut!
(Jeg har knapt nok vært inne der de siste månedene!)
Skal det komme en ny mann inn i livet mitt, så får jeg treffe ham på andre arenaer.
Grubling over manglende mannfolktekke er tidkrevende……..
Jeg blir nok sett på som både kranglevoren og kravstor…..
…….og det kan det godt være at jeg er!!
(Men jeg har funnet meg i mye skit oppigjennom også!)
Jeg har garantert forbedringspotensiale når det gjelder væremåte og uttrykksform, men jeg er jammen i meg OGSÅ en kreativ kvinne med mye empati og varme!
(Syns je sjøl når je tenkjer rikti’ væl ætter!)!)
(Jeg VET at jeg definitivt kan være et Satans Sært og Fandenivoldsk Fruentimmer! Jeg er faktisk litt stolt av DEN sida mi også jeg, for det har vært en viktig del av det å komme seg på bena igjen!)
Måtte bare ta en “Selfie” til på rommet i dette antrekket….
