Og ved og ved og ved, jepp, jepp, jepp…..

 

Fyringssesongen er i gang igjen.

Her jeg bor nå, er det panelovner i alle rom.

I tillegg har jeg vedovn i stua.

Den er jeg glad i!

 

Det er godt å kunne fyre opp i ovnen, og stille seg rett foran ovnsdøra…….

…….for å tine opp en frøsin skrott som har vært ute i vinterkulda!!

 

Jeg kjøper ved fra en plass like i nærheten her.

Den kommer i “Kubikk-form”, og blir fritt tilkjørt.

Så stabler jeg veden i et uthus her på garden.

 

Jeg er godt fornøyd med dette.

 

For ei ukes tid siden fikk jeg melding fra han som kjører veden hit.

Han lurte på om jeg kunne ta i mot seks -sju kubikk nå snart, slik at han slapp å kjøre flere ganger.

 

(I fjor vinter kom han med ved tre ganger – jeg bestilte to kubikk i slengen.)

 

Jeg skrev tilbake at jeg syntes det ble litt mye på en gang, og at jeg kunne tenke meg tre-fire kubikk, slik at jeg fikk det fordelt på to omganger i løpet av vinteren.

 

Da fikk jeg ikke noe svar……

 

Jeg lot det hele bero litt……..

….men jeg ble jo usikker :

 

Betydde dette at jeg ikke fikk kjøpt noe ved hvis jeg ikke var villig til å ta i mot seks-sju kubikk på en gang?

 

I så fall måtte jeg jo revurdere det………..

…………eller eventuelt prøve å få tak i ved på annet vis.

 

Jeg sendte ham ei ny melding i dag.

 

Der skrev jeg at jeg ikke hadde mottatt noe svar på min forespørsel.

Jeg lurte på om han kanskje hadde sendt meg ei melding som jeg hadde oversett?

 

Da kom det svar ganske raskt.

Han hadde ikke svart fordi han ikke visste når han kunne komme med veden.

 

Greit nok……

……men han kunne likevel ha gitt meg tilbakemelding om at det var i orden at jeg fikk fordelt veden i to omganger…..

…..synes jeg…

 

Kanskje er jeg like firkantet som “kubikkene” med ved?

Men….

….det var han som henvendte seg til meg, og kom med en forespørsel.

 

Da jeg svarte at jeg ønsket noe annet enn det han foreslo, kunne han ha tatt seg bryet med å bekrefte at det var greit………..

………..slik at jeg slapp å lure…..

 

Jeg kaller det :

“Å opptre litt ryddig”!

 

 

Dette her kan vel ikke kalles “ryddig”…?

 

……men her skjedde det nylig noe som inspirerte meg til å skrive “dikt”…….

 

 

Akk o ve(d) 

 

Det var en gong ei kjerring

som hadde stable’ ve’,

men da a’ snudde ryggen tel

datt hele stabel’n ne’

 

Og diktet det vart stutt…

……førr kjerringa vart mutt….

 

…..SLUTT!

 

Karidansen, 09.10.17

 

 

 

 

Norges Barnsligste 54 – Åring……?

 

Karidansen sitter på toget på vei hjem fra Trondheim.

 

Toget er et lite somletog…….

……som stopper på alle små og store stasjoner på veien nedover……

 

Det er søndag kveld, og slutten på høstferien for mange studenter……

Det er noen avskjeder å se rundt omkring…….

 

 

På ett av stoppestedene står et ungt par og kysser iherdig…..

 

Hun river seg løs…..

……..går mot toget…

……..for så å snu og gå tilbake……..

 

Det blir en ny, INTENS kysse – runde………..

……..før hun MÅ gå på toget.


Igjen på perrongen står den unge beileren…….

 

Han har på seg ei grå joggebukse…….

 

……..og man trenger ikke være VELDIG observant for å se…….

 

……..at han har kost seg skikkelig med den kyssinga!!!

 

Han putter hendene dypt ned i joggebukselommene……..

……….og tar noen heftige runder med “lommetennis”………

………uten at DET ser ut til å ha noen beroligende effekt…….

…….. på det som er innafor joggebuksa……

 

DA krysser han bena  – ganske så brått og bestemt……..

Det ser nesten ut til at han gjør et forsøk……

……..på å “Kverke” den Kåte Kameraten “Der nede”…….

 

Den unge mannen er lykkelig uvitende om en ting :

 

At en av Norges barnsligste 54-åringer er passasjer på toget…..

……og at hun har fått med seg hele scenarioet!!

 

Nå sliter 54-åringen skikkelig!

Hun prøver å kvele latterhikstene som presser på…….

……så hun “Knapt kan anda”!

 

Hun kan jo ikke godt forklare sidemannen hva det er som er så morsomt…….

…….kan hun vel??

 

Voksne, vettuge damer…….

……får jo ikke krampelatter av sånt…..???

 

 

 

Av naturlige årsaker kunne jeg ikke fotografere “De Elskende”

 

 

 

Jeg fant derfor ut at jeg heller fikk ha på meg dugelig med leppestift…….

…….og lage heftig “kyssetrut – avtrykk” på et ark……

…….for å illustrere dagens UFORGLEMMELIGE opplevelse…..!!

 

“Det var ikke det du sa for noen dager siden……!” (Om å tro på følelsene sine…..)

 

Eller…….for en måned siden……

Eller…….for ett år siden…..

 

Er du sånn at du TROR veldig på følelsene dine………

Blir øyeblikkets sinnstemning stadig til en “Ny Sannhet” for deg??

 

Jeg kan nok absolutt være slik.

 

Det er ikke på den måten at jeg stadig endrer syn på hva jeg mener i forhold til de mest grunnleggende holdningene og verdiene mine…..

Men……jeg kan ta meg i å føle noe VELDIG sterkt den ene dagen……

….for så å føle noe helt annet dagen etter…..

 

Som regel har det da skjedd ett eller annet som har påvirket sinnstemningen min ganske radikalt.

 

Jeg kan kjenne det som om jeg er på vei til å bli glad en mann den ene dagen…….

……..og neste dag (tror jeg) at jeg synes at han er en…….

……..DRITT!!

 

Hvilke av disse følelsene skal jeg stole på??

Har jeg LØYET for noen hvis jeg den ene dagen sier at jeg er “Glad i”….

……..for så å snu nærmest tvert om dagen etter……..

……. fordi det har hendt noe som jeg har blitt fly forbannet for??

 

Jeg MENTE jo det jeg sa der og da!!

Kunsten er vel å la være å forhaste seg i følelseskaoset……..

Det er vel gjerne når det i utgangspunktet er mye usikkerhet og tvil rundt et (mulig) forhold…….

…….at jeg kan reagere med å bli så berg – og dalbane i følelseslivet…….

 

Jeg er nok veldig var for å bli tråkket på……

…….eller tatt for gitt!

 

Sjølsagt har vel jeg også tatt ANDRE for gitt…….

…..uten å forstå at de har opplevd det slik.

 

 

“Kari – akkurat nå har jeg mest lyst til å slenge deg i do…….

……og trekke ned!”

 

NEI – det ER ingen mann som noen gang har sagt noe slikt til meg.

(Ingen kvinne heller for den saks skyld!)

 

Men ….så lenge han eventuelt hadde sagt “Akkurat nå”, så hadde jeg ikke tatt det så tungt. Jeg hadde antagelig følt meg veldig trygg!!

For :

Jeg vil heller ha en mann som er ærlig på følelsene sine, enn en som påstår at han aldri blir sint,

(Sjøl om jeg ser på både kroppsspråk og blikk……..

………og at det “ligger i lufta” at han er faretruende nær ved å sprekke.)

 

Kranglevoren Karidansen på Krigsstien??

 

 

En som har for vane å forsvinne ut døra når det bygger seg opp til en aldri så liten “Diskusjon”, for så å komme tilbake og “Late som ingenting” – synes jeg også det er vanskelig å forholde seg til.

 

Ingen liker kritikk, krangel, surmuling og mas i tide og utide…..

 

Men …….. er det så farlig om man er litt sinte på hverandre i blant…….

……så lenge man ikke GÅR INN FOR å såre …….

….. eller ramme hardest mulig??

 

Det er da vel de menneskene som setter i sving følelsene våre på godt og vondt……..

…….. som utfordrer og trigger oss litt……

………som bidrar mest til at vi utvikler oss?

 

Det er kanskje behagelig å gå i den samme trygge, “Idylliske tralten” støtt…….

……men det blir nokså kjedelig synes jeg!

 

Det er litt “farlig” å si : “Jeg skal ALDRI……”

For……. vi lager fort et stengsel for oss sjøl ved å si det……

Det kan bli vanskelig…….

……. ja, kanskje til og med bidra til en følelse av skam……

……..hvis vi finner ut at vi ønsker å gå tilbake på det vi en gang uttalte så skråsikkert!

 

Mange kan synes det er fristende å konfrontere oss med uttalelsen “aldri”……….

(Jeg blir sjøl fristet til det, når jeg ser at et annet menneske tilsynelatende endre oppfatning fra den ene dagen til den andre…….

…….for så å gå fram og tilbake –  gang på gang!)

 

Det du føler AKKURAT der og da……..

…….behøver slett ikke være slik du føler det om noen dager……

…….eller om noen måneder.

 

Det er “farlig” å bli for “skråsikker” hver gang man lar seg overmanne av situasjoner og følelser…….

 

Akkurat DET vet jeg ganske mye om…….

 

……..av en eller annen merkelig grunn!!

 

 

 

 

 

“Berre kjærleik og død”……

 

Dattera mi jobber for tida som inspisient ved Trøndelag Teater.

Da jeg fikk vite at hun hadde begynt i denne jobben, måtte jeg søke på nettet for å finne ut hva det EGENTLIG var frøkna holdt på med!

Hun har også forklart meg det :

 

“Jeg er bindeleddet mellom regissøren og skuespillerne – og skal sørge for skuespillernes ve og vel”!

 

I tillegg har hun en del andre oppgaver. Dersom forestillingen foregår i den minste salen, må hun være sånn “Altmuligdame”. 

På dagens forestilling satt hun blant annet og styrte lys – settinga.

Ellen er litt sånn ” Frøken Potet” – kan litt om ganske mye forskjellig, og oppgavene hun får utdelt……

……. DEM tar hun på alvor! 


(Ja, du MER enn aner vel Myrsnipe – mammaen her nå?)

 

Fasaden på Trøndelag Teater. 

 

Jeg gikk i feil retning fra hotellet, og forvillet meg vekk fra sentrum……

……. men jeg traff på flere vennlige mennesker…..

……..som geleidet meg på rett kjøl igjen!

 

I god tid før forestillingen begynte………

……var jeg derfor på plass!

 

 

Plakaten…….

 

 

Ellen hadde laget flere sånne skilt på veien ned til salen (som var i kjelleren)….

 

Fint for retningsville mødre….

 

Men…..

…. litt skummelt å følge skilt som viser vei til “Berre kjærleik og død…..”

 

 

Enkle rekvisitter……….ikke støtt så mye som skal til…..

 

Det er jo ikke lov å knipse under forestillingen, men jeg tok et bilde under applausen…..

 

“Berre kjærleik og død” handler om tida rett før og etter at dikteren Tor Jonsson valgte å ta sitt eget liv.

Han forelsket seg dypt og inderlig i journalisten Ruth Alfsen.

Forholdet varte et halvt år…..

Da han ante at hun trakk seg unna ham, tok depresjonen overhånd, og han tok sitt eget liv.

 

Her er Ruth og Tor. (Bilde fra programmet)

 

Da jeg gikk på videregående, skrev jeg ei diktananlyse av et dikt som Tor Jonsson hadde skrevet. 

Jeg husker ikke hvilket dikt det var, bare at det gjorde inntrykk på meg den gangen.

 

 

Dette diktet sto på baksida av programmet:

 

FATTIG YNSKJE

 

Var eg ein Gud,

ville eg skapa

Ei stillare verd.

Der skulle alle elske.

 

Var eg ein Gud

ville eg skapa

Kjærleik og død,

Berre kjærleik og død.

 

Tor Jonsson

 

 

I kveld har Ellen og jeg vært på Indisk restaurant.

 

Ellen med kort-kort sveis. Kledelig synes mor……

 

Fint med “slott” i bakgrunnen……

 

Leiligheten hun deler med kjæresten er ganske liten. Jeg bor derfor heller på hotell når jeg er i Trondheim.

Så tar jeg det som en liten “luksusferie”.

 

Jeg hadde planer om å treffe en bloggvenn her oppe, men dessverre så passet det ikke for henne nå i helga.

Kanskje drar jeg oppover igjen i desember, så da blir det trolig en ny mulighet!

 

 

 

Høyre hell vænstre …….. og fram og telbars att…….. er like langt….?

 

Karidansen sitter og venter på et par damer som skal komme for å få massasje……

Hun har rigget til benken…….

……. og fyrt opp i ovnen…..

 

 

Kundene skal ankomme kl 17.30…………..

………. men dukker ikke opp…..

Karidansen synes det er litt rart, for hun har nylig snakket med dem, og har ikke hørt om noen endringer i planene….

 

Dessuten har hun jo gjort seg skikkelig flid med å skrive en ordentlig……..

 

……..VEIFORKLARING til dem!!!

 

 

Da hun sjekker telefonen (som hun som oftest har på “lydløs” eller “vibrasjon”)

….ser hun at de har ringt….

 

“Er døm helt BLÅST i hue hell?” ……. tenker Karidansen….

 

Ja, for det MÅ da gå an å finne fram………….

…….når man har fått så fin veiforklaring, vel……??

 

I det hun ringer opp i igjen, er det plutselig noe som slår henne……

Kanskje best å være litt ydmyk her nå….?

 

Dame : “Hei, Kari – vi er litt usikre på dænna veiforklaringa di…….?

Karidansen : “Eeeeeehhh….ja ……..

….. det KAN faktisk hende at je har rote litt me’ høyre og vænstre…….

…….je er itte 100% stø på det nemlig……?”

 

Dame : “Nei, vi har i grunn’ vørti enige om det her……..

………….at dænna kjerringa der kan UMMULI’  væta forskjell på høyre og vænstre!”

 

 

Før damene skal dra igjen, viser de fram veibeskrivelsen som Karidansen har laget.

 

Da ser Karidansen det med egne øyne……

…….at det skulle mye til om de hadde klart å finne fram ut fra en SLIK veibeskrivelse!

 

Det heter seg at det er bra å være………….

 

………..KONSEKVENT!

 

Men…..når man KONSEKVENT har forvekslet høyre og venstre……….

……i forbindelse med at man har skrevet en vei – forklaring…….

……da stiller det seg kanskje…….

 

…..LITT annerledes???

 

 

Høyre og venstre, oppover, nedover………hit og dit……

 

……..og fram og telbars att er like langt……

 

I alle fall når det er KARIDANSEN som opererer som veiviser!!

 

Damene er i alle fall godt fornøyde med massasjen de har fått!

“Ja, du Kari – du er nå allsidig! Å er det egentli’ du ITTE kan”?

 

Da har Karidansen svaret klart med det samme :
 

“Je kan itte ornt’li forskjell på høyre og vænstre!!”

 

 

 

“Så tar døkk tæl høyre , å så tæl vænstre….. Hell…nei, je vet faktisk itte rikti’ je…….

Døkk kan da fell prøve å tenkje litt sjølve å a’ ve!! Itte bære stole BLINDT på ALT døkk får servert!!”

 

 

“Itt’no F… Skjæra her nå , Kari!”

 

Jeg jobber med å utvikle bedre ferdigheter med tanke på å legge ut “egenproduserte videoer”.

Helst sånne som kommer “riktig vei”!

 

Jeg var nylig på besøk hos ei venninne som skulle prøve å hjelpe meg litt “videre med video”!

Rett etter at jeg kom dit, oppdaget jeg at jeg hadde glemt igjen det mobile bredbåndet hjemme…….

….og jammen så det ut til at jeg hadde glemt igjen “musa” også!

 

Min vane tro……….

………begynte jeg å gire meg opp i “De store høyder!”

 

Venninna mi er av det rolige og lune slaget :

 

“Kari……itt’no F… Skjæra her nå!”

 

Karidansen :

(Som ikke alltid er klar over hva som kommer ut av munnen når hun er i det oppgirede hjørnet :

 

“Je sa da fell itte det, a’ ve’?!

 

Venninna :

“Nei……men je merke’ at det var under………

 

 

…………OPPSEILING……………

 

Jeg KUNNE jo ikke annet enn å le!

 

 

 

For en tid siden var venninna mi en tur i Syden……

Da kom hun over DETTE skiltet!

 

 

Venninna : “Je har vøri på Obs og kjøft meg nytt toalett. Detta var bruksanvisningen som følgde me’!

Karidansen :

“Hææææææ?? Dætta må da fell væra gjort på TULL a’ ve’??”

 

Da lo venninna mi, så hun nesten falt av stolen…….

….for makan til mer lettlurt venninne enn Karidansen…………

 

… DET skal man jammen lete lenge etter!!!

 

Greit å ha papir tilgjengelig når man får latterkule av lettlurte venninner…………..

 

 

 

“Når du blir over 60, så blir du nok mer på hugget!”

 

I desember for ett år siden meldte jeg meg inn i “Elitesingles”….

…….og DET til tross for at jeg tidligere hadde skrevet et innlegg om at jeg ALDRI ville melde meg inn på den datingsida!!

 

Er jeg kvalifisert til å kalle meg………”Elitesingle”……….?

 

 

Jeg har tidligere skrevet noen innlegg om mine opplevelser rundt det å være medlem på denne sida :

 

Nettdating : “Ho som tapte….?”

 

Siden mai/juni har jeg vært SVÆRT lite aktiv. Det vil si at jeg ikke har tatt kontakt med noen.

Jeg får e-post med varsel når noen har vært inne på sida mi eller har sendt meg ei melding.

Da går jeg inn på profilen min og sjekker.

Jeg synes det er vanlig høflighet å svare på en henvendelse…….

 

For noen dager siden hadde jeg fått ei melding.

Det var en som skrev :

 

“Damer sier ofte at de er ute etter en mann med humor, men hva nytter det når nordmenn flest ikke skjønner humor?”

 

Jeg skrev tilbake at det med humor var veldig individuelt……………

…….og at ingen hadde rett til å si at en annens humor var dårlig, sjøl om man ikke delte den samme formen for humor. Imidlertid skrev jeg også at jeg trodde det var viktig å være på bølgelengde når det gjaldt humor –  hvis et forhold skulle kunne fungere.

 

Vi hadde en grei dialog, men jeg vet med sikkerhet at jeg ikke ønsker å gå inn i noen ny “Bli kjent”- fase  – akkurat nå – og antagelig ikke på en god stund!

Det koster mye å by på seg sjøl – gang på gang…….

……..og jeg er rett og slett ikke DER nå!

Jeg orker ikke!

 

Jeg syntes derfor det var mest realt å gi beskjed om dette rimelig kjapt………….

…………….i stedet for å starte en flørt som jeg visste ikke ville føre noe sted.

 

Han ga uttrykk for at dette var greit……

…….og at han trodde vi var for ulike.

Dessuten slengte han på et :

 

“Når du blir over 60, så blir du nok mer på hugget!”

 

Så ble det vel en liten skuffelse, og så måtte han slenge litt med leppa………

Den vesle, såre gutten som følte seg avvist…….

 

Kanskje har han blitt avvist en del ganger…………….

……….og så trekker han seg unna med “Verdigheten i behold”…..

……….og en litt krass kommentar!

 

Jeg tror det var slik, for jeg kjenner jo til ei lita jente……….

…..som er bosatt inne i sjelen min……

Hun kan tenke sånne tanker når hun får et “nei” eller føler seg avvist og tilsidesatt på ett eller annet vis.

Vi har så lett for å ta ting personlig!

Hvis vi har blitt avvist noen ganger, kan vi fort begynne å tvile på oss sjøl og vår egen “Verdi”.

 

Mitt medlemsskap i Elitesingles blir ikke fornyet når det utløper i desember, men jeg angrer ikke på at jeg meldte meg inn!

Det har vært en nyttig læringsprosess  –  ikke minst om meg sjøl og mine egne reaksjonsmønstre!

 

 

__________________________________________________________________

 

Jeg fikk nylig høre at jeg “Stilte så mange krav”.

Kanskje gjør jeg det??

Men : Det eneste jeg hadde bedt om akkurat da, var å få beskjed når en avtale måtte brytes.

 

Jeg vet med usvikelig sikkerhet at det er enkelte GRUNNLEGGENDE ting som må være på plass om jeg skal trives, blomstre og klare å by på meg sjøl i en relasjon :

 

Jeg må føle at mannen er…………

…….PÅLITELIG!

 

For eksempel……………….

…..ved at han bestreber seg på å gi meg beskjed hvis avtaler må brytes eller endres.

For meg handler det om respekt, empati og omsorg!

At man i HANDLING viser at man BRYR seg :

 

“Du er viktig for meg – du betyr noe for meg – og jeg ønsker å ta vare på forholdet vårt!”

 

Om jeg blir sittende og vente på en kar som ikke dukker opp til (alle fall omtrent) den tida han har sagt………..

……en mann som heller ikke tar seg bryet med å gi meg beskjed om at han blir vesentlig forsinket eller ikke kommer……..

……og dette viser seg å være et gjentagende mønster hos ham……

……så blir det vanskelig!

 

Det kan alltid være “formildende omstendigheter”.

Et menneske kan stå i noe som er så krevende at vedkommende ikke makter å følge opp løfter og avtaler slik h*n vanligvis ville ha gjort!

Man skal derfor ikke være fullstendig firkantet.

Litt fleksibilitet er ikke å forakte….

Altså : Vise forståelse……..

……. uten dermed å utslette seg sjøl eller “forstå i hjel”!

 

Men……….

……om jeg altså stadig ser at jeg ikke kan “regne med ham” på noen måte.

Det vil si :

At det er et typisk personlighetstrekk hos ham å være veldig ustadig og ustabil når det gjelder avtaler, så er det ikke liv laga for ham og meg!

Da blir jeg utrygg, grublende og masete. 

Det verste i meg kommer fram!

 

Det blir vondt for både ham og meg!!

Jeg kan ikke kreve at en mann fullstendig skal endre personlighet og væremåte for min skyld.

Like lite som han kan kreve det av meg! 

 

I så fall blir det jo en evig “pleasing” – karusell der begge går i frykt for å gjøre “feil”…….

…….. eller for å bli sviktet!

 

Jeg kan bare uttrykke hva som er ALLER viktigst for meg…….

……og så blir det opp til ham :

 

“Take it –  or leave it!”

 

 

Karidansen på Oslo-tur i slutten av september.

 

 

 

Så alt for tidlig……..?

 

 

Faren min døde da han var 57 år.

Han hadde vært alvorlig sjuk i to år før det.

 

Jeg syntes det var FRYKTELIG urettferdig!

Han burde jo ha fått leve i MINST 20 år til, tenkte jeg!

 

 

Søstra mi, far og mor utenfor Domkirka i Tromsø høsten 1979.

(Karidansen er fotograf!)

 

I 2015 var forventet levealder 84.2 år for kvinner og 80,4 år for menn.

Hvis en skal sammenligne med disse tallene, levde far altså ca 23 år kortere tid enn det som var “forventet levetid” for en mann i 2015.

 

Noen dør i mors liv…..

Noen dør rett etter at de blir født……

Så er det noen  – eller faktisk ganske mange –  som blir både 85 og 90 år……

 

Så regnes det ut en slags “Gjennomsnittsalder”.

 

“N.N døde fra oss, så alt for tidlig – bare 75 år gammel……….”

 

I årenes løp har jeg sett sånne  – eller tilsvarende tekster……

……… i flere ulike dødsannonser…………

 

Selvfølgelig synes de nærmeste at det er veldig tungt nesten uansett…….

……..og at tida egentlig ALDRI er inne for å ta farvel…………

……..men å skrive i annonsen at det er “Så ALT for tidlig” når et menneske har fått være med i 75 år………

……..det blir litt “rart” synes jeg……?

 

Jeg er 54 år nå…….

Jeg synes stort sett at det er veldig godt å leve…….

…….slik jeg har det nå!

Men om jeg skulle dø i morgen, så har jeg likevel fått leve ganske lenge…….

……..lenger enn mange andre!

 

 

Jeg har voksne barn som klarer seg sjøl.

Ingen er lenger avhengige av meg og min omsorg i det daglige.

 

Likevel vil jeg gjerne leve en god stund til…………..

Jeg synes at jeg har det godt nå……..

……..og jeg føler jo at jeg har noen drømmer jeg ønsker å realisere…….

 

Karidansen ser stort sett lyst på livet nå!

 

Nå er jo både helsa (som føles mye bedre enn for ti år siden) og de ytre omstendigheten slik at jeg ikke har noen “gode” unnskyldninger for å utsette “Drømmene” på ubestemt tid lenger.

 

En dag er det plutselig for sent………….

 

Rent aldersmessig har jeg vel kommet til “Livets Høst”.

Men her er det jo en vei videre framover…..

 

 

Dessuten kan jo høsten være både vakker og…….

…………..FARGERIK!!!

 

 

“Det er alt dætta du SKRIV’ som er det verste!”

 

Nå i hælja er je på besøk åt a’ mor i Ælvrom.

 

Neste hælj har a’ mor bursdan sin. Da blir a’ 87 år.

Je jobber da, så da vart det bursdassbesøk denna hælja i stælla førr.

 

A’ mor har støtt vøri ei aktiv og sprek dame.

Ho er gla’ ti å væra ute i natturn, og ivrig tel å gå tur.

Je merkjer knapt at a’ er såpass gøtt vaksin som a’ er.

 

I dag vart det en ganske lang runde. Vi var både neom Glomma og en tur tel skogs.

 

Dætta er hovedinngangen tel “Farmorhuset”.

 

Der bodde besteforeldra mine da je voks opp. 

 

Det var tippoldefar min som fekk sætt opp denna sveitservillaen. Det var rundt 1870.

 

Nå bor niesa mi med fammilje der!

 

Blåbærstælle’ mitt da je var lita.

 

Det er på furumo’n rætt ve garn.

 

Je syntes det var så digert den gongen………..

……. og nå er det bære en liten skogtapp…….

 

 

Det har vøri mye regn i det siste, og havreåker’n står utrøske’ neppå jorde’…….

Det har bynt å spire og gro førr andre gong i år……

Litt kjett –  me’ tanke på avlinga……

 

 

A mor i “Långa kliv” gjennom havreåker’n.

 

“Pass deg førr møkka , Kari !” , sa a’ da vi kom åt ei dynge med rævmøkk….

 

Men………

……da hadde je alt tråkå oppi…….

….. førr akkurat da var je så opptatt me’ å ta bilde tå no’ anna!

 

Vi tok ei lita pause ne’ ve ælva. 

 

A’ mor hadde me’ hemstrikke’ sammenleggbare sitta-underlag i freske farver!

 

 

“Oppfinner’n” med eget produkt! 

 

 

Me’ Glomma i bakgrunn’……..

 

 

Og tel slutt MÅTTE vi jo ta en “Selfie”!

 

Karidansen : “Je har lyst tel å legga det ut på bloggen min, asså!”

Mor : “Ja, det får du nå bære gjøra.

Det er itte BILDA du legg ut som er det værste!

 

Det er alt detta du SKRIV!!!”

 

I Natt jag Drømde…..

 

…….något som jag ALDRIG drømd førut…….”

(Jeg har fortsatt ikke lært meg å lage “Tøddler” og “aksanger” via et tastatur – derfor må jeg skrive “svorsk” når jeg skal skrive svensk!)

 

 

Oppi….

…..DENNE senga drømmes det mye rart….

 

….det kan jeg love!

 

Det meste av drømminga foregår jo mens jeg sover…….

….men det hender seg at det blir litt DAGDRØMMING under dyna i ei sen kveldsstund……..

(Neida….jeg tenker ikke HOVEDSAKELIG på “sånn” drømming! Jeg har jo bare ei 90 cm bred seng, (som ikke er min en gang) Om jeg hadde fått besøk av et mannebein, så hadde vi vært nødt til å like hverandre MER enn godt for å ha holdt ut ei hel natt oppi den!)

 

 

Da jeg var på Arthur Findlay college, hadde jeg en VELDIG sterk drøm.

Den medførte at jeg sendte ei melding til en person jeg er glad i.

Jeg hadde ikke møtt vedkommende på ei god stund.

Kort etter oppholdet på Arthur Findlay møtte jeg denne personen.

 

Jeg fikk en god klem og et :

“Jeg er veldig glad i deg!”  – nesten akkurat slik som det var i drømmen!!

 

 

Som regel er jeg ikke sanndrømt…….

……..og i natt drømte jeg noe som jeg er rimelig sikker på at IKKE blir virkelig!

(Skjønt – man skal aldri si aldri!)

 

Det var nemlig en kar som hadde fattet en voldsom interesse for meg!!

 

Og……….

………det var ikke akkurat HVEM SOM HELST heller!!

 

Det var nemlig DENNE karen :

 

 

Den britiske skuespilleren Jim Broadbent! 

(Han har deltatt i mange filmer. Av de seneste kan jeg nevne : “Bridget Jones Baby”(Han spilte faren) “Brooklyn” (Prest) og “The Sense of an Ending” som gikk på kino i vår.)

 

Han er en kjempedyktig skuespiller med en fin utstråling…….

…… og en utrolig mimikk!

 

Men altså……

Da den godeste Mr. Broadbent begynte å kurtisere meg så det holdt….

……og viste meg at han hadde redd opp ei dobbeltseng til oss…..

…..samtidig som om han i ord og handling tydelig viste……..

…..at han ønsket at Karidansen skulle være………

 

…..”Kvinnen i resten av hans liv!”……

 

……DA fikk Karidansen kalde føtter!!

“Åssen i alle daer skar je komma meg ut tur dætta, da?”

 

Visst har jeg sansen for Mr. Broadbent!

Jeg synes han er kjekk på en litt pussig måte! 

(Jeg har egentlig en dragning mot for sånne “Originaler”, sjøl om jeg i grunnen aldri har vært sammen med en sånn type!)

 

Men altså……

Mr Broadbent KJENNER meg jo ikke…….

……….og JEG kjenner HAM kun ut fra filmlerretet!!

 

Dessuten :

MER enn hentydninger om sengekos og ekteskap……

……..ved første møte……..

……..DET synes jeg blir LITT drøyt!

 

 

Lurer på hvordan han hadde fått øynene opp for meg?

 

Kunne det ha vært via……..

 

 

 

 

……BLOGGEN???