Fyringssesongen er i gang igjen.
Her jeg bor nå, er det panelovner i alle rom.
I tillegg har jeg vedovn i stua.
Den er jeg glad i!
Det er godt å kunne fyre opp i ovnen, og stille seg rett foran ovnsdøra…….
…….for å tine opp en frøsin skrott som har vært ute i vinterkulda!!
Jeg kjøper ved fra en plass like i nærheten her.
Den kommer i “Kubikk-form”, og blir fritt tilkjørt.
Så stabler jeg veden i et uthus her på garden.
Jeg er godt fornøyd med dette.
For ei ukes tid siden fikk jeg melding fra han som kjører veden hit.
Han lurte på om jeg kunne ta i mot seks -sju kubikk nå snart, slik at han slapp å kjøre flere ganger.
(I fjor vinter kom han med ved tre ganger – jeg bestilte to kubikk i slengen.)
Jeg skrev tilbake at jeg syntes det ble litt mye på en gang, og at jeg kunne tenke meg tre-fire kubikk, slik at jeg fikk det fordelt på to omganger i løpet av vinteren.
Da fikk jeg ikke noe svar……
Jeg lot det hele bero litt……..
….men jeg ble jo usikker :
Betydde dette at jeg ikke fikk kjøpt noe ved hvis jeg ikke var villig til å ta i mot seks-sju kubikk på en gang?
I så fall måtte jeg jo revurdere det………..
…………eller eventuelt prøve å få tak i ved på annet vis.
Jeg sendte ham ei ny melding i dag.
Der skrev jeg at jeg ikke hadde mottatt noe svar på min forespørsel.
Jeg lurte på om han kanskje hadde sendt meg ei melding som jeg hadde oversett?
Da kom det svar ganske raskt.
Han hadde ikke svart fordi han ikke visste når han kunne komme med veden.
Greit nok……
……men han kunne likevel ha gitt meg tilbakemelding om at det var i orden at jeg fikk fordelt veden i to omganger…..
…..synes jeg…
Kanskje er jeg like firkantet som “kubikkene” med ved?
Men….
….det var han som henvendte seg til meg, og kom med en forespørsel.
Da jeg svarte at jeg ønsket noe annet enn det han foreslo, kunne han ha tatt seg bryet med å bekrefte at det var greit………..
………..slik at jeg slapp å lure…..
Jeg kaller det :
“Å opptre litt ryddig”!
Dette her kan vel ikke kalles “ryddig”…?
……men her skjedde det nylig noe som inspirerte meg til å skrive “dikt”…….
Akk o ve(d)
Det var en gong ei kjerring
som hadde stable’ ve’,
men da a’ snudde ryggen tel
datt hele stabel’n ne’
Og diktet det vart stutt…
……førr kjerringa vart mutt….
…..SLUTT!
Karidansen, 09.10.17