Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten? (Og om merkelige, utgåtte(?) mønstre…)

 

Det er virkelig noe i det, altså!

 

Når det gjelder meg og blogging, så har jeg i alle fall funnet ut at det er slik!

 

En periode delte jeg alle blogginnlegg på facebook.

Jeg kjøpte ofte “bloggshouts” –  og jobbet ganske aktivt for å få flere lesere.

 

Det var ikke slik at jeg la igjen :

“Så fin blogg du har!” eller : “Gå gjerne inn på min blogg og les innlegget….”.

Sånt orker jeg ikke…….

 

Jeg kan gå inn og lese ETT innlegg når jeg får en slik “Invitasjon”, men så må bloggen virkelig appellere til meg for at jeg skal fortsette å gå inn på den!

 

Blogginga har medført en utvidelse av det sosiale nettverket mitt!

Jeg har møtt flere av bloggvennene – folk som jeg ellers kanskje ikke hadde blitt kjent med – og jeg er sikker på at jeg vil få møte flere!

 

Bloggen har gitt meg utløp for mye av skrivekløa mi.

Dessuten har jeg blitt motivert til å lære meg litt mer “Tekniske” ting i forbindelse med blogginga!

 

Nå er det flere måneder siden jeg delte et innlegg på facebook.

Jeg kjøper sjelden “blogg-shouts”.

Drivkraften min er ikke først og fremst å få mange lesere, sjøl om jeg nok ville miste litt av motivasjonen om nesten INGEN leste!

Jeg skriver for min egen del og for de 30 – 40 leserne som jevnlig er innom bloggen min!

Jeg ser at jeg får stadig LITT flere lesere UTEN støtte av Facebook og “Shouts”.

 

 

For litt siden skjedde det noe rart :


Bloggvenninne “Lillasjel” delte innlegget :

 

Jeg velger meg……………Sobril……

 

……. på sin Facebook – side.

 

Den dagen fikk jeg plutselig over 200 lesere!!

 

 

Og det rare som skjedde….?

 

Jeg turte nesten ikke å gå inn på bloggen min………

…….da jeg så at 7-8 stykker leste innlegget……

…….på EN gang!!

 

Det ble rett og slett så FRYKTELIG skummelt!!!!

“Hjelp ………!!!

…….”Kjendis – Karidansen”, lissom!

 

Bare tull selvfølgelig, men interessant å se sin egen reaksjon!!

(“Berømmelsen” gikk fort over  – så jeg var tilbake til vanlige lesertall i løpet av et par dager!)

 

 

For noen år siden ga jeg ut lydboka :

“Da høna hadde hatt mensen – og andre små gløtt inn i barndomslandet!”

 

Jeg var på direktesending på radio, og det ble solgt noen få eksemplarer i et par bokhandler i nærområdet!

Det lokale biblioteket kjøpte også et par eksemplarer.

Til sammen solgte jeg rundt 70 CD’er.

 

DET var DEN berømmelsen!

 

Snikreklame, sa du?? Nei, jeg har vel ca 100 CD’ er igjen…..

……..og de fleste av dem kommer jeg trolig til å gi bort!

 

(Ja, det blir en del fjollete baderoms-selfier…….med blikket ut i horisonten…..

 …….men jeg er glad for at jeg ikke “må” kjempe for å holde meg i toppsjiktet……….

…….ved at jeg prøver å “selge” meg sjøl – f.eks ved å stå på alle fire med stjerten i været………..

…….og en liten “sladd” over nippelen på de små, utsugde hengepuppene mine……..

…….i et desperat forsøk på å få flere lesere!)

 

 

I ettertid har jeg gitt bort en del eksemplarer av lydboka – blant annet til gode bloggvenner!

Behovet for anerkjennelse…… og drømmen om berømmelse har blitt mye mindre!

 

Jeg er MER drevet av indre enn av ytre motivasjon….

…….for en hyggelig tilbakemelding om at bloggen eller CD’en gir glede til noen FÅ – betyr mye mer enn at JEG skal få høre at jeg er………

…….så FLINK!!!!

 

 

Ellers er jeg blitt bevisst på en ting til : 

Jeg er nok mer redd for å LYKKES enn for å MISLYKKES!!

 

Å MISLYKKES – det er det noe trygt ved………

…….for da er det “bare” å brette opp ermene og komme seg opp igjen………

…….kjempe – og være STERK og SJØLSTENDIG som bare F…

 

Karidansen MOT verden, altså!

 

Å være sterk og sjølstendig er en god egenskap på mange vis…….

 

Men det er en hake ved det også…….

Jeg STENGER av for så mye………

 

For eksempel……..

…..om en kar sier at han liker meg……

…..og til og med begynner å bli litt GLAD i meg…….

…..og det er litt sånn derre…….

…..GJENSIDIG lissom……

 

DA blir det så J……SKUMMELT!

På den ene siden vil jeg gjerne ha bekreftelser og TRYGGHET på at han faktisk TÅLER meg med alle mine “feil og mangler”…….

 

På den andre siden……..

…….får jeg lyst til å gjemme meg på do……………

…….og låse dodøra ettertrykkelig etter meg!

 

For det er så FRYKTELIG mange FARER forbundet med det å bli GLAD i noen…….

…….for jeg kan jo risikere å bli såret og skuffet – og at de vonde tinga GJENTAR seg!

 

Men…….jeg kan OGSÅ risikere….å oppleve noe veldig GODT……..i alle fall på sikt……

……..hvis jeg tør å ta sjansen – og er i stand til å bryte EGNE mønstre……….

……..som faktisk har gått ut på dato…….

……..for lengst!

 

 

Det jobbes med saken…….

 

 

……..BAK dodøra!!

 

 

 

24 kommentarer
    1. Fint innlegg 🙂
      Tar du turen innom meg og leser Gøy På Landet ,du vil ikke angre.
      Ha en riktig god natt når du finner puta for kvelden 🙂
      Fra Sissel

    2. sisselgu: Takk! Nå lurer jeg litt på om du faktisk HAR lest innlegget mitt? For jeg har skrevet noe i dette innlegget, som jeg er usikker på om du har lest – i alle fall ut fra det du har skrevet her? Du har en koselig blogg, men på meg virker det mot sin hensikt når jeg blir invitert til en annens blogg hver gang vedkommende kommenterer. Liker jeg en blogg veldig godt leser jeg den uansett – men ikke for å gjøre “Gjengjeld”.

    3. jo da har lest innlegget og beklager at jeg inviterte deg til å lese innlegget mitt .
      Bloggene jeg leser og følger må appelere til meg .
      Jeg følger de som jeg syntes skriver bra 🙂
      De som får meg til og like innlegg og som jeg finner intresange .
      Gikk litt fort her da jeg la igjen komentar hos deg .
      Leser heller ikke blogger for å gjøre gjengjeld om de ikke er av intresse for meg .

    4. Spennende tanke det der, at du faktisk er mer redd for å lykkes enn å mislykkes. For sånn er det nok for alle enhver innimellom. Jeg lurte og litt på å legge meg på alle fire for å pusse opp, men altså, eh, nei da er jeg og heller lykkelig som liten! Lykke til med sakene du jobber med bak dodøra 😀 😀

    5. Man må av ig til bare ta sjansen, heller bli litt skuffa også. Får ting vil nok gjenta seg, man blir aldri skånet for skuffelser og å bli såret. Når det gjelder blogg er det tryggere når jeg øker antall lesere med 5 om dagen, enn plutselig 100, for det vet jeg ikke varer.. Jeg liker ok stålkontroll på hva som skjer 😀

    6. Herlig skrevet, og sånn er det nok mange som føler det. Jeg liker den lille vennekretsen jeg har fått på blogg og de klarer jeg å følge sånn nogenlunde med også. Blir det for mange, ja da må jeg nok melde pass for oppmerksomhet til alle. Likte din cd og har knist gjenkjennende av historiene mer enn en gang. Koselig å dele med seg av det man driver med. Ønsker deg en finfin ny uke!

    7. Ja jeg er nok litt som deg…liker meg i det små..men gøy når jeg ser at jeg har mange som er innom..men “higer” ikke etter å få flere lesere..de får komme om de liker bloggen..Også enig med deg i at å lykkes..det er skummelt….hihihih..

    8. Jeg får jo si da at jeg er en av de heldige som har fått HøneCD’n din ( 3 eks ) og den blir alltid spillt når vi er på langtur med bilen. Eli liker også å høre på den og for henne blir den jo ny hver gang. Det blir en del latter. Kari er for ren forsker å regne for hun gjør gjerne en konsekvensanalyse av det meste, men jeg liker jo Kari med alle merkeligheter.

    9. frodith: Ja, du liker nok det! Jeg liker også det, men jeg er av natur nokså ukontrollert, så det skjærer seg no’ så vanvittig – gang på gang!! 😉

    10. natheless: Tusen takk!! Ja, jeg har også fått en fast vennekrets på rundt 10 stk som jeg har jevnlig kontakt med – og noen som jeg har litt kontakt med! 😉

    11. dvergpinschere i mitt hjerte: Din blogg er av dem som utmerker seg med fine bilder. Dessuten skinner det så tydelig i gjennom at både du og Gubben din er trivelige, rause mennesker med mye hjertevarme! Nei, vi kan være “Lykkelige som lit’ne” vi”! 😉

    12. Atle Lundhaug: Det er jo flott at CD’en min beholder “Nyhetens interesse”, sjøl om årsaken til det er ganske trist. Jeg vet jo ennå ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor – men nå satte du meg på noe : Forsker med konsekvensanalyse som hovedbeskjeftigelse. Dessverre er det vel også slik at jeg mange ganger tenker konsekvenser i etterkant – noe som igjen fører til ENDA mer grubling og analysering! Bra du liker meg lell da – Atle! 😉

    13. Fantastisk godt skrevet, og du er nok ikke aleine om å være fornøyd med å ha et passelig antall i kretsen. Støtter deg fult ut på den. Når det gjelder frykten for å bli skuffa så er jeg nok ikke fult så opptatt av det, ganske god til ikke å ta bekymringene i forkant (føler jeg selv i alle fall). Motto: Bedre å angre på noe en har gjort, enn noe en ikke har gjort.

    14. et fint innlegg,ja du jobber virkelig med deg selv,dine tanker og mønster,du blir en god utgave av deg selv på denne måten og en dag slapper du helt av ,det kommer til å kjennes godt tenker eg

    15. Hmmm – jeg er som deg – liker å være liten blogger…. blir ganske mye styr om jeg skulle få hundrevis av følgere, haha… skjer definitivt ikke! Du skriver så herlig, og jeg elsker å lese bloggen din! Vi får visst litt utløp for skrivekløe både du og jeg! Klemmer <3

    16. Besøk gjerne bloggen min 😉
      Hehe 😀
      Akkurat den tiggingen der er jeg nok litt allergisk mot er jeg redd. Tror ikke det finnes noen vaksine heller. Hver gang noen skriver noe sånt hos meg, så skal det noe til at jeg ikke blir en smule smågretten 😉
      Men dem om det 🙂
      Jeg tror nok at jeg får en del besøk på bloggen min, via kommentarer jeg selv legger igjen hos dem jeg følger og velger å kommentere hos. Jeg har litt inntrykk av det. For de dagene jeg kommenterer litt (det går jo i rykk og napp), så merker jeg en oppgang i besøk hos meg selv etterpå.
      Og når noen jeg ikke følger, kommenterer hyggelig hos meg, tar jeg en titt innom dem også, helt uten oppfordring 🙂
      Og ja, så har jeg jo helt glemt å kommentere CD’en 😉 Jeg har jo forlengst lyttet til den. Og så klart, glemt av en del også. Så må nok lytte igjen 🙂 For her hos meg, er hukommelse et fremmedord litt for ofte.
      Jeg er nok litt upåvirkelig for tiden, av mannfolk altså 😉 Så enten dørene er låste eller ei, så grubler jeg lite om akkurat sånt.
      Godt at du i alle fall jobber med saken, bak låste dører 😉 Hihi 😀

    17. det svaret på overskriften av det temaet er kanskje fordi vi mennesker har en tendens til å ønske mest akkurat de ting som vi for tiden har ikke, og sannsynligvis i en viss grad mange av oss føler seg kjedelig hvis kommer ikke til å gjøre nye ting 🙂

    18. Eva: Ja, travelt kan jeg heller ikke ha det – når det gjelder “Mannfolk”! Jeg må bruke tid – kan ikke kaste meg hodestups ut i noe. Hvis det er noen som “Aldri” kommenterer på min blogg så skal det litt til at jeg kommenterer hos vedkommende over langen. Jeg leser en del innlegg som jeg ikke kommenterer. Jeg har vel bevisst valgt å gjøre det slik! Kommentarer er koselige å få og er en måte å holde kontakten på. Samtidig er det ganske tidkrevende å svare på mange kommentarer! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg