Den siste kontakten blir det nok heller ikke noe av…..
Når det går tre – fire dager fra jeg sender ei melding til jeg får svar……
……..fordi “Det har gått i ett!” og han ikke har hatt tid til å svare……
……..og det samme gjentar seg…….enda en gang
DA gjør jeg kort prosess.
For……… han er ikke tilstrekkelig interessert……
OM han HADDE vært interessert, og likevel har det SÅ travelt at han ikke kan avse to minutter til å sende ei melding……….i løpet av ett døgn eller to…….
…….da har han faktisk ikke tid til å ha noen kjæreste heller.
For : Såpass må man “investere” hvis man virkelig ØNSKER å bli mer kjent med en mulig kjæreste…..
“Det er ikke noe poeng i å “holde meg varm” hvis du ikke ønsker mer kontakt”, skrev jeg.
Da fikk jeg ikke noe svar….
……og DET er også et svar.
Hva som er årsaken – DET vet fåglarna….
……men jeg gransker ikke nyrer og lever for å finne ut hva jeg har gjort “Feil”.
Jeg øste verken ut om meg sjøl eller om tidligere erfaringer.
Jeg var mer der at jeg stilte noen spørsmål for å finne ut hva slags holdninger og grunnverdier han hadde.
At man er noenlunde samkjørte med tanke på slike ting, er jo ganske vesentlig for at det skal kunne fungere……..
Skulle det mot formodning komme et svar om et par dager, så er ikke JEG interessert i å gjenoppta kontakten.
For : Jeg vil ikke leke “Katt – og Mus – leken.”
Den er ikke særlig morsom…….
…… når det skjer i forbindelse med at man kanskje skal bli kjent/innlede et forhold.
Jeg HAR så absolutt lekt “Katt – og Mus – leken” – flere ganger!
Det er ikke lenge siden jeg gjemte hodet i sanda…….
Jeg lot rett og slett være å sjekke “Messenger” og andre meldinger……..
……..av frykt for sinne og avvisning……(men det var ikke i forbindelse med Elite-singles – trafikken min).
“Kostbar-på-liksom” – leken …DEN gidder jeg imidlertid ikke å drive med mer!
Sjøl liker jeg absolutt ikke at en beiler “overøser” meg med meldinger i innboksen på datingsida……..
…….. fordi det virker panisk……
………og litt skremmende……
Men ….det finnes en mellomting……..
………. altså en slags Gylden Middelvei ……
………. her som i mange andre sammenhenger…..
I løpet av året som begynner å gå mot slutten, har jeg to ganger opplevd en form for å “Sitte på vent!”
To menn har nemlig (på hvert sitt vis) antydet at de kunne ha tenkt seg at jeg “Ventet”.
Situasjonene og omstendighetene har vært høyst ulike……
……men resultatet har blitt det samme :
Kardansen HAR blitt “sittende på vent”!
For ikke lenge siden skjedde det noe…….
……. som fullt ut fikk meg til å innse at det var DET jeg holdt på med……
……..igjen……
……..og jeg kom meg ut av dvalen……….
Jeg vet ikke hva JEG hadde gjort om jeg hadde vært i disse mennenes situasjon.
Derfor er det vel ikke slik at jeg direkte dømmer dem og deres handlinger…….
…….. sjøl om jeg reagerte med sinne da jeg nylig fikk meg denne vekkeren!
Men :
Om ingen av disse mennene er “Dårlige Mennesker”……
…….slik jeg har oppfattet dem……..
…….så blir det likevel en egoistisk handling….
…….å direkte eller indirekte antyde at noen skal “Vente på seg”…..
…….på ubestemt tid……..
Det blir litt sånn å “Sikre seg”……….
……………uten egentlig å ha så mye omsorg for den man ber om å vente…….
Jeg skal ikke være noens sikkerhet…….
…….mot ensomheten…….
Jeg skal ikke “Sitte på vent” på ubestemt tid, for så å oppdage at :
1. Jeg ventet forgjeves……og “stengte av” for å treffe en bra kar som jeg kunne SLIPPE å “vente på”!!
2. Det jeg ventet på………. viste seg slett ikke å være : “A Love Worth Waiting For”.
For…….. jeg MØTTE aldri disse mennene…..
………ansikt til ansikt…….
Så…… jeg vet jo ikke hvordan kjemien hadde vært……
…….OM jeg hadde møtt dem!
Slik det er nå, har jeg vel liten tro på at det noen gang vil skje heller…..
……..skjønt SIKKER kan jeg ikke være……..
……..for framtida vet vi heldigvis lite om.
Det jeg vet, er at slik er det NÅ……..
……og jeg forholder meg til det som om jeg aldri skal treffe, eller bli mer kjent med, noen av dem!
Den ene av disse to, var i begynnelsen bare en god venn……
Så beveget vi oss gradvis (og nesten umerkelig) over i en forsiktig flørtemodus…….
Dette tiltok………..
…….riktignok litt sånn “Av og På”……..
…….men det ble noen utvekslinger av drømmer…….
…….og noen tanker om “Kanskje etter hvert”, når omstendighetene er annerledes.
Men så skjedde det altså noe som gjorde at jeg fikk meg en vekker!
Da ble det noen litt ampre meldinger…….
…….og gjensidige løfter om : “Aldri mer kontakt”.
Omtrent ei uke senere kom det et lite livstegn fra ham……
……men jeg avviste det ganske bestemt……
For…. det ER ikke enkelt å gå tilbake til et RENT vennskap…….og litt kontakt…
…….når man har beveget seg inn i “Flørteland”……
…….og utveksling av søte drømmer……
…….SJØL om det bare har dreid seg om skriftlig kontakt……
…….og noen få telefonsamtaler…..
Det må i alle fall gå en viss tid…….
……og situasjonen må være en annen……
Så kan jeg alltids angre på at jeg tillot meg å la det bli en flørt ut av det…….
……..og sørge over vennskapet som ble borte…….
Men……..det var ikke annet å gjøre……
………enn å gi slipp!
Det ville trolig bare ha blitt en langvarig, følelsesmessig berg – og dalbane……
……og mange vonde skuffelser underveis!
Kanskje har det sittet flere damer “På vent” for ham rundt omkring……..?
Jeg håper og tror at det ikke er slik, for da har jeg tatt veldig feil av ham………
………og da er alt det fine som var mellom oss…….
………bare falskt………
………og ikke verdt NOEN ting!
Alt i alt har jeg blitt noen erfaringer rikere…..
Jeg har fått mer klarhet i hva jeg ønsker meg……
Jeg har blitt mer bevisst på egne, uheldige adferdsmønstre (som kan hindre meg i å finne en mann som jeg kan fungere godt sammen med – om det så er meningen at det er DET jeg skal)!
Jeg angrer altså ikke på noe av det jeg har gjort i løpet av dette året i “Dating-verdenen”.
Det har jo uansett ingen hensikt……
Naiv og troskyldig kommer jeg antagelig til å være til min “Dauan Dag” – sjøl om jeg innimellom krummer ryggen og freser som ei sint katte!!
Gjort er gjort!!
Kanskje det er DET disse damene tenker også??
Hva venter DE på, da mon tro…?
Bildet knipset jeg hos Fay Skandsen da jeg var der på det siste “Female Mastery – kurset.
Det var en kar som sa akkurat det til meg en gang…….
“Menn liker ikke sånt………”
“Sånn må du ikke gjøre overfor menn……..”
“Menn liker ikke KRAV!”
“Det “Lønner” seg ikke å si sånt til en mann!”
Dette har menn (og noen kvinner) sagt til meg……..
……. kanskje i et forsøk på å få “Skikk på meg”…….
……..til mitt eget beste?
Jeg har lyst til å sende den tilbake og si :
“SÅNN må du ikke gjøre overfor en kvinne – gjentatte ganger……….
……hvis du VIRKELIG ønsker å ha henne i livet ditt……
……og få et godt og givende forhold til henne!”
Dessuten………….
……………tror jeg ikke på KRAVLØSE forhold.
Hvis den ene parten aldri forventer noe som helst av den andre……
(Da snakker jeg om et forhold der begge er noenlunde friske og oppgående)
……….så tenker jeg at den personen er temmelig sjølutslettende i forholdet.
Hvis du ikke aksepterer at din partner/kjæreste stiller krav til deg på noen som helst måte……..
……..så stiller DU……
…….ETT enormt krav til den andre :
Nemlig at du sjøl………
………ikke skal behøve å ta NOEN hensyn………
………over hodet!!
Vi MÅ jo ikke på død og liv gjøre alt så “Komplisert – og på Kvinnfolkmåten” støtt heller…..
Men….kan det ikke være sånn …………..
………..at det finnes en slags……….
………..MELLOMTING…………
………..mellom det “Helt enkle”……..
………..og det “Veldig kompliserte, følelses – styrte og dramatiske”??
Hvorfor er menn (tilsynelatende) så lite interesserte i finne ut hvordan kvinner fungerer….
Hvorfor er det (tilsynelatende) mest kvinner som prøver å “lese seg opp” og “finne ut av”???
Hvorfor skal vi ha den tradisjonelle greia med “medgjørlige kvinner” som bare skal stulle og stelle og behage mannen……….. og være
“Hans faste, trygge holdepunkt i heimen???” ……….
…….sånn som mammaen hans kanskje var???
Det er forsket på, og visstnok dokumentert, at menn generelt klarer seg dårligere alene enn kvinner…..
Om en mann blir alene…….
….så virker det som det i hovedsak er TO ting som skjer….
Enten mistrives/sturer han…….
…..eller så går han inn for å finne en ny kvinne så fort som mulig…..
(Sjølsagt finnes det mange unntak som “motbeviser” dette – og sjølsagt finnes det også kvinner som takler alene-tilværelsen dårlig!)
Hvorfor er menn generelt da (tilsynelatende) så lite villige til å “Utvide horisonten” og bevisst jobbe for å få parforholdene sine til å fungere?
Jeg mener ikke at menn skal degradere seg til å bli “Lydige, underdanige, dresserte bikkjer” – bare at de generelt kanskje kan vise mer interesse for å finne ut av hvordan de best skal kunne ta vare på/beholde en kvinne de innerst inne er veldig glad i…..
……..og som de egentlig er ganske avhengige av……??
En mann jeg snakket med, var veldig bitter fordi han hadde “mistet” kona si til en annen mann.
Det hadde blitt et dypt “sår” hos ham…….
…..men han var tilsynelatende ikke særlig åpen for å se seg sjøl.
Kjerringa hadde F… ikke skjønt hvor bra og snill HAN var……..
…….og han slasken som hadde “stjålet” henne – han var “Slangen i Paradiset”!
Nå ble jeg ganske godt kjent med denne mannen…….
……..og jeg så etter hvert ganske klart hva kona hans måtte ha savnet :
Trygghet, pålitelighet og, ikke minst : EMPATI………
………i stedet for nedlatende “Latterliggjøring”……
………forsvar og forakt!
Joda; mye av det jeg kommer med…..er vel “Svart/Hvitt” – tenkning…
…….men det ER likevel noe i det.
I alle fall blant den eldre garde (som jeg må regne meg som en del av – enten jeg vil eller ei!)
Jeg kan godt være “søt”, smilende, flørtende, feminin og “behagende” i blant…….
…….og faktisk KOSE meg med det!!
Hvis DEN delen av meg skal blomstre…..
…….så må jeg imidlertid OGSÅ føle at jeg blir tatt litt vare på……
…….og møtt…….
…….på MINE premisser……..
…….med jevne mellomrom…….
…….for at jeg skal orke å legge sjela mi i relasjonen!
NB : Det har ikke skjedd noe spesielt AKKURAT nå som får meg til å skrive dette……
Det er bare noen generelle, (og til dels humoristiske betraktninger) fra ei som ikke er så “Enkel” som hun sikkert BURDE være!
Og ja……jeg GJENTAR meg sjøl en GOD del……
………….med jevne mellomrom………
………….men dette er så VESENTLIG for meg.
Jeg funderer…….og filosoferer…..
…….igjen og igjen!
(Ikke prøv å si at jeg må slutte med det – DET er nytteløst – sjøl om det sikkert er noe i det!)
Jeg vil heller være alene……
……. enn i noe som føles sånn…….
…….”halvpasselig” det MESTE av tida!
Kanskje jeg ER …….
……. HELT UMMULI’??
Opp – ned selfie med STORE hender i front…….
Litt variasjon på “Selfie” – fronten skader ikke……..
Jeg liker å sette ting på spissen……
…….og noen ganger står “ting litt på hue”……
…….både inni meg og rundt meg!
I mars skrev jeg et innlegg om ei bok som jeg likte godt :
Den siste lærerjobben jeg hadde før jeg gikk over til å jobbe i helsevesenet…….
……. var ved ei skole litt utenom det vanlige……
Det var (og er) en gard der det blir gitt et allsidig tilbud til elever med særskilte behov.
Ved denne skolen var det tilsynelatende ingen regler for hvordan de ansatte skulle gå kledd. Det var mye praktisk arbeid – og noen ansatte gikk derfor i arbeidsklær.
(De hadde for eksempel med seg elever i fjøs og i snekkerverksted – da nytter det ikke med “Fine” klær!)
Karidansen jobbet som norsklærer ved denne skolen.
Derfor gikk jeg i vanlige klær.
Eller det vil si : I Karidansen-klær….
…….og DET kan jo være litt av hvert!
Jeg synes elastiske miniskjørt er gode å gå i.
Jeg fikk aldri noe tilbakemelding om at jeg ikke kunne bruke det mens jeg jobbet ved denne skolen.
(Nå snakker jeg ikke om LÅRKORT altså…….
…….mer sånn “Litt ovenfor knærne”!)
Da jeg begynte å jobbe som assistent i helsevesenet, tenkte jeg ikke over at det var andre regler som gjaldt. De ansatte brukte jo ikke uniform, for det er ikke en institusjon eller et sjukehjem vi jobber på.
Da jeg hadde vært i boligen i noen måneder, ba leder meg en dag om å komme for en liten prat.
Jeg fikk vite at noen hadde klaget over måten jeg gikk kledd på.
Det var skjørtelengden som var problemet……
Først ble jeg litt irritert. Hvorfor kunne de ikke si det rett til meg i stedet for å “Gå bak ryggen”?
Men……..
…..så er det jo gjerne litt “enklere” å ta det “ad omveier” enn å si det direkte til den det gjelder.
(NB : De som hadde “sagt fra” er IKKE blant mine kolleger i dag. Dette er noen år siden!)
Det som kanskje gjorde meg ekstra irritert var at noen av “angiverne” sjøl…………
………. kunne finne på møte opp på jobb i shorts og singlet…….
………..på en ekstra varm dag.
Jeg synes de samme reglene bør gjelde for alle.
Om man er “Ung og fager”, skal man likevel følge klesinstruksen på arbeidsplassen.
Her er skjørtet jeg ofte brukte……..
Når jeg står rett opp og ned virker det ikke så kort……
…..men når jeg bøyer meg, (noe man ofte må i helsevesenet)……….
……kan det nok bli litt vel mye “innsyn” oppunder stakken.
Jeg skjønner jo det………
Nå fikk jeg forresten lyst til å komme med et lite sitat fra ei Vidar Sandbeck – vise :
“Og ho Anna I Lund trødde gali og datt…..
….ho synte fram slikt som var gjømt da ho satt!”
Nå vet jeg ikke om a’ Anna brukte miniskjørt akkurat…….
……. men var stakken løs og ledig……..
……..så kunne det jo bli litt “innsyn” hos a’ Anna og …….
……. om a’ datt!
Det er gjerne en del “uskrevne lover” på en arbeidsplass.
Når det gjelder f. eks mobilbruk, har vi en regel om at vi ikke skal sitte på fellesarealet med mobilene våre.
Mobiler skal oppbevares på kontoret.
Skal vi sjekke dem, så gjør vi det der.
Det er ikke noe poeng i å være “nazi” – altså pirke på hverandre for både dette og hint.
Litt romslighet bør det være…….
Likevel :
Kommer det “nye” folk/vikarer som sitter veldig mye med mobilen på fellesarealet, har jeg begynt å si i fra om “Hva som gjelder”.
Alle tar ikke sånt like pent……
……og jeg kan sikkert risikere å bli litt uglesett og “passet på” tilbake.
“Pass dine egne saker ……
……. di j…. føkkings hurp’kjærring!”
(Å jada – jeg har jo kjent på DEN hevngjerrig – følelsen sjøl……..
…….når jeg har blitt “korrigert” – enten det ha dreid seg om mini – skjørt eller noe annet.
Og det til tross for at jeg VET at det er en forsvarsmekanisme – og TEMMELIG barnslig av meg.)
For…….JEG sjekker jo også mobilen min (både meldinger og e-post) noen ganger i løpet av en arbeidsdag.
Det dreier seg imidlertid om en SVÆRT liten del av tida – kanskje til sammen rundt ti minutter i løpet av ei vakt.
Særlig mye mer bør det heller ikke være synes jeg………..
………… når man har betalt lunsjpause og derfor skal være tilgjengelig hele tida.
For 20 år siden hadde de færreste av oss mobil……..
Hvordan klarte vi oss da……..
…..egentlig???
Jeg synes uansett det er mye mer realt å gjøre en ny kollega/vikar oppmerksom på “husreglene”……….
…….enn å ergre seg over særdeles flittig mobilbruk (Eller “feil” klesdrakt)……
