I dag var vi tilbake til “normalen”.

 

Sist Frodith og jeg møttes hadde hun bukser og jeg kjole.

Det er unntaket mer enn regelen!

 

I dag kom følgende melding inn på mobilen min:

“Skal vi møtes i dag? Gi dagen et piff? 🙂

Det var nok ei som hadde lest innlegget jeg skrev i går…

 

I dag trosset Frodithen høstvinden.

Hun stilte i tjukk strømpebukse, og den ene kjolen utenpå den andre!

 

Her titter den ene kjolen fram nedenfor anorakken.

(Legg merke til at lua matcher!)

 

Flott Frodith!

 

Jeg stilte i superundertøy, overtrekksbukse og vindtett jakke i dag.

 

Ikke akkurat så glamorøst, men litt fargerik blant alle fargene.

 

Se så fine!

 

Dette bildet er egentlig litt juks…

Lønnebladet som lå der, var nemlig ganske “slitent”.

Derfor fant jeg en “stand in”. 

Men…jeg burde ha latt det være som det var.

Dette ble et falskt glansbilde av det opprinnelige.

 

Ellers tar jeg ikke fem øre for å redigere litt via mobilen min.

Det er greit å gjøre bildene litt skarpere…

I alle fall synes jeg det!

 

 

Fargerikt fellesskap ved Akerselva…

 

 

 

 

Når Partyløver lager Lurveleven

 

Det bor en ung mann i naboblokka.

Han er nok over gjennomsnittet glad i en fest.

 

Helst skal det foregå ute…

(det er jo klokt med tanke på smittevern)

…og den aller beste tida å feste i…

…er mellom klokka 2400 og klokka 0400!

 

Han samler de aller mest høyrøstede folka i byen.

En skikkelig “Brøle-ape”, med nærmest demonisk latter, er fast inventar på festene.

(For alt jeg vet er det verten sjøl som er “Mister Latterbrøl”!)

 

Partyløvinner får sjølsagt også være med…

De bidrar jevnlig til å holde lydnivået oppe…

…med imponerende, høye hvin

 

En gang i blant får man tåle at folk holder litt leven…

…men ikke til langt på natt sånn ca to lørdager i måneden hele sommeren og høsten i gjennom.

 

Jeg sendte ingen varme tanker til festdeltagerne i natt!

Jeg ønsket hele forsamlingen et opphold…

…på glattcelle…

…der jeg lå og vred meg i senga.

 

Sjøl om jeg lukket vinduene på soverommet…

….skvatt jeg hver gang Mister Latterbrøl åpnet latterdøra på vid vegg.

 

Denne stigen fungerte som klatrestativ for festdeltagerne.

(Jeg sniktittet fra vinduet mitt…

…og observerte at 1-metersregelen slett ikke ble overholdt mens løvene klatret i klatrestativet.)

 

Lampa ved siden av stigen fungerte som en lyskaster, som skapte heftige skyggevirkninger i taket på soverommet mitt.

Jeg kjente at jeg begynte å hisse meg opp noe saftig!

 

Et øyeblikk vurderte jeg å åpne vinduet og rope ned til dem:

“Sjå tel å dra døkk innatt, og høll fred!!!”

Men…jeg tviler sterkt på at det hadde hatt noen effekt!

Det hadde nok ikke akkurat vært noe sjakktrekk…

 

Jeg vurderte også å ta lydopptak av latterbrølene på mobilen min…

…bare for å ha en form for dokumentasjon på levenet.

 

Kanskje det hadde vært en idé…

…å samle en gjeng av naboene i denne blokka…

…morgenen etter at Partyløva har hatt fest neste gang?

 

Vi kunne ha møtt opp i samlet flokk rett utenfor leiligheten hans…

…med alt det vi klarte å oppdrive av blokkfløyter, trommer, kjelelokk og kubjeller…

 

Så kunne vi ha vært så vennlige

…å holde en aldri så liten konsert for Mister Partyløve på morgenkvisten?

 

Det tror jeg sikkert at han hadde satt umåtelig stor pris på! 😉

 

 

Scrolle-Skrulle!

 

Jeg scroller alt for mye på nettet – og særlig på sosiale medier!

 

 

 

Det er mange som påpeker at man skal bruke nettet bevisst –

altså ikke bare som “tidtrøyte” og adspredelse.

Det har de rett i!

 

Jeg har kuttet ut en del.

Jeg har ikke delt innlegg på facebook på flere måneder.

Instagram-kontoen min har også fått ligge brakk…

Den ble bare påbegynt en gang, uten at jeg gjorde noe mer ut av det.

 

Jeg blogger heller ikke hver dag lenger, men blogginga gir meg mye på flere vis.

Derfor skal det mye til at jeg vil kutte ut den biten, sjøl om jeg tar noen dagers pause innimellom.

 

Jeg har bestemt meg for at dagen, stort sett, ikke skal starte

…med at jeg griper telefonen og sjekker sosiale medier/scroller på nettet.

Jeg må visst dele den delen av livet opp i sektorer også…

…på samme måte som med ryddinga og sjauinga jeg skrev om nå nylig.

 

Rett og slett la være å gi etter for innskytelsen om å gripe til mobilen…

…eller pcen…

…og sitte der å glo støtt og stadig når jeg har fri.

Da er det bedre å “unne seg” en halvtime med Scrolling&Sløving som en “belønning”…

…for at jeg for det meste har brukt dagen til noe mer konstruktivt.

 

Mitt mål er at jeg, gradvis, skal få til å gjøre nesten hver dag minneverdig

…i stedet for at jeg veldig ofte legger meg og står opp med den samme følelsen…

…av at det har gått enda en dag…

…som har vært nesten identisk med den forrige…

 

Det trenger ikke handle om noe “Stort og Fantastisk” – sett fra utsiden.

Mer det å ha en følelse av at jeg har gjort noe som har vært nyttig, lærerikt eller givende.

Rett og slett brukt tida mi på en god måte!

 

I dag har jeg hatt en god og lang telefonprat med bestevenninna!

Vi har ikke møttes i 2020.

I sommer, da smittetallene var lave, skjedde det andre ting som gjorde at det ikke var rom for å sees.

Det var meningen at jeg skulle ta en tur til Toten denne helga.

Det ble avlyst, hovedsakelig på grunn av smitteoppblomstringa her i Oslo.

Litt leit, men uansett koselig å skravle i telefonen i stedet for!

 

Faktisk gir det uendelig mye mer å skravle om løst og fast (med en god venn) enn å sitte alene og scrolle!

 

Ildpust!

 

Nå ser du kanskje for deg en ildsprutende drage?

 

Joda, jeg kan nok absolutt være det i blant, når jeg har fått fyrt meg skikkelig opp over ett eller annet.

 

Men i denne sammenhengen handler det om…

 

…yoga!

 

Jeg ble introdusert for ildpust på et yogakurs i Brumunddal for noen år siden.

Vi var en gjeng med damer som møttes hjemme hos yogainstruktøren.

 

I boka: “Yoga – en livsstil” er også denne øvelsen beskrevet.

 

Her har jeg fått “Vølti meg over ende på stuegølve’!” Pust og pes!!

 

Her er Maya Fiennes…

…i samme positur…

 

Det ser kanskje ikke helt ut som om det er samme positur…?

Men…så er hun jo for pioner å regne når det kommer til yoga. 

 

Jeg kan vel ikke akkurat kalle meg det

…men jeg er i alle fall rød som en peon når jeg reiser meg opp igjen!

 

Etter en stund føler jeg meg veldig “oppfrisket”!

 

I videoen under demonstrerer jeg pustinga:

 

 

 

 

“Handy-woman” for en ettermiddag!

 

Når det går mot mørketid, er det ekstra viktig å ha belysning som fungerer.

Akkurat der har jeg strevd litt det siste året.

 

Det er ikke det at det ikke er lamper i leiligheten jeg leier.

Det er bare det at jeg har litt dårlig teknisk innsikt noen ganger.

Dessuten er ikke tålmodighet min sterkeste side…

 

I fjor vinter fikk jeg hjelp av Nissekusinene og mennene deres.

Nesten alle lyspærer i stua ble skiftet da de kom på besøk for første gang i fjor høst.

Skjermer ble løftet av (der det trengtes), lyspærer, som hadde lyst fra seg, ble skrudd løs…

…og nye ble skrudd inn.

 

De fleste pærene fra den gangen virker ennå.

Men…

…i går kveld sa den siste lyspæra, i “entre-delen” av leiligheta, takk for seg.

 

Nå måtte jeg til pers!

Jeg synes denne typen lyspærer er så vonde å få på plass!

Dette er jo ikke pæra da, men spoten!

Ordentlig pirkete å få inn pæra, sjøl om jeg har en sånn vakuum-dings fra Clas Ohlson

til å hjelpe meg med.

 

Utstyrt med hodelykt og trappe-stige skred jeg til verket!

 

Etter noen minutters strev, lyktes jeg med å få inn ei pære!

 

Da fikk jeg liksom…

…trua!

 

Ganske riktig:

Etter enda noen minutter…

…var lyspære nummer to på plass!

 

Det syntes jeg fikk holde.

Jeg trenger da ikke mye lys for å finne baderomsdøra!

Det er jo grenser for hvor opplyst man behøver å være!

 

Det er mye rart man er villig til å gjøre for å dokumentere hvor “flink” man er!!

 

10 sekunder hadde jeg på meg, fra jeg trykket på mobilkameraet…

…til jeg hadde fått “gildret” meg opp på trappestigen for å “posere” med lyspære nummer tre…

…bare for syns skyld.

 

I kveld bør jeg vel kanskje feire meg sjøl…

 

….med å lytte til ei låt av “Electric Light Orchestra”? 😉

 

 

Krussedulle-kommunikasjon!

 

Kommunikasjon kan jo av og til bli litt “Krusedullete”.

Vi snakker forbi hverandre, tolker og misforstår…

Noen gange blir det “Knute på Tråden”…

 

Før snakket jeg ganske mye i telefonen.

Nå skjer det mye sjeldnere.

Sosiale medier har nok tatt over noe av den biten.

Det blir ofte ei Messenger – Melding eller en Snap i stedet.

Jeg sender ikke så mye av det lenger heller, men litt blir det jo.

 

Et livstegn fra gode venner og familie er hyggelig.

 

Nylig hadde jeg imidlertid en litt lengre prat med ei venninne.

Og mens jeg satt der og snakket, så gjorde jeg automatisk noe som jeg har hatt lett for å gjøre under en lengre telefonsamtale:

Jeg “krusedullet”!

 

 

Ikke vet jeg hvor de tallene kom fra…

Ikke resten heller for den saks skyld…

 

Det er et pussig fenomen…

For ordens skyld:

Det var slett ingen “Krusedulle-kommunikasjon”.

Ikke ble det “Knute på tråden” heller.

 

Lager du kruseduller når du snakker i telefonen?