Ja, nå skal jeg jo være litt forsiktig med å “stigmatisere meg sjøl”…
…men jeg er litt sånn “Den Ufullendte”.
Setter i gang med friskt mot…og så dabber jeg ofte av!
Imidlertid har jeg bestemt meg for å gjennomføre denne fargeutfordringa fra Frodithen!
Gult er ikke min favorittfarge når det kommer til klær.
Så er det jo slik at alle farger kommer i ulike nyanser.
I sommer fant jeg ut at jeg skulle kjøpe meg en gul bluse på Hennes og Mauritz; eller H&MRowells, som de kaller seg nå.(Sånn ca i hvert fall!)
Jeg likte fargen!
Da jeg kom hjem, og prøvde blusen foran speilet, så jeg imidlertid noe som jeg ikke likte noe særlig:
Fasongen på blusen fremhevet bilringen jeg hadde pådratt meg rundt midjen i løpet av det siste året…
Derfor har den blitt hengende i skapet!
Så var det litt moro å prøve den igjen nå!
Litt sånn i halvprofil, for da ser det bedre ut!
Jeg har jo bestemt meg for at den bilringen skal bli litt mindre oppblåst…
…og så håper jeg den ikke etterlater seg alt for mye slask – lik et punktert bildekk!
Og…
…bilringen har krympet siden i sommer…
…ingen tvil om det!
Sjøl om det fortsatt er litt for mye av meg, så har det skjedd en endring.
Jeg ser at det nytter!
Da blir jeg inspirert til å fortsette i det sunnere sporet jeg har begynt å gå i!
Jeg skrev at jeg skulle komme med en oppdatering i midten av oktober!
Om jeg når målet jeg har(komme på “riktig” side av 70-tallet innen den tid)er nok tvilsomt, men jeg er på god vei!
Som jeg har skrevet tidligere:
Dette er bagateller i den stor sammenhengen! Jeg er heldig som stort sett er frisk og har mat på bordet hver dag.
Likevel: Vi har alle et ansvar for å ta vare på egen helse. Det at jeg ønsker å ta av noen kg, gjør også sitt til at jeg lever sunnere. I tillegg sparer jeg faktisk en del kroner ved at jeg lar være å kjøpe “kosemat”.
Når jeg skal kose meg med noe ekstra godt, velger jeg nå frukt med gresk yoghurt og hakkede mandler, i stedet for en gigantisk kokosbolle fra Narvesen!
Men…er det kravstort å ønske seg å få være på første plass en gang i mellom?
Er det kravstort å si at en vi ha beskjed på en ordentlig måte om en avtale blir brutt?
Er det kravstort å ønske seg noe mer enn bare å skulle være der når en er ønsket som samtalepartner, klagemur, flørt, hygge og nytte?
…hvis DET er det rette ordet å bruke om “kravene” mine!
Joda, jeg HAR absolutt vært kravstor og urealistisk i mange sammenhenger.
Jeg har nemlig gått i den grøfta at jeg har beveget meg mellom ytterpunktene:
Noen ganger nærmest sjølutslettende og ekstremt mye på “tilbudsida”…
…og – som en følge av det…
…innimellom sint, forurettet og veldig krevende!
Det er ikke bra…
…og langt fra enkelt å forholde seg til!
Nei, jeg er ikke på dater’n nå!
For nå er det andre ting som er viktigere!
Jeg har nemlig…
…fått jobb!!
I alle fall har jeg fått tilbud om det, og jeg har takket ja.
Nå er det bare noen formaliteter som gjenstår, og så er jeg trolig i gang om noen uker!
Hva slags jobb det er, vil jeg ikke offentliggjøre her. Det får eventuelt vente til jeg ser om jeg fungerer godt i jobben. Sånt vet man som regel ikke før det har gått en stund.
Så tenker jeg likevel litt rundt dette med å ha kjæreste.
Jeg observerer stadig at andre kvinner, omtrent på min alder, begynner å date…
…og så trekker de seg ofte ut av det etter relativt kort tid.
Det har blitt forsket på at kvinner (jevnt over) takler singlelivet bedre enn menn. (Her finnes det selvfølgelig unntak begge veier!)
Dette gjelder særlig min generasjon, og de som er enda eldre.
Frihet betyr mye…
Vi vil ikke være: “Ei å komme hjem til når det passer MEG!” – kvinner mer.
Jeg klarer meg veldig fint alene, og ser mange fordeler ved singlelivet.
Derfor kan jeg tillate meg å være “kravstor”.
Opplever jeg det ikke som at en relasjon til en mann (hovedsakelig) føles som en berikelse i livet mitt, så kan jeg ganske enkelt bare fortsette å være single.
Jeg trenger ikke å bedrive negativ tilpasning eller svelge drittsekk-oppførsel!
Jeg vil ha en som står opp for forholdet til meg,
En som i handling viser at jeg betyr noe for ham!
Sjølsagt har jeg eventuelt et tilsvarende ansvar overfor ham!
Det er lett å glemme at jeg også må ha noe å tilby!
Hva er det som gjør meg til en god kjæreste?
Hvilke kvaliteter og egenskaper har jeg?
Hva kan jeg tilføre et forhold?
I videoen snakker jeg litt om disse tingene.
I tillegg tar jeg opp dette med aldersforskjell den ene eller den andre veien.
Dette innlegget skrev jeg faktisk før Frodith kom med denne utfordringen. Så fant jeg ut at det passet fint inn. Litt på etterskudd er jeg, men Frodithen pleier ikke å være så veldig streng. Det er mest for moro!
