Kravstor-dansen(?)

 

For en tid tilbake fikk jeg høre at jeg stilte så mange krav.

Det var en mann som hevdet dette. 

 

Men…er det kravstort å ønske seg å få være på første plass en gang i mellom?

Er det kravstort å si at en vi ha beskjed på en ordentlig måte om en avtale blir brutt?

Er det kravstort å ønske seg noe mer enn bare å skulle være der når en er ønsket som samtalepartner, klagemur, flørt, hygge og nytte?

 

…hvis DET er det rette ordet å bruke om “kravene” mine!

 

Joda, jeg HAR absolutt vært kravstor og urealistisk i mange sammenhenger.

 

Jeg har nemlig gått i den grøfta at jeg har beveget meg mellom ytterpunktene:

Noen ganger nærmest sjølutslettende og ekstremt mye på “tilbudsida”…

…og – som en følge av det

…innimellom sint, forurettet og veldig krevende!

 

Det er ikke bra…

…og langt fra enkelt å forholde seg til!

 

Nei, jeg er ikke på dater’n nå!

 

For nå er det andre ting som er  viktigere!

 

Jeg har nemlig…

 

…fått jobb!!

 

I alle fall har jeg fått tilbud om det, og jeg har takket ja.

Nå er det bare noen formaliteter som gjenstår, og så er jeg trolig i gang om noen uker!

 

Hva slags jobb det er, vil jeg ikke offentliggjøre her. Det får eventuelt vente til jeg ser om jeg fungerer godt i jobben. Sånt vet man som regel ikke før det har gått en stund.

 

 

Så tenker jeg likevel litt rundt dette med å ha kjæreste.

Jeg observerer stadig at andre kvinner, omtrent på min alder, begynner å date…

…og så trekker de seg ofte ut av det etter relativt kort tid.

 

Det har blitt forsket på at kvinner (jevnt over) takler singlelivet bedre enn menn. (Her finnes det selvfølgelig unntak begge veier!)

Dette gjelder særlig min generasjon, og de som er enda eldre.

 

Frihet betyr mye…

Vi vil ikke være: “Ei å komme hjem til når det passer MEG!” – kvinner mer.

 

Jeg klarer meg veldig fint alene, og ser mange fordeler ved singlelivet.

Derfor kan jeg tillate meg å være “kravstor”.

Opplever jeg det ikke som at en relasjon til en mann (hovedsakelig) føles som en berikelse i livet mitt, så kan jeg ganske enkelt bare fortsette å være single.

Jeg trenger ikke å bedrive negativ tilpasning eller svelge drittsekk-oppførsel!

Jeg vil ha en som står opp for forholdet til meg,

En som i handling viser at jeg betyr noe for ham!

 

Sjølsagt har jeg eventuelt et tilsvarende ansvar overfor ham!

 

Det er lett å glemme at jeg også må ha noe å tilby!

Hva er det som gjør meg til en god kjæreste?

Hvilke kvaliteter og egenskaper har jeg?

Hva kan jeg tilføre et forhold?

 

I videoen snakker jeg litt om disse tingene.

 

I tillegg tar jeg opp dette med aldersforskjell den ene eller den andre veien.

 

 

 

6 kommentarer
    1. Ønsker deg lykke til i jobben, og håper det er jobb for deg dette, kari 😀 Dating er ikke enkelt – eller jo – den delen kan være enkel og morsomt……. det er når det blir mer alvorlig – følelser – noen får raskere følelser enn andre og ting kommer frem i lyset som kanskje har vært litt skjult………….. joda……….. jeg er nok for selvstendig og sterk jeg <3 klem

      1. Takk for det. Jeg TROR dette kan være en bra jobb for meg. Når det gjelder dating, kjenner jeg meg litt igjen i det du skriver. Jeg er også sjølvstendig og vant til å klare meg sjøl. Hvis det blir veldig tett og alvorlig med en gang, så opplever jeg det som for voldsomt. Begynner mannen å snakke om samboerskap i en tidlig fase, så blir jeg skremt. Da er han kanskje mer opptatt av “målet” enn av å “finne ut av”, nyte øyeblikkene og det å bruke tid på å bli godt kjent.😊

      1. Jeg tror at dette kan bli bra! Lite byråkrati, mye å lære – og en viss fleksibilitet både når det gjelder arbeidstid og måter å løse oppgaver på.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg