Da Junior og jeg spiste middag i dag…

…syntes jeg det smakte litt rart av de revne gulrøttene.

 

Det smakte ikke sånn friskt og syrlig av sitron som det pleier å gjøre.

(Jeg presser alltid litt fersk sitron over de revne gulrøttene.)

 

Junior: “Har du tatt olivenolje på gulrøtten’, mor?”

Jeg: “Nei, det har jeg da itte gjort…?

Døm smakar litt rart…

…men det spørs om det er for at døm har stått et par da’er i kjøleskapet…?”

 

Da jeg skulle rydde inn i oppvaskmaskina…

…la jeg merke til at skåla jeg hadde hatt gulrøttene i

var litt fettete…

Nå har det vel aldri vært så mye fett…

…verken i gulrøtter eller sitron…?

 

Jeg er veldig glad i olivenolje.

Den (nesten) daglige porsjonen med salat,

får alltid en real skvalp med olivenolje over seg.

 

Jeg gjør ofte flere ting på en gang når jeg er på kjøkkenet…

…eller i alle fall parallelt…

…når jeg først er i farta med fjølene…

 

Antagelig har de revne gulrøttene fått sin rause andel med olivenolje

i samma slengen som salaten fikk sin daglige dose…

Ingen god kombinasjon…

Det skal ikke gjentas…

 

 

Denne fikk jeg av den ene Oslo-kusinen min for noen måneder siden.

Den er veldig god som topping…

…riktignok i små mengder.

 

I dobbel forstand har jeg “brent meg” i å ta på for mye…

Men litt av denne…

…setter en veldig god spiss på salaten!

 

Gulrøttene skal heretter få spille duett med sitronen…

…slik de har hatt for vane…