karidansen

 

For en tid tilbake ble jeg spurt om å lese et utdrag fra ei bok ( i forbindelse med en bokpresentasjon.)

Forfatteren hadde et ordforråd som helt klart overgikk mitt….

Som et resultat av dette, sto jeg der og leste ord som jeg ikke helt forsto betydningen av!

For sikkerhets skyld hadde jeg lest hele kapitlet høyt for vedkommende noen dager i forveien, slik at han kunne veilede meg i forhold til uttalen av ordene jeg var usikker på.

Jeg leste aldri boka i sin helhet – og kommer aldri til å gjøre det! Det var en skjønnlitterær bok – og den avanserte språkbruken gjorde sitt til at innholdet ble mer eller  mindre utilgjengelig for meg.

I tillegg brukte forfatteren enormt mange adjektiv for å beskrive omgivelsene,  personene……..og deres handlinger.

Jeg pleier å si at adjektiv er språkets krydder. En historie, helt uten adjektiv, ville blitt ganske så flat og kjedelig…….

Samtidig : Hvis vi krydrer maten for mye, drukner smaken av råvarene. Man vet knapt nok om man spiser kjøtt eller fisk…….

Slik ble det med denne boka også…..Jeg mistet tråden fordi den overdrevne bruken av adjektiv virket mer forstyrrende enn forklarende!

Når jeg skal snakke engelsk, sliter jeg litt. Jeg har ingen problemer med å gjøre meg forstått. Jeg har heller ingen problemer med å forstå engelsk dagligtale.

På grunn av et noe begrenset ordforråd, må jeg imidlertid ofte gå rundt grøten for å uttrykke det jeg mener……..og det er irriterende……

Jeg har lyst til å lære mer!

Derfor har jeg lekt litt med tanken på å ta mer utdannelse…….

…..men så kjenner jeg på en frykt for at jeg er blitt en akterutseilt landkrabbe……

……..som rett og slett vil slite med å forstå språket i artikler og lærebøker.

Jeg har også kjent på at jeg har hatt lyst til å skrive ei bok…….

Da jeg var på et skrivekurs i Italia for noen år siden, begynte jeg på en roman……

I etterkant har jeg lest gjennom det jeg skrev….og tenkt : Æsj!!

Det er alt for mange uvesentligheter og unødvendige krumspring………..og alt for lite “Rett på sak”.

Med andre ord : Her er  det mye å “flikke” på! 

Så spørs det om jeg har den utholdenheten og viljen som skal til for å bearbeide teksten slik at eventuelle lesere får lyst til å lese videre…..

…….etter å ha lest de to første sidene?

 

Hva romanen handler om?

En kvinne –  som gjennom hele livet har hatt en tendens til å la andres meninger og oppfatninger få styre hennes valg!

Nei for all del……..det har OVER HODET ingen ting med MEG å gjøre…..Hvordan kunne du TRO det???

 

 

Øvelse gjør mester!

Det er kanskje ikke alltid så om å gjøre å skrive så veldig “avansert”………. og pakke storyen inn i akademiske ord og vendinger…..

Det enkle kan noen ganger være det beste……også når det gjelder litteratur…….

……i alle fall så lenge det er snakk om skjønnlitteratur!

 

……lytte til sjelen ……..gi litt blaffen i om det er “bra nok” ………..

….og bestemme seg for at :

“Jeg kan hvis jeg vil!”!

 

Denne oppskrifta fikk jeg da jeg var på et matkurs i påska i fjor.

Jeg brukte fruktsalat + denne kremen til dessert i Juniors konfirmasjon i fjor høst.

Den gjorde lykke!

Dattera og jeg har prøvd oss fram og gjort noen endringer i forhold til grunnoppskrifta – og vi har fått tilbakemelding på at denne er bedre enn originalen……….

…………dessuten ikke FULLT så mektig….

……..men som Ingrid Espelid alltid har sagt :

“Det e’ jo ein SMAKSAK!”

 

I konfirmasjonen var vi 23 personer til bords. Da ganget vi oppskrifta med fire, og det ble MER enn rikelig………og vel så det! 

Vi laget is av restene. Det fungerte fint.

 

Lime – krem 

 

* 1 kartong Piano vaniljekrem (1/2 liter)

* 3 dl kremfløte

* 1,5 dl creme fraiche eller sæterrrømme (Ca 1/2 beger)

* Saften av 2 lime og revet skall av 1 lime

* Litt siktet melis – etter smak

 

1. Pisk kremfløten til den er litt mer enn halvstiv.

2. Rør inn vaniljekrem, creme fraiche og saften/skallet av limen

3. Tilsett melis etter smak. (Jeg pleier å bruke maks 1 ss, for jeg liker den litt frisk!)

 

Kremen holder seg fint i kjøleskap i 2-3 dager hvis den står tildekket.

 

 

 

Det må visst jeg være………

Jeg fikk en relativt liten restskatt som jeg skulle betale i to omganger – halve beløpet i september og andre halve i oktober……

Da jeg sjekket driftskontoen i kveld, var det deprimerende  lite på den…….

Ved nærmere ettersyn viste det seg at jeg har betalt septemberterminen TO ganger!

Nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre….for beløpet på oktoberterminen var nemlig ei krone MER enn på septemberterminen…..

Altså skylder jeg pr i dag EI KRONE i skatt…….

Hva gjør jeg nå??

Skal jeg ringe skattefuten og be om å få ettergitt restgjelda???

Det er da vel det minste når futen har fått penga sine en hel måned for tidlig??

Rekk opp hånda den som er enig!

GOD NATT!

 

Da jeg vokste opp, var det slik at det var et lite høydepunkt når vi skulle til “Leiret” (Elverum sentrum) for å handle. Vi dro ikke av garde i utrengsmål, for bensin kostet jo penger. En eller to ganger i uka var det tid for matinnkjøp. 

Da måtte vi PYNTE oss! 

Far tok på seg en pen skjorte og bukse, mens mor tok av seg forkleet og skiftet til penere bluse og skjørt.

Hverdagsskoene ble byttet ut med litt mer presentable sko.

Så kom mor med det evinnelige spørsmålet :

– Kan je dra slik åt Leiret?

Eller : – Passer dessa…hell dessa skoa bæst attåt dessa klea?

 

Som regel sa jeg bare noe på måfå………

…….og det endte ofte med at hun valgte stikk motsatt av det jeg sa…….

Hvorfor spurte hun da??

Her om dagen viste jeg dere et par brilleinnfatninger ….og ba om deres mening vedrørende hvilken innfatning jeg kledde best!

Det store flertallet stemte på………

 

DENNE : 

 

 

Nå har jeg levert innfatningene til optikeren – og gitt beskjed om hvilken brilleinnfatning jeg vil ha……..

Hvilken jeg valgte ?

 

 

DENNE!

Det var nemlig den jeg hadde mest lyst på….hele tida…….og jeg ble litt molefonken da dere ikke var enige!

Jeg skal innrømme at jeg ble i tvil…..når NESTEN alle (+ de to yngste unga mine OG svigerdatter) sa at jeg kledde nr 1 bedre………

Bare den eldste sønnen min og Dedicat var enige med meg……men de er jo MENN…..og har generelt sikkert litt dårlig smak……

………eller? 😉

 

Hvorfor i huleste spurte  jeg dere…..når jeg ikke hørte på dere likevel…….?

Gudene vet…………?

 

Jeg slekter kanskje bittelittegranne på mora mi???

 

 

 

For ei knapp uke siden skrev jeg at jeg hadde måttet få hjelp av bilbergingsbil………

Bilen står fortsatt på verksted………og har fått diagnosen sin…….

I utgangspunktet er det en veldig DYR diagnose. Det er styringsenheten i girkassa som er gåen. En splitter ny del koster over 20.000 kr + timer på verkstedet……….

SÅ mye er det ikke greit å spandere på en 10 år gammel bil som dessuten har gått over 200.000 km!

Nå har sønnen min søkt på nettet og sporet opp en brukt del i Tyskland. Den koster ca en fjerdedel av det en ny koster. Verkstedet mener at det er riktig del, så nå krysser jeg fingrene! 

Noen ganger er det kjekt å ha en sønn som er over gjennomsnittet interessert i (Og god til) å mekke bil!!

(Han har definitivt ikke arvet interessen fra mora si!!!)

 

I mellomtida får kjerringa trimmet seg!

Det er nemlig så som så med busstilbudet oppi her…. I helgene går det ikke busser i det hele tatt. Jeg får skyss med sønn/svigerdatter når det passer seg slik, men det er jo ikke alltid at det gjør det!

Derfor har jeg gått opp og ned til Brumunddal flere ganger den siste uka!

Hvis jeg går snarveien, via en gammel setervei gjennom skogen, er det en tur på mellom fire og fem km hver vei. 

Det er en fin tur…..

……men hemmatt er det BARE oppover………..

I dag har jeg syklet til og fra jobb!

Jeg må innrømme at jeg gikk og trillet sykkelen store deler av veien hjem……..

Jeg var så sigen –  at å sykle i jevn stigning i fire- fem km – DET orket ikke skrotten min…….

 

Nesten hemmatt…………bære opp denna bakken, så venter dusjen……..og deretter go’stol’n!

 

Nå sier sønnen min at jeg bør se meg om etter ny bil snart……..

……..i alle fall en NYERE!

…..men først får jeg fikse på den jeg har……

Slik den står nå, er den nok ikke særlig attraktiv!

 

 

 

 

(For ordens skyld : “Hovedrolleinnehaveren” har  gitt sitt samtykke til at jeg skriver om bikini – stuntet!)

 

A’ Eva hadde rest tel Syden…….

Bikini’n hadd’a glømt att heme……….

Åsså den som a’ var SÅ fornøgd me’ , a’ gitt………….

Det var nemli’ en slik bikini som hølt alt på plass, og dytte og skøv……..

……….slik at’n fekk fin figgur  ti’n….

……….i hvert fall…..FINERE!!!!

….men det var itte mye hjelp i DET …..når’n låg att heme i skapet!

Heldigvis for a’ Eva, så hadde venninna hennes, a’ Siv me’ seg en ekstra bikini i kofferten………

……slik at a’ Eva kunne LÅNE….

……hvis itte hadd’a nok DÅNE…….

SÅ varmt var det i Syden!

A’ Eva likte seg itte så godt i lånte bikini – fjør.

Derfor vart det så ho og a’ Siv og bloggvenninna hennes, Karidansen, reste tel by’n for å sjå ætter bikini.

Ja, døm reste itte BÆRE for det da, men bikini sto høgt oppe på shoppinglista den dagen.

 

I de ene bikini-butikken var det en kjekk, ung mann som ekspederte……

Han virke itte HELT komfortabel der’n sto!

Itte så rart, kanskje….?

I og med at ekspeditøren var litt inhabil, tok a’ Siv og Karidansen på seg jobben som Håndlangere, Synsere og Menere…………..

(Og det UTEN at a’ Eva hadde bedt døm om det!)

 

A’ Eva prøvde….og prøvde….og PRØVDE…..Tel slutt fann a’ en bikini som fekk “Godkjent” både tå henner,………og butikkfølgjet hennes…..

 

Dagen ætter kjent’a Eva at a’ angre seg litt…………..

Bikini’n var nemlig litt for diger. Derfor var a’  redd for at ting itte skulle hølle seg orn’li på plass………..

– Je syns da’n ser riktig fin ut på deg je, Eva…..sa Karidansen.

Da glimte’ det tel i aua hennes Eva : 

– Ja, men DU ha’kje vært oppi’an!

 

 

 Jeg har skrevet et sangvers om avslutningen på bikinidramaet…..

Junior går første året på videregående. Han har valgt å gå på ei linje som heter “Medier og kommunikasjon”. Han hadde lånt en del utstyr derfra, så da fikk jeg ham til å filme Veldrebygdas svar på….

…….tja……?

Han har også redigert opptaket…………..

 

 

 

 

 

 Her er teksten – UTEN ukontrollerte utbrudd….. : 

Bikini – galoppen

(Bære siste verset – resten tå storyen har je jo skrevi alt!)

 

Tel slutt så kom a’ Eva på :  Ho kunne kjøpe nål og trå’,

og a’ målte og mikse’ og tråkle’ og trikse’ – 

og ætter ei stønn så var bikini’n fikse’ !

Da vart det Happy Ending, gitt,

for laus bikini er no’ dritt;

og i katolske strøk er det slett ingen spøk

om et pupp’stell henger fritt!

 

Ha på bikini, helst me’ innlegg ti’,

så kan du bade – og ha det triveli’!

 

 

– Kan en tå døkk ta bilde tå meg i gris’bingen? Je skar væra med på en fotokonkurranse!! 

(Jeg kaller det konkurranse, sjøl om det er mest for lek!)

Eldste sønn og svigerdatter ser spørrende opp på meg der de sitter på huk i kjøkkenhagen……..

– Je skar liksom væra frosk!

DET forklarer jo det meste………!

Sønnen min reiser seg og blir med bort til fjøset.

Der henter han ei bøtte med Grisegodis (Les : nysilt mjølk rett fra tanken) slik at mine Fotomodellvenner skal være samarbeidsvillige og oppføre seg grisefint!

Jeg skrider inn i grisebingen mens han tømmer mjølka opp i grisetrauet!

Karidansen gjør seg klar til å innta froskestilling, mens det slurpes og slafses rett ved siden av……….

På plass! Ribbe er ferdig med å drikke, mens Bacon slurper i seg siste rest av mjølka………

Kvekk kvekk , sier Karidansfrosken…..

Ooops……..! Ribbe begynner å bli innpåsliten…….

Ikke lett å holde froskemaska når en blir skubbet i rumpa av et grisetryne……

Ribbe er til og med freidig nok til å stikke trynet sitt OPPUNDER genseren min! 

Det er jammen rett før jeg går på trynet sjøl!

 

Nå er det kanskje noen ekte bymennesker som rynker på nesa og synes synd på de stakkars grisene som har det så sølete og fælt rundt seg……..?

Til dem kan jeg si følgende :

Da grisene kom hit i vår, var det relativt fast grunn på plassen de går på. Det gikk imidlertid ikke mange ukene før de hadde “pløyd” opp hele området med trynene sine!

Disse to har hatt et særdeles lykkelig griseliv. De har et stort område å bevege seg på, og de har sitt eget, lille hus  –  der gulvet er dekket av halm. Griser er egentlig renslige dyr, så de driter ikke inne i huset sitt!

Det er også lagt ut halm enkelte steder på uteplassen, slik at de har “Madrasser” å ligge på…………

Ribbe og Bacon har dessuten hatt tilgang på frukt, bær, kraftfor (og en liten mjølkeskvett i ny og ne) hele sommeren……….

…..så sjøl om de får et relativt kort liv…..

……..så har de levd godt……

 

En gang i sommer hadde Ribbe og Bacon forresten klart å komme seg ut ………og så hadde de gått på besøk til naboen…..

Det var litt av et styr for å få dem til å gå opp den lange bakken hit igjen……

Da de kom hjem, var de så slitne at de måtte legge seg……….

………og sove en liten griseblund…….

 

 

 

Her pleier Anastasia – pusen å sove……

På stolen utenfor badet….To “Ludvig-pledd” og et lite fleeceteppe på toppen får duge……….

……men ikke nå……..

Go’ mårrån!!

Når Ellen kommer hjem, går Anastasia rett opp på rommet hennes og legger seg i senga……….

Hun ligger klar ….og venter…….

Det er seks uker siden sist nå……… men det spiller ingen rolle………..

For pus VET………………og HUSKER………..

 

Min mor fyller 85 i dag. Hun er “Bortreist på Dagen”  og har dessuten nettopp fått seg “Smart-telefon”. 

– Hvis je itte svarar, så er det for det at je itte får det tel!

(Det går nok ikke lenge før hun lærer seg kunsten!)

Dattera mi har malt dette bildet, som vi skal ta med når vi drar på besøk om noen dager.

Min mor er glad i blomster og liker å farte i skogen og plukke bær…….

Derfor har Ellen malt dette bildet til henne –  som hun har valgt å kalle :  “Mor Natur”.

Siste strøk ble malt i går, så dette er rykende fersk kunst.  (Mor har ikke pc og internett, så jeg avslører ingen hemmelighet!)

Jeg synes bildet er kjempefint!

Ellen er 100% sjøllært på området, men hun liker å bruke hendene på ulike vis.

 

 “Mor Natur”

 

 

 

I dag kommer dattera mi hjem….Akkurat nå sitter hun nok på toget fra Trondheim.

Jeg har vært flink….

Jeg har ikke sendt sms for å forsikre meg om at hun har kommet seg på toget……..

Hun liker ikke at jeg …..gnåler……….

…….det skjønner jeg egentlig godt……….

……..for jeg liker heller ikke å bli kontrollert.

Hun kan være litt egenrådig…………

………..det kommer sikkert fra faren……

 

En gang jeg sendte sms for å høre om hun satt på toget, fikk jeg følgende svar :

– Nei , akkurat nå sitter jeg på mitt flyvende teppe på vei til Alaska! Hvordan det???

Direkte oversatt betyr det :  – Mor  – ikke mas!!!!!

 

Så nå tusler jeg litt rundt…..gruer meg til å ringe bilverkstedet………..

……….og lurer på om Snuppa mi sitter på toget!

 

 

 Ellen – mor – som nesten alltid lager ablegøyer når hun blir tatt bilde av……

(Bildet er tidligere publisert i et blogginnlegg,……….med hennes tillatelse!)