For en tid tilbake ble jeg spurt om å lese et utdrag fra ei bok ( i forbindelse med en bokpresentasjon.)

Forfatteren hadde et ordforråd som helt klart overgikk mitt….

Som et resultat av dette, sto jeg der og leste ord som jeg ikke helt forsto betydningen av!

For sikkerhets skyld hadde jeg lest hele kapitlet høyt for vedkommende noen dager i forveien, slik at han kunne veilede meg i forhold til uttalen av ordene jeg var usikker på.

Jeg leste aldri boka i sin helhet – og kommer aldri til å gjøre det! Det var en skjønnlitterær bok – og den avanserte språkbruken gjorde sitt til at innholdet ble mer eller  mindre utilgjengelig for meg.

I tillegg brukte forfatteren enormt mange adjektiv for å beskrive omgivelsene,  personene……..og deres handlinger.

Jeg pleier å si at adjektiv er språkets krydder. En historie, helt uten adjektiv, ville blitt ganske så flat og kjedelig…….

Samtidig : Hvis vi krydrer maten for mye, drukner smaken av råvarene. Man vet knapt nok om man spiser kjøtt eller fisk…….

Slik ble det med denne boka også…..Jeg mistet tråden fordi den overdrevne bruken av adjektiv virket mer forstyrrende enn forklarende!

Når jeg skal snakke engelsk, sliter jeg litt. Jeg har ingen problemer med å gjøre meg forstått. Jeg har heller ingen problemer med å forstå engelsk dagligtale.

På grunn av et noe begrenset ordforråd, må jeg imidlertid ofte gå rundt grøten for å uttrykke det jeg mener……..og det er irriterende……

Jeg har lyst til å lære mer!

Derfor har jeg lekt litt med tanken på å ta mer utdannelse…….

…..men så kjenner jeg på en frykt for at jeg er blitt en akterutseilt landkrabbe……

……..som rett og slett vil slite med å forstå språket i artikler og lærebøker.

Jeg har også kjent på at jeg har hatt lyst til å skrive ei bok…….

Da jeg var på et skrivekurs i Italia for noen år siden, begynte jeg på en roman……

I etterkant har jeg lest gjennom det jeg skrev….og tenkt : Æsj!!

Det er alt for mange uvesentligheter og unødvendige krumspring………..og alt for lite “Rett på sak”.

Med andre ord : Her er  det mye å “flikke” på! 

Så spørs det om jeg har den utholdenheten og viljen som skal til for å bearbeide teksten slik at eventuelle lesere får lyst til å lese videre…..

…….etter å ha lest de to første sidene?

 

Hva romanen handler om?

En kvinne –  som gjennom hele livet har hatt en tendens til å la andres meninger og oppfatninger få styre hennes valg!

Nei for all del……..det har OVER HODET ingen ting med MEG å gjøre…..Hvordan kunne du TRO det???

 

 

Øvelse gjør mester!

Det er kanskje ikke alltid så om å gjøre å skrive så veldig “avansert”………. og pakke storyen inn i akademiske ord og vendinger…..

Det enkle kan noen ganger være det beste……også når det gjelder litteratur…….

……i alle fall så lenge det er snakk om skjønnlitteratur!

 

……lytte til sjelen ……..gi litt blaffen i om det er “bra nok” ………..

….og bestemme seg for at :

“Jeg kan hvis jeg vil!”!