“Jeg vil takke for en fin helg. Samtidig ønsker jeg å belyse noe som ble litt feil………!”
Har du kjent på klumpen i magen og en forventning om noe ubehagelig når du har blitt møtt med en slik uttalelse eller melding?
Har du ofte kommet med sånne utsagn overfor andre??
Jeg har både opplevd klumpen i magen………
……..og vært den som har uttalt (eller kanskje helst SKREVET) ordene.
Hvor ofte har du smilt og sagt : “Det er helt greit!” eller “Det blir akkurat det samme for meg!”……..når du har blitt spurt om noe…….
……..samtidig med at du inni deg har kjent at det verken har vært “det samme” eller at det ha vært “helt greit”??
Jeg har gjort det……….
……mange ganger!
Og så har jeg kommet trekkende med SKITEN ei god stund senere…….
…….når jeg har fått “tenkt i gjennom saken” ……..
Kan jeg klandre den andre parten for at jeg ikke klarte å formidle det jeg følte/opplevde DER og DA, slik at vedkommende hadde hatt en reell mulighet til å komme meg i møte?
Man må smi mens jernet er varmt; enkelt og greit!
Nylig var det min tur til å få en melding om at det var noe som hadde blitt “galt” og som måtte snakkes om………..
Jeg kjente på en veldig ulyst med det samme jeg hadde lest den……
Jeg ante fred og ingen fare……..
………og hadde trodd alt hadde vært vel og bra………
………inntil jeg fikk denne beskjeden………
Jeg kjenner på uttrygghet i forhold til personen som sendte meldingen…..
Hva er det jeg skal “Stå til rette for”….. Hva har jeg (i denne personens øyne) “gjort feil”???
(For ordens skyld : Karidansen har IKKE innledet et forhold til en ny mann, og dette dreier seg garantert ikke om veldig STORE ting, såpass er jeg sikker på…….
…….men det føles ikke ok likevel……)
Kanskje maler jeg fanden på veggen……..?
Kanskje er det ikke slik jeg har følelsen av……???
For mitt vedkommende er dette uansett lærerikt, for jeg trenger å se det i fra “Den Anklagedes Ståsted”:
Jeg har jo ofte satt andre på “anklagebenken”……….
……uten å skjønne det………
Jeg har stått der i min forurettethet og rettferdige vrede…..
……og oppriktig ment at det har vært et annet menneskes “skyld” at jeg har blitt sliten, følt meg tråkket på ,misforstått eller vært sint og lei meg…….
Og nå er det min tur …..
…..igjen……
…..til å få høre hva som “ble galt”……
MEN ALTSÅ : Jeg har Søren Klype meg………
………. så forbannet lite lyst til å “ta opp” noe som helst vedrørende denne meldinga jeg fikk!!
Jeg kjenner at Trass – Karidansen har dukket opp her nå!
Hun som bare har lyst til å si “fuck-off” til “problemer som må belyses”!!
Da jeg var i Trondheim i begynnelsen av juni, dro dattera og jeg og så forestillingen “Doppler” på Trøndelag Teater.
Hovedpersonen har flyttet fra kone og barn, og har bosatt seg i skogen. Her holder han til i et telt – sammen med en elgkalv…….
Doppler kom nemlig til å skyte elgkalvens mor (pga av at han var sulten), og han føler derfor et moralsk ansvar for den morløse kalven.
Forestillingen er veldig “naken”.
Her blottstilles alle “triks” – aktørene skifter f. eks åpenlyst kostyme på secnen (Få skuespillere som spiller flere roller), scenearbeidere komme inn på scenen, osv……
Alle skuespillerne i “Doppler” samlet på ett brett!
Doppler er luta lei av det han kaller “Flinkhetstyranniet”…….
Jeg har også vært FLINK!!
Det kostet meg dyrt…….
Jeg ble sjuk……
Jeg skulle nemlig klare “alt”……
…..for jeg hadde et stort behov for å få anerkjennelse fra andre!
Bekeftelsesbehovet er ikke fullt så stort lenger………..
Lykkefølelsen min er ikke proporsjonal med antall “facebook – likes”……
…….sjøl om det er koselig at noen vil lese det jeg skriver!
Jeg liker ikke lenger ordet “flink”……
Hvis man får høre at man er “flink”….
……så kan man gå i den grøfta at man vil bli enda “flinkere”……..
…..for å kunne imponere ENDA mer!
…..for man måler sin verdi i “flinkhet”……..og etter hva man PRESTERER!
På sosiale medier får man applaus når man har vært “flink”…….
…..når man har noe “fint og imponerende ” å vise til…..
“Du er så flink!”
……..sier vi gjerne i slike tilfelle!
Det er slett ikke noe galt i å “få til noe”…..være dyktig!
Det er moro å ta bilder av ting vi har laget, eller fortelle om noe vi er stolte av!!
…….men det er viktig at vi ser at vi er noe verdt sjøl om vi ikke kan legge ut synlige bevis på “flinkheten” vår hver eneste dag!!
Anerkjennede ord kan være avhengighetsskapende…….og ordet “Flink” bør brukes med varsomhet……
…..kanskje særlig overfor barn og unge!
Det samme gjelder for øvrig ordet “pen”…….
“Søta”, “Pena” “Fiiiina”……er ord som florerer i kommentarfeltene til de unge jentene når de har lagt ut en “Deilig-selfie”!
For eksempel….så er ikke MITT rot like ille som alle andres…….
Jeg kan ikke påberope meg å være noe utpreget ordensmenneske…..
Jeg kan være temmelig usystematisk…..
…..og kan fort legge fra meg ting både her og der!
Jeg tror faktisk at jeg kan oppleves som både ubetenksom og hensynsløs i blant – på mer enn EN måte!
Jeg er vel typen som “tar et rufs” når det blir for ille rundt meg.
Samtidig er det ikke slik at jeg orker å ha det VELDIG uryddig over lang tid.
Jeg har mine kjepphester!!
Blant annet orker jeg ikke å jobbe på et kjøkken som nærmest flyter……
………mens andre tilsynelatende stabler oppvask…….
……..til det ikke er mer dekketøy igjen i skapet…..
En gang jeg var på helgebesøk hos en kjæreste, gjorde han meg oppmerksom på at jeg hadde en tendens til å henge dorullen feil vei når jeg skiftet den.
Jeg gjorde nemlig SÅNN :
Dette er FEIL…..
Mens DETTE er riktig!
Joda, jeg innså at han hadde et poeng!
Etter at han gjorde meg oppmerksom på dette, har jeg derfor (stort sett), hengt dorullen “riktig” vei.
Nå har det ikke kjempestor betydning, i og med at jeg bor alene……….
……..for her er det ingen som trenger å irritere seg over dorullvanene mine. (Eller de andre (u)vanene mine).
Å leve tett innpå et annet menneske over kortere eller lengre tid, kan by på utfordringer.
Det ER fort gjort å irritere seg over det man mener er den andres “uvaner”.
Så må man vurdere hva som er til “å leve med”, og hva som eventuelt føles helt uholdbart.
I tilfellet med dorullen, så var det en enkel sak for meg å justere oppførselen min……
Det var ikke noe å bli “sår og fornærmet” for!
Om man blir møtt med daglig kritikk og misnøye for både dette og hint……..
……så kan man imidlertid ende opp med å føle at man går på tå hev for ikke å irritere…….
Sånt er slitsomt……
Om jeg mener at et annet menneske oppfører seg “feil”, så handler det kanskje aller mest om MEG og mine sannheter.
Jeg innser at jeg gjennom livet har vært “flink” til å påpeke andres feil og mangler. Jeg har også fått mye kritikk sjøl. Det er gjerne slik at en får tilbake det en sender ut!
Selvfølgelig har ingen vondt av å ta hensyn, eller bli gjort oppmerksom på at man har en (u)vane som føles belastende for andre…..
……..men man skal kjenne etter hva som VIRKELIG betyr noe, før man opphøyer seg sjøl til å kritisere et annet menneske for hver minste ting – i tide og utide!
“Kan det jeg har tenkt å “si fra om” nå føre til at ting blir bedre for alle involverte…..
…….. eller vil det bare skape mistillit og avstand??”
“Kanskje er det ikke så ille at jeg TRENGER å si det en gang………
…..enda så riktig det føles å gjøre nettopp det……..
…..akkurat nå??”
Noen ganger kan det være klokt å stille slike spørsmål til seg sjøl……..