Det er fort gjort………
……å irritere seg over andre!
JEG gjør jo selvfølgelig ting på riktig måte…..
For eksempel….så er ikke MITT rot like ille som alle andres…….
Jeg kan ikke påberope meg å være noe utpreget ordensmenneske…..
Jeg kan være temmelig usystematisk…..
…..og kan fort legge fra meg ting både her og der!
Jeg tror faktisk at jeg kan oppleves som både ubetenksom og hensynsløs i blant – på mer enn EN måte!
Jeg er vel typen som “tar et rufs” når det blir for ille rundt meg.
Samtidig er det ikke slik at jeg orker å ha det VELDIG uryddig over lang tid.
Jeg har mine kjepphester!!
Blant annet orker jeg ikke å jobbe på et kjøkken som nærmest flyter……
………mens andre tilsynelatende stabler oppvask…….
……..til det ikke er mer dekketøy igjen i skapet…..
En gang jeg var på helgebesøk hos en kjæreste, gjorde han meg oppmerksom på at jeg hadde en tendens til å henge dorullen feil vei når jeg skiftet den.
Jeg gjorde nemlig SÅNN :
Dette er FEIL…..
Mens DETTE er riktig!
Joda, jeg innså at han hadde et poeng!
Etter at han gjorde meg oppmerksom på dette, har jeg derfor (stort sett), hengt dorullen “riktig” vei.
Nå har det ikke kjempestor betydning, i og med at jeg bor alene……….
……..for her er det ingen som trenger å irritere seg over dorullvanene mine. (Eller de andre (u)vanene mine).
Å leve tett innpå et annet menneske over kortere eller lengre tid, kan by på utfordringer.
Det ER fort gjort å irritere seg over det man mener er den andres “uvaner”.
Så må man vurdere hva som er til “å leve med”, og hva som eventuelt føles helt uholdbart.
I tilfellet med dorullen, så var det en enkel sak for meg å justere oppførselen min……
Det var ikke noe å bli “sår og fornærmet” for!
Om man blir møtt med daglig kritikk og misnøye for både dette og hint……..
……så kan man imidlertid ende opp med å føle at man går på tå hev for ikke å irritere…….
Sånt er slitsomt……
Om jeg mener at et annet menneske oppfører seg “feil”, så handler det kanskje aller mest om MEG og mine sannheter.
Jeg innser at jeg gjennom livet har vært “flink” til å påpeke andres feil og mangler. Jeg har også fått mye kritikk sjøl. Det er gjerne slik at en får tilbake det en sender ut!
Selvfølgelig har ingen vondt av å ta hensyn, eller bli gjort oppmerksom på at man har en (u)vane som føles belastende for andre…..
……..men man skal kjenne etter hva som VIRKELIG betyr noe, før man opphøyer seg sjøl til å kritisere et annet menneske for hver minste ting – i tide og utide!
“Kan det jeg har tenkt å “si fra om” nå føre til at ting blir bedre for alle involverte…..
…….. eller vil det bare skape mistillit og avstand??”
“Kanskje er det ikke så ille at jeg TRENGER å si det en gang………
…..enda så riktig det føles å gjøre nettopp det……..
…..akkurat nå??”
Noen ganger kan det være klokt å stille slike spørsmål til seg sjøl……..
Henger den nok riktig vei, men merker flere ganger at folk henger den feil, men så mener de at det er rett. Sta som jeg er står jeg på mitt 🙂
Alexandra Emilie: Ha-ha! Det har vel egentlig ikke så stor betydning, men jeg har nå begynt å henge den slik jeg fikk beskjed om den gangen! 😉
Det er vel ikke big deal,man får jo til å dra av papiret med mindre du er en hønsehjerne
Anonym: Nei, det er ikke Big Deal. Dette innlegget handler (strengt tatt) ikke først og fremst om hvordan man henger opp dorullen……..;)
Det er de små tuer som regel som velter de store lassene. Mye sannhet i det ordtaket, dessverre. Det ser man jo på kommentarer så langt 🙂 Man blir hengende i dorullen,, bokstavelig talt, uansett åssen vei den henger. Problemet er nok at vi mennesker har en inngrodd uvane å skal endre på andre mennesker, og særlig i et forhold. Og noe kan jo være greit å enes om. Men man må lære seg til å leve med en god takhøyde på toleranse. Det går jo for eksempel an å snu en dorull i stillhet. Eller kanskje skrive ”Jeg elsker deg” på hvert tørk og på fremsiden, sånn at den MÅ snues for å lese. Men nå var ikke den hersens dorullen hovepersonen,, det var alle de små tuer. Kanskje lære seg til å se på de som små ”føflekker” En sjarmerende del av den man elsker – som man aldri ville tenke på å fjerne.
Hehe ja. Jeg blir veldig sår når jeg får kritikk. Spesielt fra nye jentevenner. Tolker det fort som manglende forelskelse. Så da blir jeg mer reservert.
skal innrømme att jeg henger dorullen rett vei,har endatil snudd den bår jeg har vært hos andre hi hi ,grunnen til att jeg mener det er rett vei er att for dem med negler så er det så fort gjort å lage hull på tapeten om papiret ligger inn til veggen,det hvet jeg av erfaring ))
Å ta hensyn til hverandres ønsker og mangler er viktig i et forhold,er nok kanskje enklest for slike som har bodd et livslangt liv sammen,er nok enklere å lage seg egne vaner om en bor alene langt inn i voksen livet ))
…det handler nok om en selv …. det i seg selv kan være spennende å utforske dersom en ønsker..
Ja det med dorullen har jeg også hatt oppe som tema…hihih..en liten ting..men fryktelig irriterende..hihih.. men jeg bare snur den, om den henger “feil” hihih. lager ikke noe ut av det.. MEN doringene har jeg også en tendens til å irritere meg over..den skal NED når mannfolka har tisset..og jeg sier ifra om noen demostrativt aldri gjør det.. Fikk passet påskrevet av en venn..han sa..jamen hvorfor skal JEG ta den opp hele tiden..Det blir jo det samme som for deg?? ja det er rett..så jeg sier aldri i fra til han noe mer..da bare tenker jeg mitt innimeg..og tar den ned! hihih.. Er jo bare små ting! Ha en god dag!
dedicat: Kloke ord og gode, kreative løsninger. Tror du og Madammen har funnet oppskrifta sammen. Dere er nok av det romslige slaget begge to! 😀
tanketromling: Tolkninger….ja det driver vi alt for mye med…Men det ER fort gjort å tolke det slik. Hvordan kan han/hun være glad i meg når vedkommende tilsynelatende bare leter etter feil og mangler ved meg?
fruensvilje: Jeg har lagd meg mange sære vaner, og passer nok ikke til å ha noen tett innpå meg på fulltid mer. Jeg blir vettskremt ved tanken! Jeg er enig i det med dorullen, for det er mer praktisk, og lettere å rive av når den er snudd “riktig” vei! 🙂
tepausen.blogg.no: Definitivt! 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: Enig i det med dorullen…men ikke i det med doringen. Menn er slett ikke nødt til å tisse stående. Det blir fort mye sprut og søl, og de kan like gjerne sette seg. Det vet jeg at mange menn også gjør. Når de er ute i naturen kan de derimot stå og “markere revir” så mye de vil! 😉
Min henger “riktig” vei. Synes det passer best sånn. Om vi skal si ifra til andre om uvaner, så må vi nok tenke oss godt om først. De kan komme i forsvartposisjon, og da er det plutselig du som får en skyllebøtte kanskje. Moren min hater sånne dorullholdere med lokk som jeg har. “Har du sett så mye skitt der er under de greiene hos andre? Du holder det rent altså!” Ja ja, vi finner da fram til papiret alle sammen tenker jeg, og til en skikkelig vask etterpå!
natheless: Ja, jeg synes det var ok å bli gjort oppmerksom på det med dorullen, men jeg kommenterer det ikke om den henger feil vei. Det tar ca to sekunder å snu den! En får ta skikken dit en kjæm – og når en er på besøk trenger en ikke bry seg med alt mulig. (Men mødre har en tendens til å gå i oppdragerrollen litt for lenge. ) Vi får være obs på sånne tendenser hos oss sjøl. 😉
Jeg har lært meg et utsagn: Du kritiserer sjelden andre for feil du ikke har selv. Har begynt å bli flinkere til å tenke over det både når jeg selv har kritikk på tunga, og når jeg får kritikk av andre 🙂
GTduA: Jeg tror det er VELDIG mye sant i det utsagnet du refererer til! 🙂
♡
Ja for meg blir det litt slik. Er man hodestups forelsket så godtar man litt. Finner man bare feil, ja da tenker jeg at det ikke stikker så dypt. Men det er kanskje annerledes i vår alder. Vi blir kanskje ikke så hodestups forelsket lenger. 😉
Det er viktigere at det fins papir på rullen enn hva vei rullen er satt på…Med andre ord; tenk over om bagateller er noe å henge seg opp i før du gjør det til “an issue”, og av og til kan det være greitt å stille seg selv spørsmålet.: “E da nøye då” før man et ute og pirker.
Tilbake til dorullen…Her i huset henger rullen ut fra veggen…
Ha ha ha- jeg jobber i grunn med et litt likt innlegg. Har hatt mange samtaler i det siste med folk om hva som er feil og hva som er riktig. Jeg henger dorullen riktig vei, som er fliken ut, men jeg spiser tydeligvis pære helt feil 😛 ha ha
Jeg er VELDIG lite sånn dorull-menneske…Jeg bryr meg KATTA om sånne ting som doruller og tannkremtuber. Det er liksom andre ting i livet som er MYE viktigere for MEG hvertfall… For jeg vet at PLUTSELIG har jeg en smørkniv-feil eller en håndkle-feil eller noe annet rart selv… 😀
tanketromling: Tror ikke “hodestupse forelskelser” er forbeholdt ungdommer, men vi som er “godt voksne”har vel pådratt oss noen erfaringer som kanskje gjør oss litt mer reserverte (Og realistiske!)
funderier: Ja, det er vel det som er essensen i det jeg har skrevet om her:Hva er verdt å henge seg opp i?
Elin Slåen: Hadde dorull – henging vært vårt eneste”problem”, så hadde livet vært utrolig enkelt! 😉
frodith: Ha-ha! Ja, det er gjerne sånn – for alle har lett for å mene at SIN måte er den eneste rette! 😉
Ikke sant 🙂 Jeg tenker i grunn ikke på at dette er en verdens krise, eller at livet blir kjipere, eller bedre av den ene eller andre grunnen- det er mer en morsom ting man har fordi man faktisk henger seg opp i visse ting 🙂
Elin Slåen: Ja, vi kan være noen pussige skruer alle sammen! 😉
Jeg og samboeren er enige om det med dorullen, – henger den andre veien så er det vanskeligere å få tak i papiret. 😉 Det er slitsomt med folk som henger seg opp i småting hele veien og kritiserer alt som er! Vi trenger alle å få ros og bli godtatt for sånn vi er, og om vi får det så tåler vi kritikk bedre også.
Hanne Beate: Greit å være enige om dorullen! Det koster jo så lite og det er ikke “personlig”. Det er dessverre ofte så mye lettere å rise enn å rose, men en kommer gjerne lenger med et vennlig ord enn med stadig klaging! 🙂