Noen ganger liker jeg å observere…….

…..lese mellom linjene……

Noen ganger “leser” jeg sikkert feil…….fordi min tolkning er preget av min “bagasje” og mine erfaringer…..

Men ganske ofte stemmer førsteinntrykket………

…..det jeg ante og følte med det samme…..

 

En ferietur kan være en påkjenning for et parforhold……

Plutselig skal partene forholde seg til hverandre nesten hele tida…….

…….. i en liten ferieleilighet Langtvekkistan.

Det kan slå begge veier!

 

Den dagen jeg og mitt reisefølge skulle reise hjem, observerte jeg flere ulike par som skulle hjem fra ferie….

 

Ett av parene satt i nærheten av oss i hotellets vestibyle mens vi ventet på at bussen skulle komme og kjøre oss til flyplassen…….

De de kom, satte de seg så langt fra hverandre i sofaen som det var mulig å komme, fant fram hver sin mobil og begynte å taste iherdig…..

Ikke ett ord ble vekslet mellom dem…..

 

Nå behøver ikke DET å bety at de hadde det helt elendig, og at ferien hadde vært et eneste sammenhengende, ekteskapelig drama!

Kanskje de bare var trøtte og slitne og hadde behov for å synke litt ned i sitt eget en stund……..? 

 

Det andre paret jeg observerte, hadde vi snakket med flere ganger i løpet av ferien.

De satt rett ved oss under flyreisen og vi møtte også på dem “Ute på byen”.

 

Godt voksne – joviale, blide og tilsynelatende veldig samkjørte!

Da hjemreisen sto for døra, var det tydelig at mannen var litt stresset.

Jeg møtte på dem etter at de hadde sjekket ut fra hotellrommet og skulle til å låse bagasjen inn i et skap ved resepsjonen.

Kona hadde glemt ett eller annet……

“Jævla Gås!” utbrøt den oppkavede mannen…….

 

Like fullt lå smilet på lur hos dem begge……

 Kona var tydeligvis vant til å få passet sitt påskrevet, så hun tok det hele med knusende ro.

“Han stresser støtt så fælt når vi skal hjem……jeg er mer rolig”, sa hun.

 

Jeg henvendte meg til Gubben :

“Du får passe på så du får med deg dænna Jævla Gåsa di hemmat!”

“Å, ja HENNER må je ha med hjemmatt! svarte han. (Med et smil –  og med ettertrykk!)

 

Det siste paret så jeg på flyplassen……

 

De var også godt voksne…..

Hun satt i rullestol……..

Han tok seg av det praktiske, og holdt seg ved hennes side hele tida…..

 

I et glimt fanget jeg opp dette :

Øyekontakten….varmen i blikkene de sendte til hverandre……

Hun løftet armen og strøk ham kjærlig over kinnet……

 

Det var et magisk øyeblikk å være vitne til…….

En må være laget av stein for å ikke å la seg berøre av sånt……

 

Jeg har selvfølgelig ingen bilder av disse parene…….

De skal få lov til å være fullstendig anonyme…….

 

“Det finns mang’ slags kjærlighet….”