Søstra mi og jeg har bursdag på samme dag…….

Mor og far presterte nemlig det “Kunst – stykket” å få to av tre barn på samme dato….

…….UTEN at vi var tvillinger!!

 

For noen år siden fant vi ut at vi skulle “feire” med å dra til Drammen

for å høre niesa mi (altså dattera til søstra mi)

synge sammen med koret hun var medlem i :

 

 

 

Karidansen og storesøster Astrid møtes på Dokka (der søstra mi bor) og tar bussen derfra til Oslo.

Da de ankommer Oslo S. skal de ta toget videre til Drammen……

Mens de står på perrongen på Oslo S. ringer niesa for å høre om mamma og tante er i farta…….

Og det ER de jo……..

 

Storesøster avtaler med dattera at vi skal gå innom sistnevntes leilighet med bagene våre, FØR vi går til kirka der konserten skal finne sted.

Vel inne på toget finner vi fram strikketøyet, og skravla går om dette og hint…..

 

Etter ei stund kikker Karidansen ut av togvinduet :

“Nå må vi da fell snart væra i Drammen?”

 

DA er det at ei ung jente (som sitter rett overfor) oss sperrer øynene opp og utbryter :
 

“Drammen??? Det er LENGE siden vi var der!”

 

Toget står akkurat stille et øyeblikk mens dette skjer.

I det toget går videre, ser Karidansen og Storesøster at det står “Sande” på et skilt.

 

De rekker altså ikke å komme seg av toget i Sande heller…….

….og må pent bli med videre til……

 

….HOLMESTRAND!!!

 

Inne i stasjonsbygningen blir Karidansen liggende på en benk å vri seg av latter…..

…… mens storesøster febrilsk pløyer togtabeller for å finne ut hvordan de skal komme seg tilbake til Drammen fortest mulig…..

 

“Åååååååå….unnskyld ….UNNSKYLD førr at je bære ligg her og gliser asså, men je synes dætta her er så vannvitti’ komisk!”…

…..stønner Karidansen.

 

Da Søstrene Sisters litt senere får snublet seg av toget i Drammen, tar storesøster føringa!

Hun skritter energisk av gårde : “Je vet hen kjærkja er hen!”

Plutselig bråsnur hun og peker : “Det er andre veien!”

(Det er nemlig TO kirker i Drammen!)

 

Ca et kvarter før konserten skal begynne, møter to svette, kortpustede søstre datter/niese inne på SevenEleven (som ligger rett ved kirka).

 

Dattera ser ut som et spørsmålstegn :

“Mamma, hva HAR dere holdt på med???”

Storesøster mumler ett eller annet uforståelig……

……og ser en annen vei…….

 

Dattera GIR seg ikke:

“Mamma – da jeg ringte klokka fire sto dere på perrongen på Oslo S. og ventet på toget til Drammen. 

Det er over TO OG EN HALV TIME SIDEN!!!

Hva ER det som har skjedd???”

 

Storesøster er stolt……

Hun er fortsatt uvillig til å fortelle om det inntrufne…..

 

Karidansen er litt mindre stolt.

Hun innser……..

……….at her nytter det ikke med bortforklaringer.

 

Her må SANNHETEN på bordet :

“Vi har bære vøri en liten tur i Holmestrand , vi!”

 

 

 

Vi rakk konserten.

DET var det viktigste!!

Av og til er det lurt å ordne seg slik at en har GOD tid!!

 

Storesøster Astrid og Karidansen sammen med  Tell – “Verdens Snilleste Elghund”…….

…… for ca 50 år siden……

 

Storesøster prøver seg med litt “dressur”……

…… mens Karidansen bare graver litt i pelsen på’n…..

 

 

 

Nedenfor finner du et par tidligere innlegg om storesøster ……

……..og meg……

 

 

Innfløtningsgave i frå syster mi!

 

 

 

 

Helt uten hoftevrikk og “Utstuderte Moves”…..

 

Ingen grimaser……….

…….eller “Rauting, hyling og breking”!

 

Så enkelt……

Så vakkert…….

 

Bare Agnes……

(Skjermbilde fra Tv2…..)

 

Det var ikke bare Lene Marlin som ble rørt i kveld….

 

Det satt ei kjerring heme i stua her……

…….som svelget litt ekstra…..

…….og tørket en tåre……

 

…….under siste del av “The Voice”…..

 

 

God natt!!

 

 

 

Du virker ganske grei…..

….ja, faktisk helt okei…..

Jeg tror jeg liker deg……

 

Du er jo ganske pen……

…..du har så fine ben…….

…..jeg digger smilet ditt….

…..jeg TENNER faktisk litt……

 

 

“Vi mannfolka vil jo gjerne ha det litt………

…..ENKELT….!”

 

 

Det var en kar som sa akkurat det til meg en gang…….

 

 

 

“Menn liker ikke sånt………”

“Sånn må du ikke gjøre overfor menn……..”

“Menn liker ikke KRAV!”

“Det “Lønner” seg ikke å si sånt til en mann!”

 

Dette har menn (og noen kvinner) sagt til meg……..

……. kanskje i et forsøk på å få “Skikk på meg”…….

……..til mitt eget beste?

 

Jeg har lyst til å sende den tilbake og si :

 

“SÅNN må du ikke gjøre overfor en kvinne –  gjentatte ganger……….

……hvis du VIRKELIG ønsker å ha henne i livet ditt……

……og få et godt og givende forhold til henne!”

 

Dessuten………….

……………tror jeg ikke på KRAVLØSE forhold.

 

Hvis den ene parten aldri forventer noe som helst av den andre…… 

(Da snakker jeg om et forhold der begge er noenlunde friske og oppgående)

……….så tenker jeg at den personen er temmelig sjølutslettende i forholdet.

 

Hvis du ikke aksepterer at din partner/kjæreste stiller krav til deg på noen som helst måte……..

……..så stiller DU……

…….ETT enormt krav til den andre :

Nemlig at du sjøl………

………ikke skal behøve å ta NOEN hensyn………

………over hodet!!

 

 

Vi MÅ jo ikke på død og liv gjøre alt så “Komplisert –  og på Kvinnfolkmåten” støtt heller…..

 

Men….kan det ikke være sånn …………..

………..at det finnes en slags……….

………..MELLOMTING…………

………..mellom det “Helt enkle”……..

………..og det “Veldig kompliserte, følelses – styrte og dramatiske”??

 

Hvorfor er menn (tilsynelatende) så lite interesserte i finne ut hvordan kvinner fungerer….

Hvorfor er det (tilsynelatende) mest kvinner som prøver å “lese seg opp” og “finne ut av”???

Hvorfor skal vi ha den tradisjonelle greia med “medgjørlige kvinner” som bare skal stulle og stelle og behage mannen……….. og være

“Hans faste, trygge holdepunkt i heimen???” ……….

…….sånn som mammaen hans kanskje var???

 

Det er forsket på, og visstnok dokumentert, at menn generelt klarer seg dårligere alene enn kvinner…..

 

Om en mann blir alene…….

….så virker det som det i hovedsak er TO ting som skjer….

 

Enten mistrives/sturer han…….

…..eller så går han inn for å finne en ny kvinne så fort som mulig…..

 

(Sjølsagt finnes det mange unntak som “motbeviser” dette  – og sjølsagt finnes det også kvinner som takler alene-tilværelsen dårlig!)

 

Hvorfor er menn generelt da (tilsynelatende) så lite villige til å “Utvide horisonten” og bevisst jobbe for å få parforholdene sine til å fungere?

Jeg mener ikke at menn skal degradere seg til å bli “Lydige, underdanige, dresserte bikkjer” – bare at de generelt kanskje kan vise mer interesse for å finne ut av hvordan de best skal kunne ta vare på/beholde en kvinne de innerst inne er veldig glad i…..

……..og som de egentlig er ganske avhengige av……??

 

En mann  jeg snakket med, var veldig bitter fordi han hadde “mistet” kona si til en annen mann.

Det hadde blitt et dypt “sår” hos ham…….

…..men han var tilsynelatende ikke særlig åpen for å se seg sjøl.

 

Kjerringa hadde F… ikke skjønt hvor bra og snill HAN var……..

…….og han slasken som hadde “stjålet” henne – han var “Slangen i Paradiset”!

 

Nå ble jeg ganske godt kjent med denne mannen…….

……..og jeg så etter hvert ganske klart hva kona hans måtte ha savnet :

 

Trygghet, pålitelighet og, ikke minst : EMPATI………

………i stedet for nedlatende “Latterliggjøring”…… 

………forsvar og forakt!

 

 

Joda; mye av det jeg kommer med…..er vel “Svart/Hvitt” – tenkning…

…….men det ER likevel noe i det.

I alle fall blant den eldre garde (som jeg må regne meg som en del av – enten jeg vil eller ei!)

 

Jeg kan godt være “søt”, smilende, flørtende, feminin og “behagende” i blant…….

…….og faktisk KOSE meg med det!!

 

Hvis DEN delen av meg skal blomstre…..

 

…….så må jeg imidlertid OGSÅ føle at jeg blir tatt litt vare på……

…….og møtt…….

…….på MINE premisser……..

…….med jevne mellomrom…….

…….for at jeg skal orke å legge sjela mi i relasjonen!

 

 

NB : Det har ikke skjedd noe spesielt AKKURAT nå som får meg til å skrive dette……

Det er bare noen generelle, (og til dels humoristiske betraktninger) fra ei som ikke er så “Enkel” som hun sikkert BURDE være!

 

Og ja……jeg GJENTAR meg sjøl en GOD del……

………….med jevne mellomrom………

………….men dette er så VESENTLIG for meg.

 

Jeg funderer…….og filosoferer…..

…….igjen og igjen!

(Ikke prøv å si at jeg må slutte med det – DET er nytteløst – sjøl om det sikkert er noe i det!)

 

Jeg vil heller være alene……

……. enn i noe som føles sånn…….

…….”halvpasselig” det MESTE av tida!

 

Kanskje jeg ER …….

 

……. HELT UMMULI’??

 

 

Opp – ned selfie med STORE hender i front…….

 

 

Litt variasjon på “Selfie” – fronten skader ikke……..

 

Jeg liker å sette ting på spissen……

…….og noen ganger står “ting litt på hue”……

…….både inni meg og rundt meg!

 

 

I mars skrev jeg et innlegg om ei bok som jeg likte godt :

 

“Det kvinner vil ha, det menn vil ha”.

 

 

 

 

 

 

Den siste lærerjobben jeg hadde før jeg gikk over til å jobbe i helsevesenet…….

……. var ved ei skole litt utenom det vanlige……

 

Det var (og er) en gard der det blir gitt et allsidig tilbud til elever med særskilte behov.

Ved denne skolen var det tilsynelatende ingen regler for hvordan de ansatte skulle gå kledd. Det var mye praktisk arbeid – og noen ansatte gikk derfor i arbeidsklær.

(De hadde for eksempel med seg elever i fjøs og i snekkerverksted – da nytter det ikke med “Fine” klær!)

 

Karidansen jobbet som norsklærer ved denne skolen.

Derfor gikk jeg i vanlige klær.

 

Eller det vil si : I Karidansen-klær….

…….og DET kan jo være litt av hvert!

 

Jeg synes elastiske miniskjørt er gode å gå i.

Jeg fikk aldri noe tilbakemelding om at jeg ikke kunne bruke det mens jeg jobbet ved denne skolen.

(Nå snakker jeg ikke om LÅRKORT altså…….

…….mer sånn “Litt ovenfor knærne”!)

 

Da jeg begynte å jobbe som assistent i helsevesenet, tenkte jeg ikke over at det var andre regler som gjaldt. De ansatte brukte jo ikke uniform, for det er ikke en institusjon eller et sjukehjem vi jobber på.

 

Da jeg hadde vært i boligen i noen måneder, ba leder meg en dag om å komme for en liten prat.

Jeg fikk vite at noen hadde klaget over måten jeg gikk kledd på.

Det var skjørtelengden som var problemet……

 

Først ble jeg litt irritert. Hvorfor kunne de ikke si det rett til meg i stedet for å “Gå bak ryggen”?

 

Men……..

…..så er det jo gjerne litt “enklere” å ta det “ad omveier” enn  å si det direkte til den det gjelder.

(NB : De som hadde “sagt fra” er IKKE blant mine kolleger i dag. Dette er noen år siden!)

 

Det som kanskje gjorde meg ekstra irritert var at noen av “angiverne” sjøl…………

………. kunne finne på møte opp på jobb i shorts og singlet…….

………..på en ekstra varm dag.

 

Jeg synes de samme reglene bør gjelde for alle.

Om man er “Ung og fager”, skal man likevel følge klesinstruksen på arbeidsplassen.

 

 

Her er skjørtet jeg ofte brukte……..

 

Når jeg står rett opp og ned virker det ikke så kort……

…..men når jeg bøyer meg, (noe man ofte må i helsevesenet)……….

……kan det nok bli litt vel mye “innsyn” oppunder stakken.

 

Jeg skjønner jo det………

 

 

Nå fikk jeg forresten lyst til å komme med et lite sitat fra ei Vidar Sandbeck – vise :

“Og ho Anna I Lund trødde gali og datt…..

….ho synte fram slikt som var gjømt da ho satt!”

 

Nå vet jeg ikke om a’ Anna brukte miniskjørt akkurat…….

……. men var stakken løs og ledig……..

……..så kunne det jo bli litt “innsyn” hos a’ Anna og …….

……. om a’ datt!

 

 

Det er gjerne en del “uskrevne lover” på en arbeidsplass.

Når det gjelder f. eks mobilbruk, har vi en regel om at vi ikke skal sitte på fellesarealet med mobilene våre.

Mobiler skal oppbevares på kontoret.

Skal vi sjekke dem, så gjør vi det der.

 

Det er ikke noe poeng i å være “nazi” – altså pirke på hverandre for både dette og hint.

Litt romslighet bør det være…….

 

Likevel :

Kommer det “nye” folk/vikarer som sitter veldig mye med mobilen på fellesarealet, har jeg begynt å si i fra om “Hva som gjelder”.

 

Alle tar ikke sånt like pent……

……og jeg kan sikkert risikere å bli litt uglesett og “passet på” tilbake.

 

“Pass dine egne saker ……

……. di j…. føkkings hurp’kjærring!”

 

(Å jada – jeg har jo kjent på DEN hevngjerrig – følelsen sjøl……..

…….når jeg har blitt “korrigert”  – enten det ha dreid seg om mini – skjørt eller noe annet.

Og det til tross for at jeg VET at det er en forsvarsmekanisme –  og TEMMELIG barnslig av meg.)

 

For…….JEG sjekker jo også mobilen min (både meldinger og e-post) noen ganger i løpet av en arbeidsdag.

 

Det dreier seg imidlertid om en SVÆRT liten del av tida – kanskje til sammen  rundt ti minutter i løpet av ei vakt.

 

Særlig mye mer bør det heller ikke være synes jeg………..

………… når man har betalt lunsjpause og derfor skal være tilgjengelig hele tida.

 

 

For 20 år siden hadde de færreste av oss mobil……..

Hvordan klarte vi oss da……..

…..egentlig???

 

 

Jeg synes uansett det er mye mer realt å gjøre en ny kollega/vikar oppmerksom på “husreglene”……….

…….enn å ergre seg over særdeles flittig mobilbruk (Eller “feil” klesdrakt)……

 

…….og kanskje velge å “tiske i krokene” i stedet!

 

 

 

 

 

 

Da jeg var i “Min Grønneste Ungdom” var det en fyr som kalte meg det……..

 

Ingen dårlig betegnelse…………

……..for det passet ganske bra på den usikre, impulsive, naive og følelses – styrte ungjenta…….

…….som var meg……

 

Hun bor jo fortsatt i meg…….

….til tross for at livet har bydd på mange erfaringer og utfordringer……

….som både har styrket meg…….

….og samtidig har gjort meg mer skeptisk og “pansret”.

 

Nylig skrev jeg at jeg ikke orket mer dating på en stund, og at medlemsskapet i Elitesingles ikke vil bli fornyet når det går ut i desember……

 

Det siste står ved lag……

Jeg vil ikke bruke flere tusenlapper……..

………på ett år til i akkurat den “Bransjen”.

 

Men :

Dagen etter at jeg takket nei til han som sa :

 

“Når du blir over 60, så blir du nok mer på hugget!”

 

 

………fikk jeg et e-post – varsel om at det var en ny mann som hadde sendt meg ei melding.

Først tenkte jeg : “Å nei, jeg orker ikke nå!”

Så leste jeg meldinga. Den var kort, men koselig.

 

Da jeg gikk inn på profilen hans, likte jeg både den skriftlige presentasjonen hans – og bildene han hadde lagt ut.

Han var litt yngre enn meg – noe som i utgangspunktet er noe jeg er litt skeptisk til……

(Har aldri vært i forhold til noen mann som har vært yngre enn meg. Det er en slags “rar greie” hos meg dette!)

 

Men…..så lenge han var “På den rette sida av 50-tallet”, så fant jeg ut at DET ikke skulle få avgjøre…..

Dessuten likte jeg at han henvendte seg til meg sjøl om jeg er litt eldre enn ham.

Det viser at han antagelig ikke har en sånn holdning……..

………som en del menn har :

Nemlig at de bare vil ha ei dame som er MYE yngre enn seg!

 

Den siste uka har vi sendt noen meldinger til hverandre inne på datingsida….

Jeg aner ikke hva han heter.

(Vet ikke om fornavnet han har oppgitt er hans virkelige navn, og jeg har ikke spurt.)

Det er ikke vesentlig å få vite så mye om ham nå.

 

Han trenger ikke få vite så mye om meg og min historie heller……

 

Historien vår har vært med på å skape oss til de menneskene vi har blitt, men det er NÅ og framover som teller mest!

 

Det viktigste er å finne ut av hva slags holdninger og grunnverdier han har……

 

Ser han ut til å være ganske pålitelig?

Kan det virke som om det er noenlunde samsvar mellom det han SIER og det han faktisk GJØR??

 

Og så spør jeg kanskje : 

“På hvilken måte liker du å vise/få oppmerksomhet?”

 

Så er det noen praktiske ting som det er greit å finne ut av.

“Har du hjemmeboende barn?”

(Det handler om tilgjengelighet og mulighet for eventuelt å kunne bli kjent i fred og ro –  uten hele tida å måtte ta hensyn til andre!)

“Ønsker du primært en kjæreste du kan tilbringe helger og ferier sammen med, eller kan du tenke deg en samboer/ektefelle på sikt?”

 

Jeg aner ikke om han har kontakt med to eller ti andre damer i tillegg til meg.

 

Det spiller ingen rolle………

…….akkurat nå!

 

Jeg aner ikke om han virkelig ER slik han kan virke nå (Veldig positivt inntrykk!)….

….eller om han er en litt sånn smart og beregnende “Bad Guy” som vet hvordan han skal “selge seg”!

 

Jeg har bedt om EN ting :

“Gi beskjed om du finner ut at du ikke ønsker mer kontakt med meg, i stedet for bare å “forsvinne” uten videre!”

(Noe som jo er veldig “lettvint” – men like fullt en smule feigt.)

Jeg har også sagt fra at jeg eventuelt vil gjøre det samme overfor ham.

 

Selvfølgelig kan ikke jeg BESTEMME hva HAN skal gjøre, men jeg kan gi uttrykk for hva JEG synes er mest realt og greit, så vet han i alle fall det!

 

Oddsene for at vi innleder et forhold………

…….eller at det blir “alvor” er pr i dag…….

…….helt MINIMALE!!

 

Såpass har jeg erfart……

….og det er helt greit!

 

Det handler om forventninger…..

Det handler om å spørre : 

“Kan du forklare det litt nærmere?” 

………..i stedet for å tolke……

“Han mener sikkert…..!”

 

Det handler om å være realistisk……..

…….heller enn å spinne seg inn i fantasier eller drømmer……

…….som ikke har noen som helst rot i virkeligheten…..

 

Den mannen som er “riktig” for meg, han tåler at a’ Kari er litt “rar…..

……og “rett på sak!”

Han aksepterer det – samtidig med at han også sier klart i fra når han føler seg tråkket på!

 

Jeg har absolutt kanter å slipe……

…..men jeg lærer stadig.

 

Det er jo DET som er så spennende……..

……..sjøl om jeg stadig sørger for å få meg noen “Skrubbsår”………

……..og kanskje forårsaker noen “Skrubbsår” hos andre også….

……..underveis…..

 

 

Noen synes kanskje det er rart å dele det jeg gjør her…..

Jeg synes ikke det!

For :

Pr i dag er jeg antagelig ikke en gang i BEGYNNELSEN av noe…..

Skulle kontakten mellom ham og meg utvikle seg videre, slik at vi avtaler å treffes, så blir det noe annet.

En date hører privaten til……

…..i alle fall hvis den fører til flere dater!

 

Skulle det på litt sikt BLI en date som ikke fører videre, så hører også DET privaten til…………

……..i den forstand at jeg ikke deler noe som kan gjenkjennes av utenforstående.

 

“Det ble ikke noe mer ut av den kontakten jeg skrev litt om for en stund siden…….”

 

DET har jeg delt før……

……….og DET kan jeg dele igjen….

……….uten at det går ut over NOEN andre!!

 

 

Fant ut at jeg fikk legge ut en rykende fersk selfie da ……

……..litt sånn “Dagsaktuell” liksom!

 

Selfien ble til ved at jeg “gildret” mobilen opp på skjenken i stua……..

……….og satte meg på en stol rett foran.

 

Så var det bare å kline på seg leppestift……

…….og smile……

……så søtt og nuddelig som jeg var i stand til……

……akkurat der og da….!!

 

 

 

Fyringssesongen er i gang igjen.

Her jeg bor nå, er det panelovner i alle rom.

I tillegg har jeg vedovn i stua.

Den er jeg glad i!

 

Det er godt å kunne fyre opp i ovnen, og stille seg rett foran ovnsdøra…….

…….for å tine opp en frøsin skrott som har vært ute i vinterkulda!!

 

Jeg kjøper ved fra en plass like i nærheten her.

Den kommer i “Kubikk-form”, og blir fritt tilkjørt.

Så stabler jeg veden i et uthus her på garden.

 

Jeg er godt fornøyd med dette.

 

For ei ukes tid siden fikk jeg melding fra han som kjører veden hit.

Han lurte på om jeg kunne ta i mot seks -sju kubikk nå snart, slik at han slapp å kjøre flere ganger.

 

(I fjor vinter kom han med ved tre ganger – jeg bestilte to kubikk i slengen.)

 

Jeg skrev tilbake at jeg syntes det ble litt mye på en gang, og at jeg kunne tenke meg tre-fire kubikk, slik at jeg fikk det fordelt på to omganger i løpet av vinteren.

 

Da fikk jeg ikke noe svar……

 

Jeg lot det hele bero litt……..

….men jeg ble jo usikker :

 

Betydde dette at jeg ikke fikk kjøpt noe ved hvis jeg ikke var villig til å ta i mot seks-sju kubikk på en gang?

 

I så fall måtte jeg jo revurdere det………..

…………eller eventuelt prøve å få tak i ved på annet vis.

 

Jeg sendte ham ei ny melding i dag.

 

Der skrev jeg at jeg ikke hadde mottatt noe svar på min forespørsel.

Jeg lurte på om han kanskje hadde sendt meg ei melding som jeg hadde oversett?

 

Da kom det svar ganske raskt.

Han hadde ikke svart fordi han ikke visste når han kunne komme med veden.

 

Greit nok……

……men han kunne likevel ha gitt meg tilbakemelding om at det var i orden at jeg fikk fordelt veden i to omganger…..

…..synes jeg…

 

Kanskje er jeg like firkantet som “kubikkene” med ved?

Men….

….det var han som henvendte seg til meg, og kom med en forespørsel.

 

Da jeg svarte at jeg ønsket noe annet enn det han foreslo, kunne han ha tatt seg bryet med å bekrefte at det var greit………..

………..slik at jeg slapp å lure…..

 

Jeg kaller det :

“Å opptre litt ryddig”!

 

 

Dette her kan vel ikke kalles “ryddig”…?

 

……men her skjedde det nylig noe som inspirerte meg til å skrive “dikt”…….

 

 

Akk o ve(d) 

 

Det var en gong ei kjerring

som hadde stable’ ve’,

men da a’ snudde ryggen tel

datt hele stabel’n ne’

 

Og diktet det vart stutt…

……førr kjerringa vart mutt….

 

…..SLUTT!

 

Karidansen, 09.10.17

 

 

 

 

 

Karidansen sitter på toget på vei hjem fra Trondheim.

 

Toget er et lite somletog…….

……som stopper på alle små og store stasjoner på veien nedover……

 

Det er søndag kveld, og slutten på høstferien for mange studenter……

Det er noen avskjeder å se rundt omkring…….

 

 

På ett av stoppestedene står et ungt par og kysser iherdig…..

 

Hun river seg løs…..

……..går mot toget…

……..for så å snu og gå tilbake……..

 

Det blir en ny, INTENS kysse – runde………..

……..før hun MÅ gå på toget.

Igjen på perrongen står den unge beileren…….

 

Han har på seg ei grå joggebukse…….

 

……..og man trenger ikke være VELDIG observant for å se…….

 

……..at han har kost seg skikkelig med den kyssinga!!!

 

Han putter hendene dypt ned i joggebukselommene……..

……….og tar noen heftige runder med “lommetennis”………

………uten at DET ser ut til å ha noen beroligende effekt…….

…….. på det som er innafor joggebuksa……

 

DA krysser han bena  – ganske så brått og bestemt……..

Det ser nesten ut til at han gjør et forsøk……

……..på å “Kverke” den Kåte Kameraten “Der nede”…….

 

Den unge mannen er lykkelig uvitende om en ting :

 

At en av Norges barnsligste 54-åringer er passasjer på toget…..

……og at hun har fått med seg hele scenarioet!!

 

Nå sliter 54-åringen skikkelig!

Hun prøver å kvele latterhikstene som presser på…….

……så hun “Knapt kan anda”!

 

Hun kan jo ikke godt forklare sidemannen hva det er som er så morsomt…….

…….kan hun vel??

 

Voksne, vettuge damer…….

……får jo ikke krampelatter av sånt…..???

 

 

 

Av naturlige årsaker kunne jeg ikke fotografere “De Elskende”

 

 

 

Jeg fant derfor ut at jeg heller fikk ha på meg dugelig med leppestift…….

…….og lage heftig “kyssetrut – avtrykk” på et ark……

…….for å illustrere dagens UFORGLEMMELIGE opplevelse…..!!

 

 

Eller…….for en måned siden……

Eller…….for ett år siden…..

 

Er du sånn at du TROR veldig på følelsene dine………

Blir øyeblikkets sinnstemning stadig til en “Ny Sannhet” for deg??

 

Jeg kan nok absolutt være slik.

 

Det er ikke på den måten at jeg stadig endrer syn på hva jeg mener i forhold til de mest grunnleggende holdningene og verdiene mine…..

Men……jeg kan ta meg i å føle noe VELDIG sterkt den ene dagen……

….for så å føle noe helt annet dagen etter…..

 

Som regel har det da skjedd ett eller annet som har påvirket sinnstemningen min ganske radikalt.

 

Jeg kan kjenne det som om jeg er på vei til å bli glad en mann den ene dagen…….

……..og neste dag (tror jeg) at jeg synes at han er en…….

……..DRITT!!

 

Hvilke av disse følelsene skal jeg stole på??

Har jeg LØYET for noen hvis jeg den ene dagen sier at jeg er “Glad i”….

……..for så å snu nærmest tvert om dagen etter……..

……. fordi det har hendt noe som jeg har blitt fly forbannet for??

 

Jeg MENTE jo det jeg sa der og da!!

Kunsten er vel å la være å forhaste seg i følelseskaoset……..

Det er vel gjerne når det i utgangspunktet er mye usikkerhet og tvil rundt et (mulig) forhold…….

…….at jeg kan reagere med å bli så berg – og dalbane i følelseslivet…….

 

Jeg er nok veldig var for å bli tråkket på……

…….eller tatt for gitt!

 

Sjølsagt har vel jeg også tatt ANDRE for gitt…….

…..uten å forstå at de har opplevd det slik.

 

 

“Kari – akkurat nå har jeg mest lyst til å slenge deg i do…….

……og trekke ned!”

 

NEI – det ER ingen mann som noen gang har sagt noe slikt til meg.

(Ingen kvinne heller for den saks skyld!)

 

Men ….så lenge han eventuelt hadde sagt “Akkurat nå”, så hadde jeg ikke tatt det så tungt. Jeg hadde antagelig følt meg veldig trygg!!

For :

Jeg vil heller ha en mann som er ærlig på følelsene sine, enn en som påstår at han aldri blir sint,

(Sjøl om jeg ser på både kroppsspråk og blikk……..

………og at det “ligger i lufta” at han er faretruende nær ved å sprekke.)

 

Kranglevoren Karidansen på Krigsstien??

 

 

En som har for vane å forsvinne ut døra når det bygger seg opp til en aldri så liten “Diskusjon”, for så å komme tilbake og “Late som ingenting” – synes jeg også det er vanskelig å forholde seg til.

 

Ingen liker kritikk, krangel, surmuling og mas i tide og utide…..

 

Men …….. er det så farlig om man er litt sinte på hverandre i blant…….

……så lenge man ikke GÅR INN FOR å såre …….

….. eller ramme hardest mulig??

 

Det er da vel de menneskene som setter i sving følelsene våre på godt og vondt……..

…….. som utfordrer og trigger oss litt……

………som bidrar mest til at vi utvikler oss?

 

Det er kanskje behagelig å gå i den samme trygge, “Idylliske tralten” støtt…….

……men det blir nokså kjedelig synes jeg!

 

Det er litt “farlig” å si : “Jeg skal ALDRI……”

For……. vi lager fort et stengsel for oss sjøl ved å si det……

Det kan bli vanskelig…….

……. ja, kanskje til og med bidra til en følelse av skam……

……..hvis vi finner ut at vi ønsker å gå tilbake på det vi en gang uttalte så skråsikkert!

 

Mange kan synes det er fristende å konfrontere oss med uttalelsen “aldri”……….

(Jeg blir sjøl fristet til det, når jeg ser at et annet menneske tilsynelatende endre oppfatning fra den ene dagen til den andre…….

…….for så å gå fram og tilbake –  gang på gang!)

 

Det du føler AKKURAT der og da……..

…….behøver slett ikke være slik du føler det om noen dager……

…….eller om noen måneder.

 

Det er “farlig” å bli for “skråsikker” hver gang man lar seg overmanne av situasjoner og følelser…….

 

Akkurat DET vet jeg ganske mye om…….

 

……..av en eller annen merkelig grunn!!

 

 

 

 

 

 

Dattera mi jobber for tida som inspisient ved Trøndelag Teater.

Da jeg fikk vite at hun hadde begynt i denne jobben, måtte jeg søke på nettet for å finne ut hva det EGENTLIG var frøkna holdt på med!

Hun har også forklart meg det :

 

“Jeg er bindeleddet mellom regissøren og skuespillerne – og skal sørge for skuespillernes ve og vel”!

 

I tillegg har hun en del andre oppgaver. Dersom forestillingen foregår i den minste salen, må hun være sånn “Altmuligdame”. 

På dagens forestilling satt hun blant annet og styrte lys – settinga.

Ellen er litt sånn ” Frøken Potet” – kan litt om ganske mye forskjellig, og oppgavene hun får utdelt……

……. DEM tar hun på alvor! 

(Ja, du MER enn aner vel Myrsnipe – mammaen her nå?)

 

Fasaden på Trøndelag Teater. 

 

Jeg gikk i feil retning fra hotellet, og forvillet meg vekk fra sentrum……

……. men jeg traff på flere vennlige mennesker…..

……..som geleidet meg på rett kjøl igjen!

 

I god tid før forestillingen begynte………

……var jeg derfor på plass!

 

 

Plakaten…….

 

 

Ellen hadde laget flere sånne skilt på veien ned til salen (som var i kjelleren)….

 

Fint for retningsville mødre….

 

Men…..

…. litt skummelt å følge skilt som viser vei til “Berre kjærleik og død…..”

 

 

Enkle rekvisitter……….ikke støtt så mye som skal til…..

 

Det er jo ikke lov å knipse under forestillingen, men jeg tok et bilde under applausen…..

 

“Berre kjærleik og død” handler om tida rett før og etter at dikteren Tor Jonsson valgte å ta sitt eget liv.

Han forelsket seg dypt og inderlig i journalisten Ruth Alfsen.

Forholdet varte et halvt år…..

Da han ante at hun trakk seg unna ham, tok depresjonen overhånd, og han tok sitt eget liv.

 

Her er Ruth og Tor. (Bilde fra programmet)

 

Da jeg gikk på videregående, skrev jeg ei diktananlyse av et dikt som Tor Jonsson hadde skrevet. 

Jeg husker ikke hvilket dikt det var, bare at det gjorde inntrykk på meg den gangen.

 

 

Dette diktet sto på baksida av programmet:

 

FATTIG YNSKJE

 

Var eg ein Gud,

ville eg skapa

Ei stillare verd.

Der skulle alle elske.

 

Var eg ein Gud

ville eg skapa

Kjærleik og død,

Berre kjærleik og død.

 

Tor Jonsson

 

 

I kveld har Ellen og jeg vært på Indisk restaurant.

 

Ellen med kort-kort sveis. Kledelig synes mor……

 

Fint med “slott” i bakgrunnen……

 

Leiligheten hun deler med kjæresten er ganske liten. Jeg bor derfor heller på hotell når jeg er i Trondheim.

Så tar jeg det som en liten “luksusferie”.

 

Jeg hadde planer om å treffe en bloggvenn her oppe, men dessverre så passet det ikke for henne nå i helga.

Kanskje drar jeg oppover igjen i desember, så da blir det trolig en ny mulighet!

 

 

 

 

Karidansen sitter og venter på et par damer som skal komme for å få massasje……

Hun har rigget til benken…….

……. og fyrt opp i ovnen…..

 

 

Kundene skal ankomme kl 17.30…………..

………. men dukker ikke opp…..

Karidansen synes det er litt rart, for hun har nylig snakket med dem, og har ikke hørt om noen endringer i planene….

 

Dessuten har hun jo gjort seg skikkelig flid med å skrive en ordentlig……..

 

……..VEIFORKLARING til dem!!!

 

 

Da hun sjekker telefonen (som hun som oftest har på “lydløs” eller “vibrasjon”)

….ser hun at de har ringt….

 

“Er døm helt BLÅST i hue hell?” ……. tenker Karidansen….

 

Ja, for det MÅ da gå an å finne fram………….

…….når man har fått så fin veiforklaring, vel……??

 

I det hun ringer opp i igjen, er det plutselig noe som slår henne……

Kanskje best å være litt ydmyk her nå….?

 

Dame : “Hei, Kari – vi er litt usikre på dænna veiforklaringa di…….?

Karidansen : “Eeeeeehhh….ja ……..

….. det KAN faktisk hende at je har rote litt me’ høyre og vænstre…….

…….je er itte 100% stø på det nemlig……?”

 

Dame : “Nei, vi har i grunn’ vørti enige om det her……..

………….at dænna kjerringa der kan UMMULI’  væta forskjell på høyre og vænstre!”

 

 

Før damene skal dra igjen, viser de fram veibeskrivelsen som Karidansen har laget.

 

Da ser Karidansen det med egne øyne……

…….at det skulle mye til om de hadde klart å finne fram ut fra en SLIK veibeskrivelse!

 

Det heter seg at det er bra å være………….

 

………..KONSEKVENT!

 

Men…..når man KONSEKVENT har forvekslet høyre og venstre……….

……i forbindelse med at man har skrevet en vei – forklaring…….

……da stiller det seg kanskje…….

 

…..LITT annerledes???

 

 

Høyre og venstre, oppover, nedover………hit og dit……

 

……..og fram og telbars att er like langt……

 

I alle fall når det er KARIDANSEN som opererer som veiviser!!

 

Damene er i alle fall godt fornøyde med massasjen de har fått!

“Ja, du Kari – du er nå allsidig! Å er det egentli’ du ITTE kan”?

 

Da har Karidansen svaret klart med det samme :
 

“Je kan itte ornt’li forskjell på høyre og vænstre!!”

 

 

 

“Så tar døkk tæl høyre , å så tæl vænstre….. Hell…nei, je vet faktisk itte rikti’ je…….

Døkk kan da fell prøve å tenkje litt sjølve å a’ ve!! Itte bære stole BLINDT på ALT døkk får servert!!”