Plutseli’ så skjer det : BROR min er på TV!!!!

 

I går, da je var på jobb og drev på inne i ei leilighet, så sto TV’en på der! Det var reprise tå dagens sending i frå “Sommertoget”!

Plutselig fekk je sjå at det var kjente omgivelser på skjermen…..

Toget passerte nemlig hemstellet mitt –  på Øksna nord for Ælvrom!!

Og i grindshølet –  ve’ jernbana – sto det en gjeng me’ folk som je kjente att!

Je vart litt ekstatisk, faktisk :

“Sjå der – dætta er der je voks opp!! Det er HEME!!”

Bruker’n syntes nok det var litt moro han og – at hemstelle’ mitt var på Tv!

 

Je sendte ei lita melding åt a’ mor ætterpå, for å fortælja at je hadde fått det me’ meg!

I sms’en je fekk tel svar sto det at a’ hadde følgd me’ på hele sendinga før på dagen.

“Gunnar skar indrefilet av elgen på Elverum stasjon” sto det og i meldinga.

Da je kom hemmatt , skrudde je på datamaskina for å sjekke det – (Datamaskina fungerer som tv for,meg – je har itte ornt’li’ tv.)

…….og jammen dukke bror min opp mot slutten tå sendinga!

 

Her ser døkk beviset! Bror min var Tv-kjendis i går!!

(Je har sætt på en næva som peker på’n. )

Han har akkurat skøri indrefile’n tur den nygrille’ æljkalven!

Bror min har vøri på tv før. Han var me’ i et natturprogram som hette  :

“Gunnar er et rovdyr”. 

Da var Nrk me’ og filme’n en gong’n skøt en ælj.

Det som står me’ blå skrift neafor har je fønni på nettet:

(Bære for spessielt inntresserte!)

 

Gunnar er et rovdyr

Elgjakt med løshund.

Elgjakt med løshund.

Kamera starter. En halvtime senere stopper det. Det som skjer i mellomtiden er elgjaktens “nakne sannhet”. Ingen ting er klipt vekk, ingen ting er lagt til.

 

Bortsett fra våpenet er det ikke stort som skiller den menneskelige jegeren fra andre rovdyr. Når byttet skal nedlegges, er det bare en ting som teller: å komme på skuddhold. Det er krevende nok, for elgen har en egen evne til å gjemme seg bort i de tetteste snarene, og der bruker den sine skarpe sanser for å avsløre farer. Gunnars oppgave er å ikke bli avslørt.

Null klipp

I forsøket på å fange inn noe av jaktens vesen, brukte NRKs Trond Berg en ny vri. Ved å bare la kamera gå, uten klipp, uten musikk eller lydeffekter, ønsket han å komme tettere inn på elgjakten slik den egentlig er. Han fulgte Gunnar Sætersmoen fra Elverum på løshundjakt, og lot det stå til.

– Når man lager naturfilm, er det alltid en redigert virkelighet man presenterer. Vi gjør alltid så godt vi kan, men manipulering er det like fullt. Denne gangen prøvde vi noe annet. Kanskje opptakenes ærlighet bringer folk nærmere en forståelse av hva jakt egentlig er, sier Trond Berg.

Jegeren

Jakt virker brutalt. Når jegeren setter kniven i den døde elgen, kan det virke fremmed for de fleste. Men for jegeren føles det naturlig. Jegeren følger byttet hele veien, fra levende dyr til kjøttstykker på middagsfatet. De fleste av oss kjenner bare til den siste etappen.

– Den store kunsten for en jeger er å balansere drapslysten med respekten for byttet. Ikke alle jegere klarer det, sier Trond Berg.

– Den ekte jegeren føler en slags samhørighet med byttedyret, og blir gjerne litt vemodig når det flotte dyret ligger der.

…og hans hund

Det er elghunden som gjør det mulig. Hundens oppgave er å oppspore elgen, og bjeffe når den har funnet den. Jegeren må gå etter lyden, og prøve å snike seg ubemerket på skuddhold. For Gunnar Sætersmoen er det løshundjakt som er virkelig jakt. Når han skritt for skritt forsøker å nærme seg byttet, krever det all hans konsentrasjon og nærvær. Alt annet blir uvesentlig. Det er bare jeger og bytte, og spørsmålet om hvem av dem som vinner denne gangen. Da er Gunnar et rovdyr.

 

 

JE har og vøri me’ i et Tv-program en gong, men je skøt ingen ælj………

(Je har aldri skøti noe som helst.  Det mæst rovdyraktige je har gjort, er å avlive’ og flå en folksint kannin. Je gjorde det bære for det at je itte fekk no’n andre tel å ta oppdraget. Je likte det frykt’li dåli’, og je kjæm aldri tel å gjøra det mer.)

 

Programmet je var me’ ti, vart laga i 1989 – i forbindelse me’ at’n Alf Prøysen hadde vøri femogsjutti år om’n hadde levd da.

Je spelte ei jente som svikte den fattige kjæresten sin tel fordel for en storbonde!

Makan tel førkje, a’ gitt!

 

Je husker det godt. Det gikk me’ mye tå en æfta og kvæll for å ta opp noe………

………….som vara i bære to-tre minnutt!!

 

Je vart itte kjendis tå det akkurat, men moro var det!

 

 

Uskiftet bo?

 

Når din ektefelle dør kan ungene (så vidt jeg vet) kreve arv etter mor eller far. I de fleste tilfeller er det vel slik at felles barn skriver under på at mor eller far får sitte i uskiftet bo.

Det er ille nok å bli sittende igjen alene, om en ikke skal måtte gå fra hjemmet fordi ungene krever å få arven etter den av foreldrene som har gått bort.

 

Jeg er skilt, og leier husrom.

Her bor jeg “trygt” så fremt jeg betaler husleie. Om noen år skal husvertene etter planen bruke leiligheten sjøl, og da må jeg ut.

Jeg skal sørge for å finne meg et annet sted i god tid før jeg MÅ, slik at jeg slipper å ha press på meg!

Kanskje kjøper jeg meg en liten rekkehusleilighet, eller kanskje jeg fortsetter å leie et eller annet sted.

En av hovedgrunnene til at jeg vil være veldig tilbakeholden med å flytte sammen med en mann igjen, er nettopp dette :

At jeg ikke orker tanken på å risikere å havne i en situasjon der jeg først blir sittende alene, og så blir jaget ut av huset/leiligheten av min avdøde samboers/ektefelles barn.

Jeg har opplevd mye vondt med det økonomiske, og det har skjedd ting i livet mitt som jeg ikke vet om jeg klarer å oppleve en gang til.

 

Jeg hørte nettopp om en kvinne som hadde måttet selge huset som hun og samboeren hadde kjøpt sammen for noen år siden fordi ungene hans forlangte å få ut arven sin.

Først mistet hun sin kjære etter en lang og tung sjukdomsperiode, og så måtte hun flytte.

(Dette er ikke en kvinne jeg kjenner personlig!)

I slike tilfeller er vel ungene i sin fulle rett, men det er ganske brutalt!

 

Jeg vil ikke havne i en sånn situasjon…….

Å bo “På Nåde” og føle seg uønsket…………..

…………er forferdelig vondt!

 

Noe slikt skal jeg aldri oppleve mer!

 


Det ene stuevinduet i “Mitt Lille, Leide Paradis”!

 

Det er så godt å komme hjem hit når jeg er ferdig med ei sen kveldsvakt!!

 

 

 

 

Gjensyn med : “Et stille møte”….. og en “Gammel Kjenning”!

 

Jeg skrev ei lita novelle i vår……..

 

Novelle : Et stille møte……

 

De fleste som fulgte med på Karidansens ferd i “Dating-verdenen” i vår, var vel lite i tvil om at dette var sjølopplevd…..

 

Det var en sympatisk og trivelig kar….

……..men veldig forsiktig og vanskelig å “lese”……

 

Da jeg gikk fra daten, var jeg litt usikker på om han likte meg, og om tilbakeholdenheten hovedsakelig skyldtes at han var forsiktig og sjenert……..?

Uansett var jeg nok ikke helt i “Dating-modus” akkurat da, for jeg hadde nylig blitt “vraket” av en annen –  som jeg også jeg hadde hatt kontakt med på Elitesingles.

 

Ingen av oss tok kontakt igjen etter denne daten.

Jeg var som sagt ikke helt “mottagelig” akkurat da, ellers hadde jeg KANSKJE dristet meg til å sende ham noen ord via datingsiden i etterkant.

 

Nå nylig møtte jeg tilfeldigvis på ham på et kjøpesenter.

 

Det var tydelig at han gjenkjente meg…….

…….men det var OGSÅ tydelig at han ikke var helt bekvem med situasjonen. 

Han skvatt til da han fikk øye på meg, så ned og snudde hodet vekk da vi passerte hverandre.

Han var i følge med ei søt dame, (og da mener jeg ikke ei dokkesøt ei, men ei som så veldig trivelig og naturlig ut) og det var koselig å se!!

Jeg ble nesten litt lattermild da jeg så hvor brydd han virket!

Derfor lot jeg være å si “Hei” eller nikke og smile.

 

Var han kanskje redd for at jeg skulle komme bort til dem og si :

“Jasså gitt, det vart så du fekk deg dame?” 

Og så  – vendt mot HENNE :


“Du skjønner det……. at han kavaler’n din og je…….

…….vi var på deit her i vår vi………….

…….og da antyd’n at vi kanskje kunne ta kontakt me’ hinan att…….

…….men SLIK vart det nå itte! Je hørte itt’no mer i frå’n!!

 

Døkk får ha lykke tæl!!”

 

Jeg kan nok plumpe ut i det så det GRINER etter jeg…….

……….. men ETT sted går grensa……….

………….sjøl for Karidansen!!

 

Jeg synes det var fint å se dem – og jeg håper det går bra med dem.

Sjøl om han virket nokså sky og forsiktig, så fikk jeg nemlig absolutt et positivt inntrykk av ham.

 

Det var bare ikke………….

……….”Meant to be”!

 

Jasminen i hagen her har nettopp vært i full blomst!

 


Og Humle – Brumle koste seg verre!

 

Ferietid på jobb……………

 

Jeg skal ikke ha ferie før i august……..

…..men på jobben har ferien begynt.

 

Det vil si at de som bor i boligen har ferie fra de tilrettelagte jobbtilbudene sine.

Da er det på en måte litt roligere dager.

Sjøl om brukerne da er mer hjemme, trenger vi ikke gå så mye etter klokka, og det er rom for å finne på litt mer “utenom det vanlige”!

 

En annen ting som er koselig, er at det kommer inn ferievikarer.

For det meste ungdommer, og noen av dem er studenter!

 

Når det er musikere på jobb, så koser Karidansen seg!!

“Taffelmusikk” til den lettvinte middagen hun spiser i ei ledig stund………

……..DET er ikke hverdagskost!

 


Denna karen bare ER musikk!

 

Foruten gitaren trakterer han :

Trommer!

Det er hovedinstrumentet!

Når han er på vakt, høres stadig knipsing…………..

………..og tromming med fingre –  mot alt av bord – og benkeplater!

Piano spiller han også…..

……..og sangstemma er det ikke noe å si på!

 

 

Når noen i boligen har bursdag, må vi ha kake!

I dag var det tid for det!

 

Jeg liker å bake, og marsipankake er en av mine “Spesialiteter”……

 

………. men i kveld ble det ferdig sukkerbrødbunn fra butikken…….

………..for det tar litt for mye tid mellom alle andre gjøremål hvis en skal lage bløtkaka helt fra bunnen av.

 

Kaka ble god den, men det var sjølsagt ingen solsikke i midten (blant sauer, griser, sommerfugler og gakk-gakker) – for DEN sørget fotoredigeringsprogrammet for.

Navn og alder må fjernes i en slik sammenheng, for det er jo noe som heter taushetsplikt!!

 

Når det er musikere på jobb……………

………så blir det jammen også flerstemt bursdagssang!!

Kjempekoselig kveld på jobben!!

 

 

Apropos sang og musikk : Jeg har jo lett for å gå og nynne.

 (Og noen ganger MER enn bare det også) 

Det er ikke alltid jeg tenker over at jeg gjør det en gang!

 

I vår, da en av vikarene var på opplæringsvakt, hadde vedkommende plutselig hørt noe “rart”…..

 

“Det er noen som syng’ her???”

 

Da sa kollegaen min :

(Som jo kjenner til “fenomenet” Karidansen) 


“Å det er bære a’ Kari som sitt på do og syng opera!!!”

 

T for Tisse?

 

Meg går det an å innbille det mæste………………

 

I går, før jeg drog på jobb……

…….. stakk je innom denna dama :


A Karin er ei go’ venninne tå meg!! 

Ho er itte skvætten tå seg!!

Sjølhjulpen og handy –  og jobber som healer attåt at a’ har en annen jobb!

 

Ho har nettopp gjort noe som je aldri har gjort.

Ja – ho har gjort MYE som je aldri har gjort…….

….men nå har a’ jammen gått………….

 

…..Besseggen!!

 

Snart 60 år……..

…..og så kaste seg ut i no slikt, a’ gitt!!

Passe gæern spør du meg!!

 

Høydeskrekken a’ har sleti me’ før, hadde a’ nesten itte merkje no tel.

Det hadde BÆRE vøri herlig og moro!

 

Je hadde ett spørsmål :

“Åssen gjorde døkk når døkk måtte tisse oppå der??”

“Å det sto noen små båser langsme’ vægen.

 På døm sto det T – og det betydde TISSE”……svara Tullførkja…….

 

…….og JE trudde på det!!

“Åååååja……!” sa je…………..

 

DA flira’ så a’ nesten datt tå stol’n!!

 

 

Je sporte om a’ Karin ville tekke et kort åt meg…..

…….og det gjord’a!

 


“Følg ditt hjerte”!


Ja, det vil je gjøra……

Realisere noen drømmer…………

…………… legga tel sies mye tå den inngrodde skepsisen, tvilen………..

…………….og alle “Forbeholda” je har hatt så lett for å ta!!!

 

Ja, visst har je vøri naiv……

………visst har je gjort mye domt…………..

 

Men je har tatt mange forbehold og……….

Hvis noe kjennes bra og riktig, så skar je itte flykte unna og avskrive det for det at je går me’ frykt for at je skar dumme meg ut –  og at det blir feil….

Je skar rett og slett “Følgje hjertet!”……..

…… og legga i frå meg hue……….

…….og mye tå dænna slitsomme analyseringa og tankevirksomheta!

 

DET trur je blir bra!!

 

 

 

 

“Han kan jo ikke ha sånne sko!” (Om å “staffere” seg ut”!)

 

Jeg hørte en gang en dame fortelle at venninna hennes var helt fiksert på SKO….

Ikke bare på skoene hun sjøl ville bruke……..

…..men også på hva slags sko mulige kjærester “Hadde lov til å ha”.

 

En gang hadde denne venninna vært på date……..

……..og mannen hadde ikke en gang fått en sjanse, fordi hun hadde hengt seg opp i at han hadde “feil” sko!!


Her er det meste av mitt skoutvalg. (Jeg har også bunadsko, “Inne-joggesko”, Goretex-joggesko + to par vintersko).

 

Stort sett ganske “fornuftig” og behagelig fottøy………….

…………. men det skar jo litt ut med de “gullsandalene”, da!!

 

Jeg tror de fleste av oss har noen sånne merkelige “oppheng” i forhold til hva som “Går an” eller “Ikke går an”

Det har nok mye med oppvekst å gjøre…………og hva slags miljøer vi har vanket i.

Vi er jo “flokkdyr” må vite…….

 

Sjøl er jeg jo vokst opp i en familie der det ikke var helt stuerent å  “Staffere seg ut”.

Å “Staffere seg ut” betyr f. eks å sminke seg, farge håret, ta hull i ørene, gå med skikkelig høye hæler på skoa osv……..

 

Da jeg var i slutten av tenårene sa far en gang :

“Nå har du fell vørti såpass vaksin at vi får tru at du itte renner sta’ og tar høl i øra!”

Han var veldig i mot “slikt”!!

 

Jeg har ikke hull i ørene den dag i dag.

Søstra mi tok hull i ørene etter at hun hadde fylt 40.

At jeg ikke har gjort det, skyldes ikke at jeg er redd for at’n far skal “se det fra oven”……..

 

Det er vel det at jeg har funnet ut at jeg ikke vil det for min egen del.

Øreflippene mine er nemlig så mjuke og gode og jeg vil ikke ha hull i dem. Jeg liker ikke å ha pynt i ørene uansett!

Hadde det vært viktig for meg, så hadde jeg GARANTERT gjort det!!

 

Jeg har tidligere nevnt det med tatoveringer……

Det er også å “Staffere seg ut”.

I følge en nær slektning av meg så er folk som tar tatoveringer “Usikre på seg sjøl”, og dermed basta!!

Om jeg prøver å antyde at det KANSKJE ikke handler om det, så bli jeg raskt “Avblåst”, for slik ER det nemlig!!

Tenk hvor mange mennesker vi kan “avskrive” på grunn av sånne inngrodde “stamme – holdninger”.

Det er ganske skummelt å tenke på egentlig!

 

Om en kar har ring i øret, tatovering på pungen og piercing i ræva, så sier det egentlig VELDIG lite om de INDRE kvalitetene hans.

Det samme gjelder om en kvinne har piercing i kjønnsleppene eller brystvortene.

(Men det må nå være litt ubehagelig, å ha slikt på så følsomme og utsatte steder, tenker jeg?)

Jeg vet at det finnes karer som har piercing i mellomkjøttet, men personlig har jeg ikke hatt nærkontakt med et slikt eksemplar av arten mannfolk. 

(I alle fall ikke på en slik måte at jeg har SETT det –  bare så DET er sagt!)

 

 

Arkivbilde av “tatoveringa” jeg hadde på “Female- Mastery” kurset i juni.

 

Dette blir antagelig det nærmeste JEG kommer å ta en tatovering!

Ikke fordi jeg ikke TØR, på grunn av oppdragelse og “Stammens overbevisninger”, men fordi jeg ikke har noe ønske om å ha det……

 

I alle fall ikke slik jeg ser det nå……….

Men……….. jeg har jo skiftet mening om så mangt gjennom livet……..

……..så en vet jo aldri hva jeg kan finne på!

 

Dessuten er jeg både “Ustabil” og har “Dårlig Dømmekraft”!

SÅNN er det med den saken!!

 

 

“Han bryr seg visst itte om meg!”

 

Det er fort gjort å lage sin egen fasit………..

………….ut fra slik en sjøl tenker…….

 

Jeg har jo gått på en del sånne “Kvinne – kurs” i årenes løp…….

“Menn må rett og slett oppdras!” er ett av utsagnene som har blitt diskutert….

Og….faktisk så ER det slik!

 

Ble du provosert nå???

 

Å “oppdra” en mann betyr ikke å kjefte, kritisere og prøve å gjøre ham til ei lydig, slukøret bikkje! (Joda, jeg har prøvd det, jeg, når jeg har vært frustrert, sur og misfornøyd – men det funker JÆVLIG dårlig!!)

DET blir nemlig verken kvinnen eller mannen som er i forholdet særlig lykkelige av.

Å “oppdra” en mann betyr rett og slett å fortelle mannen hva som er viktig for deg og hva du setter pris på (og blir glad for) at han gjør!

Så må han få belønning i form av et “Takk” ,  et smil, ros…….og kos…….

…….og så får han kanskje lyst til å gjøre MER av det du blir glad for!

 

Nei, det er ikke kynisk eller beregnende………….

Det er …………….

………….realiteten!

 

Menn er annerledes skrudd sammen enn kvinner!

Det er ikke nødvendigvis noe negativt i det – det er bare forskjellig!

Kvinner trenger menn – og menn trenger kvinner – det gjelder bare å utfylle hverandre på best mulig måte!!

 

Selvfølgelig KLARER vi oss alene…………….

…………..og det ER bedre å være alene enn i et forhold som ikke fungerer samma søren……

…………..men OM det fungerer rimelig bra………..

…………..så er det en helt annen sak!

 

Jeg ønsker meg ikke tilbake til noe av det som har vært…………

…………..for ikke noe av det var “Liv Laga Lenger” da det tok slutt. 

 

 

Så til overskrifta :

Jeg har altså hatt en tendens til å lage mine egne “kriterier” for hva som har vært et “bevis” på at menn har brydd seg om meg!

 

“Mennene i mitt liv” har hatt EN ting til felles :

De har vært veldig opptatt av å fotografere!

 

Og så har vi vært på ferietur da………

…………..og det samme har gjentatt seg :


Mannfolka har sprunget rundt med kameraet og knipset i vilden sky……..

Bilder av : Blomster, bier, berg, bygg og annet bemerkelsesverdig billedmateriale!

 

Kanskje har de knipset noen bilder av meg også…………..

Og…………… når ferieturen har vært slutt, så har det slått meg at vi knapt nok har hatt ETT eneste bilde av at vi har vært der SAMMEN!

Og så har jeg trukket følgende konklusjon :


“Han bryr seg itte om meg, for det speller inga rolle førr’n å ha noe BEVIS på at det var vi to som var der. Han bryr seg itte om å samle på minner om øss to!”

 

FURTEFURTEFURT!!!

 

Hvorfor tok jeg ikke heller flere slike bilder SJØL?? Hvorfor sa jeg ikke :

“Nå har je lyst tel at vi får noen tel å ta et bilde tå øss framma dænna kjærkja der. Så kan je sjå på bildet sea og mimre om at du og je var akkurat her!!”

Hadde fyren i så fall blånektet og sprunget av gårde, så hadde det vel vært et lite hint om at han ikke tenkte så mye VIDERE framover, men høyst sannsynlig så hadde han vel godtatt det?

Kanskje han til og med hadde syntes at det var en hyggelig tanke……

…….sjøl om han ikke hadde tenkt på det samme sjøl??

 

Jeg har også hørt andre kvinner si det samme :

At menn stort sett bare tar bilder av ting og omgivelser, mens vi kvinner gjerne er mer opptatt av å ta bilder av mennesker og situasjoner.

Det betyr IKKE nødvendigvis at menn absolutt ikke “Bryr seg”!

 

Jeg trenger ikke ta sånne “kjæreste – bilder” for å legge ut “Bevis på Idyllen” på Facebook eller andre sosiale medier.

Det er i så fall bare for min egen del!!

 

Fordi…………… det er koselig å skape en historie sammen med en jeg er glad i……..

…….og for eksempel kunne ta fram konkrete minner om sol og varme…………

…….i en mørk og kald vinterkveld!

 

Jeg var nylig en tur på Domkirkeodden. 

Da “Snikfotograferte” jeg dette paret. De så ut til å være godt opp i 70 -åra – kanskje enda eldre.

De gikk der og tuslet i de vakre omgivelsene ……. hånd i hånd.

Rett etter at jeg knipset bildet, satte de seg på en benk og slappet av. Det virket som om de koste seg veldig i hverandres selskap……

 

Og……………..

………..jeg ble litt varm om hjertet av å “Sniktitte” på dem!

 

 

 

Økonomi – og parforhold……

 

Økonomien er visstnok noe av det par oftest krangler om.

Det er ikke alltid man er enig i hverandres “disposisjoner”.

 

I dag står jeg veldig fritt. Jeg kan bruke penger på både kurs og klær uten å “stå til rette” for noen. Jeg vet at jeg har en god “buffer” i bakhånd så lenge jeg ikke har investert i bolig. Om ett år skal yngstemann også være helt ” økonomisk sjølgående”, så da har jeg ikke lenger den biten å ta hensyn til heller.

Men : Om jeg bruker mer enn jeg tjener over tid, så tærer jeg jo på egenkapitalen som jeg bør ha når jeg etter hvert kanskje skal investere i en egen bolig……

 

Det er mange måter å løse det med felles økonomi på.

Når man har små barn, gjelda er stor og forpliktelsene mange, må begge være bevisste.

Da er det ikke rom for så mange “Egne utskeielser”.

 

Jeg har aldri praktisert akkurat det jeg skisserer nedenfor, men jeg tenker at DETTE kan være en god løsning når man lever sammen som et par :

 

Partene har EN felles konto som begge kan disponere, og SAMTIDIG hver sin konto med “egne” penger.

Den felles kontoen representerer da de faste, felles utgiftene + penger til husholdningen.

Hvis begge er i jobb utenfor hjemmet, må de da sette inn hvert sitt beløp på “felleskontoen” hver måned, slik at dette dekker de faste felles utgiftene + litt til uforutsette utgifter.

Det er nok heller ikke dumt å ha en sparekonto der man setter inn noen kroner når man har litt til overs.

(Å nedbetale gjeld er,jo også en form for sparing.)

 

Det man eventuelt har igjen på “egen” konto når alt det faste er betalt, kan man så disponere som man vil UTEN å måtte diskutere det eller “be om lov” fra den andre.

 

Jeg vet at enkelte gjør det slik at de nærmest har fullstendig adskilt økonomi. 

Det kan sikkert fungere greit for noen, men det kan også bli en stadig diskusjon om HVEM som skal betale HVA.

I ytterste konsekvens kan det bli slik at man har hver sin mat i kjøleskapet. Ikke så veldig “trivelig” tenker nå jeg!!

 

 

Jeg har hørt om tilfeller der den ene (kvinnen) har betalt for mat og forbruk……….

…….og når samboerforholdet har sprukket, har hun bare fått beskjed om at hun :

 “Ikke hadde behøvd å kjøpe så dyr mat!”.

Mannen har da sittet der med boligen og ment at kvinnen ikke har rett på så mye som ei krone til å skaffe seg et eget bosted når hun har flyttet ut!

DET blir litt feil (og temmelig egoistisk) tankegang!!!

 

Har man en felles konto til felles utgifter (og begge er lojale i forhold til denne) så tror jeg man kan spare seg for mange diskusjoner og krangler vedrørende økonomi.

 

En følelse av å “Dra lasset sammen” og samtidig ha LITT økonomisk frihet…………

……….er uansett viktig!

 

Ja…de penga….. Her er den gamle og den nye 100 – lappen……

 

Det var EN ting som slo meg :

Jeg synes den nye 100 – lappen minner ganske mye om 10 – Euro – seddelen!

 

Hvilken av de to 100 – kronesedlene har finest design, synes du………

 

……..den gamle eller den nye?

 

Karidansen må ha akutt legehjelp!!

 

I går tasset jeg børrføtt omkring her!!

Jeg gjør veldig ofte det innendørs – både sommer og vinter, for de svette føttene mine liker seg ikke så godt i tett fottøy!

Nå som det endelig har vært litt varme, har undersottene kost seg skikkelig…..

 

Men…………

……….i går ettermiddag kjente jeg plutselig at det stakk til under den høyre foten da jeg ruslet rundt husveggene her.

Jeg gikk på badet og pirket med ei nål. Jeg fikk ut en liten svart pigg, og trodde alt var greit…..

 

Men –  i dag da jeg satte foten på gulvet, kjente jeg at :

“Det er noe som er gæli som itte er rikti’!”

Det skal ikke gjøre vondt å trø på golvet et halvt døgn etter at man fått noe i foten – hvis man har fått ut alt!!

 

Nå har det seg slik at jeg har kort vei til “akutt-mottaket”!!

Kona i huset her er nemlig pensjonert lege…….

 

Nå er hun og mannen på ferie, men begge døtrene er hjemme i sommer…….

……..og begge to er halvveis i legestudiet!

 

Da jeg traff på dem ute på tunet, klaget jeg min nød……….

………og hjelp fikk jeg!

 

Utstyrt med nål, pinsett og fyrstikker (som “desinfeksjonsmiddel”) ilte den ene legestudenten til!

 

Hagestolen fungerte som operasjonsbord…………….

……….mens hun pirket og grov!

 

Hun var usikker på om hun hadde fått ut alt, men gikk for å hente Pyrisept da inngrepet var over.

 

Mens hun var borte, studerte pasienten “operasjonsområdet”.

 

Jeg klemte hardt for å få ut blod……………

…………..og ut skvatt……..


DENNE!!

 

Ja, du kan nesten ikke se den, men tenk at en sånn liten sak skal forårsake så mye ubehag!!

 

Jeg tror forresten at legestudenten blir en aldeles utmerket lege!

Hun har et veldig behagelig vesen –  og er både empatisk og forsiktig!

I løpet av “operasjonen” forsikret hun seg flere ganger om at pasienten ikke hadde store smerter!

 

Nå er det bare litt ømt.

Godt å bli kvitt den vesle flis – rakkeren!


 

“Prøvetime” hos frisøren….

 

Jeg har nesten alltid hatt enten langt eller halvlangt hår…………….

 

Håret mitt er ganske tynt og bløtt, så det blir fort flisete……

For ca ti år siden klipte jeg meg helt kort, og jeg hadde det slik til for et par år siden…..

 

Dette bildet ble tatt av en fotograf i forbindelse med at jeg lagde CD’en :

“Da høna hadde hatt mensen….og andre små gløtt inn i barndomslandet” i 2011.

 

En god venn har “lekt” litt med bildet! Hva vedkommende har gjort utenom å lage svart/hvitt foto av det, vet ikke jeg, men fint ble det!

Dette er noen flere kilo og noen færre rynker siden, men jeg tror også at den som har “fikset” på bildet må ha retusjert det litt?

Ja, for SÅ glatt i maska var jeg absolutt ikke i 2011 heller!

 

Samma det………

 

For et par år siden fant jeg ut at jeg ikke ville ha helt kort hår mer…….

For ca ett år siden fant jeg også ut at det skulle bli slutt på ALT som het striping og bleking.

Det sliter nemlig for mye på et bløtt og fint hår. Den ytterste delen av håret ble veldig sprø og gebrekkelig, for den delen av håret fikk jo belastningen med bleking/striper flere ganger.

Sist jeg klipte,meg hadde håret vokst ut såpass at frisøren kunne forme den frisyren jeg hadde planlagt å ha – altså helt enkel – uten “Gradering”.

 


Fram og tilbake er (nesten) like langt (hår).

Jeg har omtrent lik sveis nå, bortsett fra at jeg ikke bruker spenne, men ofte et bånd eller tørkle.

Jeg var 11-12 år på dette bildet. Det er tatt i stua i barndomshjemmet. Ovnen i bakgrunnen var god å ha, for det var “Gølvkaldt” i huset som var bygd rundt 1850 (Tror jeg sånn ca!)

Ja, der ble det et aldri så lite sidesprang……….

……..igjen!


 

 

Jeg kjøpte meg hatt da jeg var i Sandvika i juni……

Jeg har vist bilde av hatten før…..

 

I går var jeg en tur på frisørsenteret i Stange…..

Jeg skal i bryllup om en drøy måned, og da vil man jo gjerne fjonge seg litt!

 

Jeg har vært hos frisør Malin to ganger tidligere…

Hun er ei sånn jente som man bare synes man kjenner VELDIG godt etter noen minutters bekjentskap……

I hvert fall synes Karidansen det…….

…….så skravla går jevnt om ALT mellom himmel og jord mens jeg sitter i stolen!!

 


Her er Malin og jeg! (Fikk lov av Malin å legge det ut på bloggen!)


Så tok Malin noen bilder av meg alene!

Når jeg får på kjole, gullsandaler og……………

…………..clutchveske som tilbehør…………….

 

…………. så blir det vel bra?