Økonomien er visstnok noe av det par oftest krangler om.
Det er ikke alltid man er enig i hverandres “disposisjoner”.
I dag står jeg veldig fritt. Jeg kan bruke penger på både kurs og klær uten å “stå til rette” for noen. Jeg vet at jeg har en god “buffer” i bakhånd så lenge jeg ikke har investert i bolig. Om ett år skal yngstemann også være helt ” økonomisk sjølgående”, så da har jeg ikke lenger den biten å ta hensyn til heller.
Men : Om jeg bruker mer enn jeg tjener over tid, så tærer jeg jo på egenkapitalen som jeg bør ha når jeg etter hvert kanskje skal investere i en egen bolig……
Det er mange måter å løse det med felles økonomi på.
Når man har små barn, gjelda er stor og forpliktelsene mange, må begge være bevisste.
Da er det ikke rom for så mange “Egne utskeielser”.
Jeg har aldri praktisert akkurat det jeg skisserer nedenfor, men jeg tenker at DETTE kan være en god løsning når man lever sammen som et par :
Partene har EN felles konto som begge kan disponere, og SAMTIDIG hver sin konto med “egne” penger.
Den felles kontoen representerer da de faste, felles utgiftene + penger til husholdningen.
Hvis begge er i jobb utenfor hjemmet, må de da sette inn hvert sitt beløp på “felleskontoen” hver måned, slik at dette dekker de faste felles utgiftene + litt til uforutsette utgifter.
Det er nok heller ikke dumt å ha en sparekonto der man setter inn noen kroner når man har litt til overs.
(Å nedbetale gjeld er,jo også en form for sparing.)
Det man eventuelt har igjen på “egen” konto når alt det faste er betalt, kan man så disponere som man vil UTEN å måtte diskutere det eller “be om lov” fra den andre.
Jeg vet at enkelte gjør det slik at de nærmest har fullstendig adskilt økonomi.
Det kan sikkert fungere greit for noen, men det kan også bli en stadig diskusjon om HVEM som skal betale HVA.
I ytterste konsekvens kan det bli slik at man har hver sin mat i kjøleskapet. Ikke så veldig “trivelig” tenker nå jeg!!
Jeg har hørt om tilfeller der den ene (kvinnen) har betalt for mat og forbruk……….
…….og når samboerforholdet har sprukket, har hun bare fått beskjed om at hun :
“Ikke hadde behøvd å kjøpe så dyr mat!”.
Mannen har da sittet der med boligen og ment at kvinnen ikke har rett på så mye som ei krone til å skaffe seg et eget bosted når hun har flyttet ut!
DET blir litt feil (og temmelig egoistisk) tankegang!!!
Har man en felles konto til felles utgifter (og begge er lojale i forhold til denne) så tror jeg man kan spare seg for mange diskusjoner og krangler vedrørende økonomi.
En følelse av å “Dra lasset sammen” og samtidig ha LITT økonomisk frihet…………
……….er uansett viktig!
Ja…de penga….. Her er den gamle og den nye 100 – lappen……
Det var EN ting som slo meg :
Jeg synes den nye 100 – lappen minner ganske mye om 10 – Euro – seddelen!
Hvilken av de to 100 – kronesedlene har finest design, synes du………
……..den gamle eller den nye?
Vi har gjordt det slik at alle regninger og faste utgifter betales via min konto ettersom jeg jo tjener mer. Eli kjøpte inn maten og slike diverse ting vi bruker i husholdningen og så avsetter vi en fast sum til felles sparing hver måned. Vi har alltid hatt felleseie på gårsbruket vårt. Nå er jo livet biltt litt forskjellig her så jeg setter en del av sparebeløpet på en egen konto som er ment å stø til litt for henne om hun ikke lengre kan være hjemmeboende.
Den gamle…
Jeg syns også de nye pengene er veldig lik euro..blir nok vant til de nye…så i stedfor å be om en 200 lapp..så ber du om en torsk!! hihih Ja penger er nok alltid et tema det er lett å krangle om.. Vi har felles kontoer, han har kort på min konto, og jeg på hans konto..Altså delt økonomi..DET syns jeg er mest riktig..man skal jo dele på alt! Men jeg vet at noen trenger å ha en egen konto de kan “suse” med selv..Det har aldri vært noe problem hos oss..Jeg unner jo han litt, og han unner meg litt…så ingen sure miner om det blir handlet litt unødig..sånn er livet…kan ikke være helt fastlåst..BARE det er nok til de faste utgiftene..og det har vi en egen konto for..Man må nok finne ut hva som passer best for hver enkelt..
suttung: Når en har felleseie i bolig/bruk, så stiller det seg annerledes enn om man er samboer og leiligheten og lånene står på den ene. Da blir det feil hvis man etter mange år skiller lag og den ene flytter ut uten ei krone mens den som sitter igjen gjør krav på alt av fast eiendom. Er det felleseie og man har levd sammen i mange år, så finnes det jo regler som gjør at det skal bli noenlunde rettferdig ved et brudd.
Siv Svanem: Jeg vet ikke hva jeg synes, men den gamle har jo mer særpreg. Dessuten er jo Kirsten Flagstad avbildet på den, så den blir liksom mer “Norsk”.
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, det må man. Det viktigst er ikke å gå bak ryggen, og så er det nok viktig at man er noenlunde samkjørte ift forbruk, slik at ikke den ene må spare mens den andre bare bruker opp.
Hmmm…. penger er vel den største grunnen til at jeg IKKE vil bli samboer.. … jeg klarer meg utmerket selv, og det er det……! Høres bitter ut? Vel…. var aleine i 13 år, og har klart å stable et greit liv på beina til slutt.. … det skal beholdes! Ellers er jeg sånn som liker det som alltid har vært…. hehe.. … <3
Margrethe: Ja, en må finne ut av hva som fungerer for seg. Sånn har jeg også tenkt fordi det har vært mye turbulens med det økonomiske i mitt liv. Hva som skjer i framtida vet jeg ikke, men å flytte sammen med en mann igjen DET sitter nok ganske langt inne. Jeg er nok åpen for forandringer på mange vis. Jeg liker å ha NOE som er forutsigbart, stabilt og trygt, men samtidig begynner jeg lett å kjede meg hvis alt skal gå i den samme tralten hele tida. <3
har ingen tvil at hver av oss trenger å ha en del av penger som kan kalle “egen penger” men hvis vi har bestemt seg til å leve med noen i et forhold, da antakelig vi også trenger å ha en felles budget, ellers jeg kan ikke se, hva er poenget med å leve i et forhold hvis vi har ingenting felles 😉
milan: Nei, en må jo dele på felles forpliktelser (Og ha noen fornøyelser også, ellers er det ikke noe poeng i å leve sammen. 🙂