Han lurte på om je trengte det, og så advart’n meg om at je fekk passe på så je itte sovne……..
………slik at je vart me’ toget lengre enn je skulle!
(DET er fort gjort, altså. Syster mi og je sku rese me’ toget tel Drammen før noen år sea vi, men så satt vi og skravle’ så vi havne i Sandefjord i stælla førr! Det var bære så vidt vi rakk telbars att; slik at vi fekk høre dattera åt syster mi synge i kjærkja i Drammen!)
Je kom meg tå toget på riktig stælle, og nå er je på plass på hotellrommet i Sandvika!
Je har aldri vøri her før, men je syns det er fint her!!
Det er fotsid spele på rommet…….
…….så da kunne je knipse bilde tå meg i “Skinnjakka” som je hente på posten i dag!
Her får je tatt helfigurbilde uten å stå på badekrakken!
Je har aldri hatt “Skinnjakke” før.
Det har je fell egent’li itte nå hell, førr det er syntetisk materiale ti a’!
Je har liksom syntes at skinnjakke har vøri førr typete førr meg…………
………….. men nå har je vørti så typete…………….
……………at NÅ syns je at je kan ha det!!
I kvæll skar vi få hjelp tå en stailist, så je kjæm nok tel å bli ænda mer typete i løpet tå hælja, tenkjer je!!
Det kjæm nok flere Kursrapporter i frå meg ætter hørt!
Je får sjå å mye je vil dele.
Je er itte akkurat alene på dætta kurset………..
………så je kan itte te fram å mye det er uten å spørja om det er greit!!
Det handler ikke om noe alvorlig – i den forstand at det verken er noe galt med meg eller mine nærmeste, men jeg må forholde meg til noe som medfører en del tankevirksomhet.
Natt til i går sov jeg sånn ca tre timer
I og med at jeg ikke hadde sovnet før i fem-seks-tida på morgenen, hadde jeg likevel forsovet meg i forhold til avtalen jeg hadde!
Jeg hadde bestemt meg for å ta toget fra Hamar til Lillehammer…………………..
………………….. men i går var dagen da “alle” godt voksne menn……………
……………………som kjører i 40 km i timen i 60-sona……………..
……………………skulle ut på tur!
Det kom biler i mot hele tida, så det var ikke mulig å komme forbi heller!!
I og med at jeg hadde dårlig tid fra før, fant jeg ut at jeg ikke rakk å betale for parkering på Hamar.
Jeg satte derfor kursen rett mot Brumunddal for å ta toget derfra…..
Men……..
……i Brumunddal var det tivoli – tid, og tivoliet hadde rigget seg til på den store parkeringsplassen rett ved jernbanestasjonen!!!
Da jeg oppdaget DET, bestemte jeg meg for å kjøre bil helt til Lillehammer.
I og med at jeg var trøtt og uopplagt , valgte jeg å kjøre på gamle E6 for å slippe høy hastighet og travel tungtransport.
Litt nord for Moelv, skjedde det likevel noe som var ganske ubehagelig………………..
Jeg ble skikkelig svimmel, og det knøt seg helt. Tårene var ikke langt unna heller!
Jeg fikk rett og slett en påminnelse om den gangen hverdagen besto av små og store angstanfall!
Der var bare å innse at det ikke var forsvarlig å kjøre til Lillehammer i en slik forfatning.
Jeg snudde derfor bilen, stoppet på en busslomme og ringte venninna mi for å si fra at jeg var forsinket!
Så kjørte jeg tilbake til Brumunddal, og tok toget derfra!
Nå hører det med til historien at venninna mi og jeg hadde en skikkelig trivelig dag på Lillehammer!!
Bilturen hjem – fra Brumunddal til Ilseng – gikk helt fint!
I dag har jeg også vært ute og kjørt bil – uten å “Komme helt ut å kjøre”!
Noen ganger er det like greit å innse at man har kavet for mye, tøyd strikken for langt – og rett og slett kaste inn håndkledet.
Jeg er ingen god sjåfør når det knyter seg helt.
Mange ganger har jeg presset meg skikkelig for å klare likevel!
For en del år siden tok jeg av og til en beroligende tablett før jeg satte meg i bilen og kjørte.
(Sjølsagt HELT forkastelig, men jeg forsvarte det ………
………med at jeg var farligere i trafikken når jeg fikk panikk-angst!!)
Noen ganger ER det riktig å presse seg, men ikke støtt!
Det er den totale belastningen som avgjør når begeret er fullt!
Jeg fortviler ikke over det som skjedde i går, og er ikke redd for at det skal bli “Helt gæli” med tanke på bilkjøring igjen!
Jeg har bare lært meg sjøl å kjenne…….
…….LITT bedre enn det som var tilfelle for noen år siden!
Derfor velger jeg av og til “Minste Motstands Vei” og tar tog/buss…………..
…………..uten å skjemmes fordi jeg har vært så “Feig og Stakkarslig”!
Disse fant jeg på plenen da jeg kom hjem i går.
Slike blomster vokste det bak huset utenfor barndomshjemmet mitt.
Når jeg fant slike, DA var det et sikkert tegn på at sommeren var i anmarsj!
