Vi skal sette grenser………

Vi skal se vår egen verdi, slik at vi ikke tillater andre å tråkke på oss…………..

………….. gang på gang……..

 

Det er imidlertid (nesten) alltid et : MEN.

Det finnes nemlig en type “Stolthet” som bare bærer galt av sted, og som kun skaper konflikter og avstand.

 

Ane Hagen jobber som “Matchmaker”.

Hun har skaffet seg en del kunnskap om uheldige adferdsmønstre og “Grøfter” vi har lett for å gå i når vi er på kjærestejakt!

Nedenfor har jeg “sakset” noe fra nettsiden hennes :

 

Her er et par ting vi gjør pga frykt, som hindrer oss i å finne kjærligheten:

• Skaper konflikter eller poengterer feil og mangler slik at vi avviser personen.
• Velger å aldri åpne oss skikkelig eller la noen få komme inn i sjelen.
• Dytter personen fra oss ved å bevisst ikke investere like mye i relasjonen, slik at den andre går lei.
• Lager unnskyldninger for å ikke treffe personen.
• Overanalyserer og lager egne regler for hva som bekrefter interessen hos en annen og avviser når disse reglene ikke innfris.
• Har ekstremt behov for validering og oppmerksomhet for å bekrefte at den andre liker en. 

 

Ane skisserer også hva man kan gjøre……… I STEDET! 

 

DET tar jeg ikke med her.

Så vidt jeg vet, er nemlig dette ikke noe som “Hvermannsen” har tilgang til via nettet.

Jeg har tilgang fordi jeg har vært medlem i et matchmaking-firma.

 

Karidansen kjenner seg igjen i mye av det Ane beskriver her.

 

Jeg har imidlertid jobbet ganske intenst med saken, og føler at jeg er i ferd med å legge en slik type adferd bak meg!!

 

Blant annet har jeg virkelig våget å ta sjansen på å bli avvist!

Jeg vet ikke hva det vil føre til, men det er ikke DET som er det viktigste :
 

Det viktigste er at jeg har fått “Ryddet opp” i meg sjøl – og vet at jeg har gjort det jeg har kunnet for å rette opp “Feila frå i går”:

Jeg har vært så DØNN ærlig som jeg er i stand til, og så kan jeg eventuelt gå videre i den vissheten – uavhengig av hva som skjer fra en annen kant!

 

Det er slik jeg ønsker å oppføre meg i fortsettelsen……..

……………hvis jeg treffer en trivelig kar som jeg får lyst til å bli nærmere kjent med!

Den vesle jenta som har vært så livende redd for avvisning…………….

………hun som aldri har følt seg bra nok……….

………hun som ikke har turt å involvere seg med menn som hun har sett på som VIRKELIG spennende og STERKE……………

………nettopp fordi hun har hatt så elendig sjølfølelse bak den litt tøffe maska si…………..

 

………HUN er i gang med en skikkelig oppryddingsprosess!

 

Det er langt fra BARE vakkert det hun driver og rydder opp i.

Det krever en del sjølransakelse…….

…….og det KOSTER en del, faktisk……..

 

…….men jeg er overbevist om at det er verdt det!!

 

Når en BRA kar  – og da mener jeg en som viser at han har ryggrad og EKTE mot og styrke (også i form av at han våger å vise sårbarhet) sier at han liker meg……….

……..så kan jeg fortsatt bli REDD………

 

Jeg kan fortsatt tenke :

“Åh, hadde du blitt ordentlig kjent med meg, så hadde du nok blitt skuffet, for jeg ER ikke så bra som du tror, skjønner du!”

Men : Hvorfor skal jeg tenke slik?

 

Jeg er langt fra perfekt, men det er ingen grunn til at jeg skal dømme meg sjøl nord og ned av den grunn!

 

Jeg er faktisk mer enn bra nok……….

……..for en som er i stand til å se bakenfor de mindre flatterende sidene mine!

 

Dukker det opp en slik kar……….

……så må jeg være villig til å være minst like raus overfor ham!!

 

Karidansen – bra NOK ………..

……….. og “Bedre og bedre dag for dag!”