Jeg er litt sånn at jeg tror på “Skjebnen”…………..
Altså…………
…….at det blir sånn det SKAL være, sjøl om det ikke alltid er sånn man ØNSKER at det skulle være……
I alle fall ikke DER og DA!!
Marginene kan være små………
…….for at det slår den ene eller den andre veien.
Sånn er det med dating også. Det nytter ikke å “Gråte over spilt melk” og tenke at man skulle ha gjort ting annerledes………
…….for det ble slik det ble……
Jeg vil gå rundt 30 år tilbake i tid :
Karidansen er i midten av 20 årene. Hun er ferdig med sitt første år som lærer.
Hun flytter til ett nytt sted.
På det nye stedet kommer hun relativt raskt inn i et miljø av ungdommer som driver med revy og teater.
Fra revy-tida på slutten av 80-tallet. Karidansen er “Rampejente” i en traktorsketsj!
Ganske fort etter at hun blir med i gruppa, føler Karidansen en spesiell dragning mot en av mennene som er med der…….
Hun leter etter tegn på at det er gjensidig…..
Og den som leter……..
…….finner……………
Blikk som holdes litt lenger enn strengt tatt nødvendig…….
“Tilfeldige” berøringer……..
En gang sitter hun i baksetet på en bil sammen med ham. Det er sent på kveld.
Hun er sliten og trøtt og lener hodet mot bilvinduet.
“Du kan gjerne legge deg ned og hvile hodet i fanget mitt hvis du vil , sier han …litt forsiktig.
Karidansen er ikke sen om å ta i mot tilbudet!!!
Mens hun ligger der og slumrer, kjenner hun ei varsom hand som stryker henne over håret og kinnet……
Det føles veldig godt……..
…… både berøringen……….
…….og bekreftelsen på at han liker henne!!
Ellers hadde han vel ikke gjort det???
Men …….ikke lenge etter overhører Karidansen “tilfeldigvis” at en av de mest “pratsomme” kjerringene i bygda kan fortelle at :
“Det har BYNT PÅ ATT” med HAN og gamlekjæresten hans…….
Karidansen blir SÅÅÅÅÅÅ lei seg……..
Så var det altså bare noe hun innbilte seg da………
……..at forelskelsen var gjensidig??
Hun bestemmer seg fort for å “glemme” ham!
Ikke lenge etter blir hun sammen med en annen.
(For Karidansen var nok VELDIG klar for å etablere seg på den tida!)
Hun har bare vært sammen med den nye kjæresten en kort stund da hun er på en tilstelning der HAN er…..
Plutselig kommer han bort til henne og spør om hun vil bli med ham inn i et annet rom.
“Vil du bli med meg til Oslo og se……..(teaterforestilling) spør han.
Karidansen blir nesten lamslått!
Hva er dette? Han HAR da vel kjæreste???
DA spør man jo ikke om en ANNEN jente vil bli med på teater!!!
Dessuten : Karidansen HAR jo kjæreste hun også, så hun kan uansett ikke bli med ham!
“Eeeeeeh, nei je trur itte det!” stotrer hun.
Etterpå ser hun at han virker stresset og opprørt! Han sitter og biter negler til den store gullmedaljen!
“Du treng da fell itte reagere slik?
Du MÅ da fell skjønne at je itte kunne takke ja tel dætta?”…tenker Karidansen.
Noen dager senere ringer telefonen hennes…..
Det er HAM!
“Det er’n…….NÅ vart du redd nå?”
“Eeeeeeeh!”
“Da je sporte deg om du ville bli med på teater, så visste je itte at du var sammen med’n……….!”
“Ååååååh! JE trudde at du var sammen med a’……..?”
“Nei, DET er slutt!!”
“Åhhhhh”!
Så kommer oppklaringsrunden!! Begge har vært begeistret.
Men……
……..timingen ble feil!
“Det var synd at je itte sporte deg før, da!” sier han……..
Karidansen tar det ikke så tungt.
Hun er jo forelsket i en annen nå……
………og det er ikke aktuelt å “slå opp” med ham for å kaste seg i armene på den andre!
På mange måter hadde hun nok mer til felles med ham som ba henne med på teater……..
Men : Det var ikke “Meant to be!”
Hun skulle erfare det hun fikk erfare…………
………på godt og vondt!
Det var det som var………
…….SKJÆBNEN!!!
Jeg er nok som deg som tror på skjebnen…. var litt trist historien da… ønsker deg en flott fredagskveld.
stavangerinmyheart: Egentlig var den ikke så trist….. Det er bare sånn livet er. Det ble slik det ble og jeg gikk aldri og drømte om den andre! 🙂
Ja, skjebnen tror jeg også på, av en eller annen grunn, jeg tror noe bare er ment sånn 🙂
så lenge du ikke ser vondt på denne hendelsen så tenker jeg att det var skjebnen,men jeg håper den rette dukker opp og att det er skjebnen )) ha en fin dag da
Ja jeg tror nok litt på skjebnen jeg også..Det som er ment sånn, blir sånn..og den kan være hard og brutal noen ganger…Men du fikk aldri vite om dette var et lurt, eller rett da..:-)
Herlig historie.
skjebnen er annet ord for “å være på et bestemt sted i en bestemt tid”
I og med at vi alle er en del av verden og at vi er i en interaksjon med andre folk og alle andre ting som omgir oss, vi kan ikke flykte av vor skjebnen eller som jeg kaller det “space-time hendelsesforløp” 🙂
jeg må si også, at jeg tror at jeg vet ikke ingen som har ikke hatt større eller mindre kjærlighetsproblemer i livet sitt, og dette er spesielt uttrykt mellom folk fra 15 til 25 åring. selvfølgelig, “vi” som har litt mer år også kan har kjærlighetsproblemer, ingen er fritatt mot problemer :))
jeg må innromme at du fra dag til dag mer og mer overrasker meg med bildene dine. dette bildet er så fantastisk, som en ROCK-STAR :))
forresten, du sier at du er lærer, så er du ennå lærer og hvis du er… hva du underviser ?
milan: Ja, det du sier om “Skjebne” høres jo fornuftig ut. Jeg har ikke hørt den forklaringa før. Jeg har svart deg på “Bakrommet”! 🙂
frodith: Ja, enkelte ting lar seg ikke tvinge fram. Vi må bare overlate det hele til skjebnen og universet! 🙂
Siv Svanem: Takk! 😀
dvergpinschere i mitt hjerte: Nei, jeg har ikke dvelt så mye ved det heller. Det har jo ingen ting for seg!:)
fruensvilje: Ja, jeg håper at det dukker opp en mann som passer godt sammen med Karidansen etter hvert! 🙂
Ja, jeg tror på skjebnen, selv om jeg synes den har vært litt hard med meg….:)
maiken: Ja, jeg synes også skjebnen innimellom har vært nokså brutal med meg. Men : tenk på alt vi har erfart og lært! Jeg tror det er en høyere mening med det, og at det er noe jeg kan dra nytte av. Det vi ikke knekker av blir vi sterkere av, men vi blir også sårbare og redde for å prøve på nytt! 🙂
Nei dette var ikke skjebnen. Dette var å ta ord alt for alvorlig og ikke stole på instinktene sine.
Snuskelasken: Jeg tror like fullt at det var skjebnen. Skjebnen var nettopp ikke å stole på instinktene sine!