Ja, sånne “Finn fem feil” – oppgaver var det mye av i ukeblader før…….Kanskje er det fortsatt det, men jeg kjøper så sjelden ukeblader nå for tida.
Oppgaven var slik at man skulle se på to bilder som så ganske like ut, men så var det lagt inn små “feil” i det ene bildet… Jeg klarte som regel aldri å finne alle….
….men ellers er jeg ganske flink til å finne “feil”!
Da jeg var i Sedona i fjor høst, hadde venninna mi bestilt et opplegg med en veldig spesiell guide. Han var en skikkelig “Villmarkens Sønn”.
Jeg var ikke med på så mye av det opplegget, for jeg hadde aldri vært i Sedona før, og hadde lyst til å tusle litt på egenhånd. Jeg merket imidlertid at det var “Noe eget” ved denne karen.
Han har lagt ut noen foredrag på nettet.
Han snakker om naturen, og skjønnheten i den….
….og så trekker han en slags parallell :
Når vi er ute i naturen : Leter vi etter feil da?
“Det fjellet der er for stort!” “Det treet der er stygt, det burde ikke ha vært der!” Blomsten har feil farge, den passer ikke inn!”
Vi tenker ikke slik, gjør vi vel???
I naturen ser vi etter skjønnhet og harmoni……..og vi finner den…..
Tenk om vi var like flinke til å se etter “Skjønnheten” ved oss sjøl og andre mennesker – både på det indre og det ytre planet……….
…..i stedet for nærmest å lete etter feil og mangler….
Jeg har altså vært flink til å se etter “feil”…… det går nesten på autopilot hos meg…før jeg får sukk for meg……
“Ojsann, der gjorde jeg det IGJEN” .
Jeg øver meg i å betrakte “MIn indre Kritiker” fra utsiden…
Det hjelper ikke å slå henne og dømme henne, men jeg kan være obs på henne og veilede henne litt…..
Det hun mest av alt trenger å bygge opp er nemlig……..
…….Egenkjærlighet……..
Nylig kranglet jeg med et annet menneske…Ikke en person som står meg nær, men en person som jeg må forholde meg til i noen sammenhenger……
Det var selvfølgelig den andres “feil” alt sammen…….!
(Dere skjønner vel såpass!)
Resultatet ble imidlertid at vi ble enige om å snakke sammen igjen da vi hadde roet oss. Vi bestemte oss for å begrave stridøksa og røyke fredspipe i stedet!
Stridsøks…?
Eller Fredspipe…….?
Vi klarte til og med (Litt motvillig) å le av oss sjøl……. VI gikk jo ned på fireårsstadiet og havnet i trassalderen begge to……
…….da det kokte som verst!
I alle fall Den Andre!
Jeg var tross alt litt mer fornuftig….
(Dere skjønner vel DET også….regner jeg med???)
Jeg har hatt lett for å lete etter feil hos denne personen….Det har nok gått begge veier…….men jeg føler at krangle – episoden førte med seg noe positivt…….
Jeg vil øve meg på å lete etter det vakre og se det gode……. Jeg kommer sikkert fortsatt til å finne feil…..
….men det jeg øver på, blir jeg dyktigere til!
Mer om dette i morgen! 😀
Man blir vel rundere i kantene med årene. eller kanskje ikke. 😛 Men man lærer i all fall at det finnes naturlige forklaringer på det aller meste. Det som gjelder er vel å ha tålmodighet til de dukker opp før man trekker for mange konklusjoner. Men det er jo ikke like lett 🙂 Men den som øver blir jo flinkere.. 🙂 Jeg prøver å trene på det der jeg også 🙂
Øve øve jevnt og trutt…… i naturen er det aldri feil – har igrunn ikke tenkt på det! Men sant….. lykke til med neste diskusjon 😉
Dette er jeg helt med på. Ofte i mine tidligere arbeidsplasser, var jeg alt for opptatt av fag og for lite opptatt av de menneskene jeg jobbet med. Det var veldig lett for meg å synes det ene og det andre om dem relatert til jobben. Jeg har alltid trives godt med arbeidsoppgavene og prøvd å være effektiv/produktiv. På en annen måte har jeg generelt ikke trivd godt med kollegene mine, selv om jeg likte godt enkelte personer. Nå derimot, har jeg klart å bestemme meg å identifisere de tingene jeg liker ved hver enkelte av mine kolleger. Folk som jeg utgangspunktet ikke har forutsetning til å “passe sammen med” har jeg veldig god kontakt med på jobben. Jeg er fremdeles veldig faglig orientert men slipper alt som er ergrelser over hva andre gjør. Jeg har det virkelig godt på jobben for første gang.
Jeg leste et sted at hvis du liker naboen din, så er du ikke så irritert om han klipper gresset på søndager. Jeg tror det gjelder i de fleste relasjoner. Finner du noe å like hos noen, blir alt så mye lettere.
Jøllebølle: Ja, det er det som er “Clouet”. Det er en ærlig sak at det ikke er alle vi har like god kjemi med. Vi kan likevel bli enige om å gjøre vårt beste for å samarbeide! Så lenge det ikke dreier seg om grove feil og direkte slendrian, så kan man være overbærende med mye! 🙂 Sjølsagt er det slik at dem vi liker tåler vi mer fra! 😉
Margrethe: Takk.Det beste er å unngå konfrontasjoner…..og klare å ta opp ting på en måte som ikke får piggene til å sprette! 😉
dedicat: Vi blir aldri ferdige med å trene på slikt , tror jeg!
Jeg er flink til å være fornøyd med meg selv, og jeg er ganske flink å være fornøyd med andre også tror jeg. Det er bare ETT eller TO mennesker nesten i hele mitt voksne liv, som har fått meg til å KOKE… OG det er ikke greit… Jeg fikk sagt fra så hatten passet, men det var også en person som tråkket over grenser i hytt og pine, og var direkte slem med kolleger. Og da eksploderte jeg. Men SOM REGEL er jeg ute etter det positive 🙂
frodith: Jeg tror ikke at jeg generelt blir oppfattet som en Muggen Grinebiter som klager på alt og alle. “Feilfinningen” har mest foregått inne i hodet mitt, men av og til har det lekket noe ut av munnen også! 😉 jeg har ikke alltid vært så god til å sette grenser og har ofte latt meg bli herset med. Jeg har også hatt en viss autoritetsskrekk. I en fase der man blir klar over disse mønstrene, kan det ende opp med at man blir litt for lite tolerant i en periode. Jeg er var for å bli KOMMANDERT. Jeg synes det er viktig å veilede på en ikke-kommanderende måte. Jeg vet at jeg sjøl har opptrådt kommanderende overfor egne barn når jeg har vært sliten og irritert. 😛
Nei, det kan jeg aldri TENKE meg heller, at du skulle være noen muggen grinebiter. Jeg ser deg som veldig lys, morsom, glad, MEN bestemt og at du ikke er redd for å si fra om ting. Og det synes jeg er en god egenskap. Nei, hvis noen herser for mye med en, SKAL man si fra mener jeg 🙂
frodith: Ja, det er viktig for ens egen sjølrespekt. Dessuten er det ingen som i lengden er tjent med å herse med andre heller. Kanskje tenker de ikke over at de blir oppfattet som “hersete” en gang! 🙂
Jeg er vel der jeg, at jeg synes godt om “alle”, inntil det motsatte er bevist. Og noen ganger har det vært litt dumt. Jeg er for “snill” på en måte. Naiv kanskje. Men stort sett, så synes jeg jo det er bra da.
Klart jeg kan finne feil jeg også, men samtidig har jeg funnet så mange ting som ikke er feil at selve feilen blir liten og ubetydelig.
Men jo, det finnes et par eksemplarer av menneskeheten som faktisk har STORE feil, også i mine øyne. Jeg er ikke bare snill og godtroende ser du 😉
Eva: Nei, det tror jeg ikke du er :). Det er mye som er vrangt og skakt rundt omkring, men det hjelper ikke så mye å uffe seg (Likevel gjør jeg det i blant) Det beste er å gjøre sitt beste for å oppføre seg realt – slik at man er et godt eksempel. 🙂