Det ser ut til at flere og flere velger å bo hver for seg når de forelsker seg på sine eldre dager.
Ofte har man unger på hver sin kant.
Kanskje har man bodd alene i flere år……..
Jeg må ærlig innrømme at jeg har fått en del “nykker” Det har jeg kanskje alltid hatt, men det har ikke blitt noe bedre med årene………
Nå har jeg bodd alene i snart ni år, i den forstand at jeg ikke har hatt noen “Mann i huset”.
Jo, jeg har hatt kjærester etter at jeg ble skilt, men det var aldri snakk om noe samboerskap.
Jeg har vært bundet til å bo her. Slik omstendighetene er, hadde det slett ikke passet at en kar flyttet inn hos meg.
Jeg synes det er godt å kunne ta i mot unga i ferier uten at de må forholde seg til mors kjæreste.
Heller ikke har jeg noe ønske om å bli : “Hun som har flyttet inn hos pappa!” Jeg orker ikke å tilpasse meg så mye til andres forventninger og “krav” lenger.
Jeg har nok med den familien jeg har, og jeg ville trolig oppleve det som vanskelig å måtte forholde meg så mye til en “ny” familie i tillegg.
Jeg trenger rett og slett å føle meg fri!
Voksne unger har ingen rett til å bestemme over sine foreldres kjærlighetsliv. Har unga flyttet ut, bør de ha lite de skulle ha sagt om hvordan mor eller far innretter seg på kjærlighetsfronten.
Nå er problemstillingen ikke – eksisterende, for noen kjæreste har jeg ikke….og jeg leter heller ikke aktivt…. Det er så mye annet jeg må forholde meg til nå, at det er ikke så mye rom for romantikk….
Om noen år står jeg helt fritt. Da er alle unga ute av redet. Slik jeg ser det nå, ønsker jeg å ha min egen bolig og ha full styring på min egen økonomi enten jeg forblir single eller ei. Det er viktig for meg å ha muligheten til å trekke meg tilbake til “Mitt Eget” med jevne mellomrom.
Jeg har hørt kvinner si at de kunne ønske seg “En venn i særklasse”.
Det er kanskje det jeg også kunne tenkt meg………etter hvert. Da er jeg avhengig av å treffe en som, i likhet med meg, synes det er godt å bo alene……
…….sånn i hverdagen…
En som ønsker seg en likeverdig partner som han kan snakke med og gjøre hyggelige ting sammen med….sånn i ny og ne……
Nå har jeg levd såpass lenge, og opplevd så mye, at jeg vet det er farlig å lage seg “En fasit” på hvordan ting skal være….
Derfor tilføyer jeg… “Slik jeg ser det nå” – for jeg vet at jeg kan skifte mening. Det har jeg gjort, om mangt og mye,…..
…….gjennom hele livet!
Hvis jeg hadde kunnet se inn i framtida, og hadde fått vite at jeg aldri mer skulle få oppleve å møte en trivelig mann som jeg fikk gode følelser (og at det var gjensidig) så ville nok Karidansen syntes at DET var litt leit.
Derfor er det best ikke å vite…..
Så vil framtida vise om det skjer……..
Det har uansett ingen hast!
Lite visste denne jenta om hva livet skulle by på…av godt og vondt! Litt drømmende har hun nok alltid vært…..
Jeg var 24 år her…… Det var en tid da det hadde skjedd mye i livet mitt. Far døde av kreft året før dette bildet ble tatt. Jeg hadde hatt min aller første lærerjobb i Sigdal kommune og sto på flyttefot til Ringsaker. Samme høst traff jeg han jeg giftet meg med………og så fikk jeg etter hvert tre barn…..
Men det visste jeg ingenting om………
…….der jeg satt og så utover vannet på en Campingplass i Kristiansand – sommeren 1987……
Det er mye en skal være glad for at en ikke veit. Og det er mye en ikke veit om reaksjoner en får i framtida. Derfor må en bare leve livet den riktige veien. Og som deg syns jeg tanken på og aldri oppleve fellesskapet med noen mer vil vært trist. Men det er fryktelig godt å bo for seg sjøl akkurat nå ;))))
BforB: Ja, trist hvis “Dette var alt” på kjærestefronten….men VELDIG godt å bo alene nå….og kanskje i framtida også…:D
Fint innlegg:) natta<3
Jeg er i samme båt som deg. Har vært aleneboende i 13 år, og ønsker meg ingen samboer….. særbo er bra oppfinnelse… 🙂
Jeg har bekjente som er særbo. Det fungerer bra for dem i alle fall. Du skal se du finner en som passer inn slik du vil leve livet ditt. Lykke til.
Ja du store min,, hva man ikke visste da man var 24 år.. og hva man ikke vet nå om fremtiden. Men nå har jo jeg det aller meste av livet bak meg så sånn sett har jeg jo bra oversikt ;P Men det blir sikkert som de å aldri skaffe seg husdyr igjen.. at man sier ” sånn som jeg ser det nå,,,” Det er heldigvis ikke alt som vi mennesker tror vi kan planlegge som faktisk skjer helt av seg selv, bare helt sånn plutselig.. 🙂
sentrumjenta: Tusen tak! 🙂
Margrethe: Ja, det tror jeg. Kjæreste kan være hyggelig, men godt å bo alene! 🙂
Siv Svanem: Tusen takk. Ja, jeg kan ikke vente å finne en som “Passer” med alle mine nykker, så jeg tror det er best med særboer! 🙂
dedicat: Ja, jeg vet det er sånn, men jeg klarer ikke å forestille meg at jeg vil leve tett sammen med noen igjen (Slik jeg ser det nå! ;)Katt skulle jeg jo ikke ha igjen, men det forsettet holdt ei snau uke. Dyret er forresten både ulydig, masete og fullt av ugagn – og driver oss på ett vis nærmest til vanvidd, men hun er så morsom og søt, at vi tilgir henne hver gang…..;)
Jeg er ganske sikker på at jeg aldri kommer til å bo sammen med en mann igjen, å være særboer er det som funker for meg.Det med å være samboer med mine , dine barn har jeg prøvd, og det er den verste situasjon å komme i , i alle fall var det det for meg…
Etter siste kjæresteforhold for 4 år siden, var det i grunnen derfor det ble slutt, jeg visste at jeg aldri kom til å flytte sammen med han. Det er vi damer som helst vil bo alene virker det som…..
Men en kjæreste å være med av og til hadde kanskje vært fint, jeg synes jeg har vært alene lenge nå, men det har liksom ingen hast…..
maiken: Da er vi avhengige av å treffe en som også synes det er ok å bo alene. Jeg har også inntrykk av at det er damer som er mest opptatt av å ha sitt eget. Jeg hørte om et tilfelle der en mann sa: “Enten flytter vi sammen, eller så blir det slutt!” Det endte med at hun flyttet sammen med ham. Jeg tenker at hvis man er virkelig glad i et menneske så bruker man ikke makt og manipulasjon for å få det som man vil. Noe annet er det å si : Jeg orker ikke utroskapen din eller drikkinga di….Så må man eventuelt ta konsekvensen av det og si takk for seg hvis den andre bare fortsetter.
Godt vi ikke vet noenting, og viktig å ikke være bråbestemt på hvordan ting BLIR heller…For vi vet aldri 🙂 Og kanskje du treffer en du vil bo med, eller kanskje du treffer en du vil være sammen med men ikke bo med. Alt der mulig 🙂 Og heldigvis for det 🙂 <3
frodith: Nei, “Å låse seg til”l noe er bare dumt…Derfor henger jeg på et “Slik jeg ser det nå”!….;)
Særbo er jo noe nymotens i grunnen. Og en fin ordning for oss “gamle” og skilte. Men jeg tenker også på at det blir veldig dyrt. Men om man heller kunne slå seg sammen, og skape noe fint i lag, og heller ha en stor plass, med rom for begge til litt privatliv og egentid.
Man er jo så forskjellige, og når man har kommet så opp i alder, har alle og enhver skapt sine vaner og uvaner, og da skal det noe til å klare å matche det.
Men jeg skal ikke si så mye, for jeg trives godt alene, som enehersker i min egen leilighet. Det er godt å kunne gjøre som man vil, uten innblanding 🙂
Men, man skal aldri si aldri 😉
Eva: Rent “fornuftsmessig” og økonomisk er det mange fordeler med å¨bo sammen. Men frihet er også viktig. Jeg føler at mange menn er ute etter en kombinasjon av “Ei drivandes husmor” og ei Elskerinne. Særlig godt voksne menn fra bygda. Jeg har ikke lyst til å “Ta oppdraget” for å si det slik. (men igjen : man skal ikke dra alle over en kam! 🙂 )
Hehe…Nei, det oppdraget høres ikke mye fristende ut. Det må jo være en likevekt selvsagt 🙂
Eva: Ja..synes det! 😉