For en stund siden kom jeg i prat med en ung mann. Han hadde en jobb som innebar at han måtte kommunisere godt og være tydelig og klar i kroppsspråket sitt.
Det var ikke alltid like enkelt…….
– Jeg føler at jeg ikke mestrer det så godt, sa han. Han innså at han hadde kolleger som mestret det bedre enn ham. Nå var jo denne mannen svært ung og ganske så fersk i yrkesslivet.
Han har tida for seg til å bli tryggere og dyktigere….
Det jeg bet meg merke i var at han var trygg nok til å vise sårbarheten sin…… Og han sa det ikke på en klynkende “Stakkars meg!” – måte
Det er ikke nødvendigvis den som virker som en “Verdensmester” – den som tilsynelatende har svar og løsninger på det meste…….
…….som er den som har best sjølfølelse….
Det finnes både menn og kvinner som kan opptre som “Verdensmestre”.
Den som er trygg nok til å innrømme sine “feil” og “svakheter” (uten å kokettere med dem eller søke medynk)…..
……..er kanskje den som både har det best og er enklest å forholde seg til….
…….sånn i lengden………
Denne “Utmerkelsen” fra Sunnfjord Folkehøgskole, fant jeg på Google da jeg søkte på “verdensmester”. Jeg synes den er herlig!
Det er kanskje det som er det viktigste : Å være verdensmester i sitt eget liv?
Et innlegg med dybde som så mange ganger.
Du er utrolig dyktig på å observere og sett ord på obervasjonene
Tusen takk
Det er viktig! Klare sitt eget liv best mulig på alle måter! Innrømme både nederlag og seier
Helt enig med deg, det viktigste er å være verdensmester i eget liv
Å like seg selv og livet sitt. Så er det greit om ting ikke går helt på skinner alltid, for det gjør det ikke for NOEN
Men bare man har det fint med seg selv så er det det viktigste tror jeg
Klemmer <3
Fantastisk herlig <3 Og helt enig med deg
dedicat: Tusen takk for hyggelig kommentar!
Margrethe: Ja, det tror jeg også!
frodith: Ja! I dag har jeg vært i riktig så godt humør…uten helt å vite hvorfor. Ååååå, så mange blide fjes jeg har møtt!
Eva: