Definisjonen på idioti…?

 

Jeg har aldri brukt en sånn kaffemaskin…

 

 

Jeg har min gamle kaffetrakter, og den har gjort nytta i minst 20 år.

 

Da jeg leste at det var kaffemaskin på rommet der jeg skulle bo,

pakket jeg med meg både en pose filterkaffe,

og noen miljøvennlige, ublekede kaffefiltre i kofferten.

 

Da jeg så den moderne tingesten som er avbildet ovenfor, 

kjente jeg motløsheten sige innover meg…

 

Jeg ante at det kom til å bli trøbbel…

Men…jeg var innstilt på å gi det en sjanse…

 

De to første kaffekapslene ble seende slik ut…

…for jeg fikk liksom ikke til å plassere dem…

Lokket på maskina gikk ikke igjen…

 

Så fant jeg ut at jeg fikk prøve å rive av foliegreia på toppen…

 

Det var da katastrofen inntraff…

En kaffekapsel ser ikke stor ut…

…men når kaffen sprer seg utover benken og gulvet…

…gjør det veldig mye ut av seg likevel…

 

Da jeg fortalte Frodith om morgenens begivenheter,

hadde hun følgende kommentar:

“Det er det som er forskjellen på deg og meg, Kari…

Om jeg hadde ødelagt en kapsel, hadde jeg gitt meg med det…

Mens du

…holder på til du har ødelagt tre kapsler!!”

 

Definisjonen på idioti:

Fortsett med å gjøre omtrent akkurat det samme…

…som du allerede har mislyktes med to ganger…

…og forvent et annet resultat…

(Og bli rasende og frustrert på toppen!)

 

Nå drikker jeg pulverkaffe…

Det er nemlig vannkoker her også…

Når nøden er størst…

 

 

Trivelig Trekløver…

 

I hvert fall var det et trekløver som hadde det veldig trivelig sammen i går…

 

‘”Utifriluft” (som er på hjemmebane i Larvik) hentet Frodithen og meg på Farriseidet bussholdeplass.

 

Etter at vi hadde fått parkert koffertene på overnattingsstedet,

gikk turen til bøkeskogen.

For min del var det aller første gang jeg besøkte denne severdigheten.

 

 

Det ble enda en tur til bøkeskogen litt senere på dagen.

Bøkekroa var nemlig også verdt et besøk…

For min del ble det fiskemiddag….

 

Etterpå ble det enda en liten “fotosession” i bøkeskogen…

 

Bildet under var “Utifriluft” så elskverdig å sende meg…

 

I dag er den tøffe dama på farten i bobilen sin igjen…

 

Vi satte veldig pris på at hun tok på seg jobben

med å være lokalkjent guide og “privatsjåfør” for oss i går!

 

Kreativ Knaggrekke…

 

Er ikke denne “knaggrekka” litt morsom, da…?

Den befinner seg på badet her i min lille “Dronningsuite”.

(Om du ikke har fått med deg hvor jeg er,

så kan du ta en titt på forrige innlegg om du vil..)

 

En artig detalj…

Jeg har aldri sett maken…

 

Har du?

 

Her bor Kari(us)

 

Du har kanskje fått med deg at Frodithen og jeg har forlatt Tigerstaden…

…til fordel for Larvik…?

 

Denne gangen har vi virkelig flottet oss…

Vi har nemlig hvert vårt rom…

 

Og…ikke hvilke som helst rom heller…

 

I går viste Frodithen fram sin “residens”:

Jeg bor som en dronning…eller som “Baktus-bror” om du vil.

 

Kari(us) vil beholde bakkekontakten…

 

Men…jeg bor jo nesten som en dronning jeg også…

Rommet mitt koster snaut tusenlappen pr døgn…

Ikke verst pris for hotellrom i juli måned!

Litt mørkt, kanskje, men ellers veldig fint!

 

Nå får vi virkelig håpe at det ikke kommer en diger børste…

som feier oss ut på havet…

 

Det ligger jo rett ved her…

 

Ei hand på låret…

 

Om en mann legger handa si på låret mitt på denne måten…

…så kan jeg oppfatte det som noe fortrolig…og koselig.

Ei forsiktig tilnærming…

…som det ligger en form for omsorg i…

 

Selvfølgelig kommer det an på settingen….

Men…hvis det er en mann jeg har fått en god tone med, og er trygg på…

…så kan det hende at jeg kommer ham i møte ved å enten:

Legge handa mi oppå hans…

….eller legge den på tilsvarende måte på hans lår…

 

Hvis handa hans derimot legger seg på låret mitt på denne måten…

…og han i tillegg begynner å klemme og kna på innsida av låret…

…litt høyt oppe…

…kan jeg fort oppleve det som nokså nærgående og litt for intimt…

 

Altså at det ligger en slags seksuell undertone i det…

…som jeg ikke liker så godt.

 

Det blir for direkte og rett på sak…

“Hva er egentlig dette for noe…?” tenker jeg da…

Igjen kommer det sjølsagt an på settingen. og på hvor godt kjent vi er…

Jevnt over foretrekker jeg imidlertid den forsiktige, vennlige berøringen…

 

Nei…jeg sier ikke at han som tar et grepa tak er:

“En gris som bare er opptatt av en ting”…

Men…

…jeg må ta mine egne følelser på alvor…

…og våge å si fra på en pen måte…

…i stedet for å sitte der og være anspent og utilpass…

 

Det gjorde jeg også…

 

Forsommerens Første “Fjelltur”…

…fant sted i dag…

 

Vel…så veldig høyt til fjells var ikke “Frodithen og jeg…

…men vi gikk i alle fall i ganske bratte motbakker på veien oppover.

 

Turen gikk fra Sognsvann til Ullevålseter…

 

Fint fargespill i vannet. (Jeg har ikke redigert bildet!)

 

Liljekonvall fant vi langs veien, men det luktet nesten ingen ting av den.

I alle fall klarte ikke nesa mi å kjenne særlig mye av den karakteristiske duften…

 

Frodithen hadde med kjoleskift i sekken…

Fjong fotomodell….

 

Familien “Gjessing” var også på en liten utflukt i dag…

 

Omsider kom de opp på land en tur.

Gåsefar var skeptisk…

Han hveste for å markere at han ville beskytte fruen(e) og avkommet

mot innpåslitne fotografer…

 

Jeg har blitt kløpet av en gasse før. Det fristet ikke til gjentagelse…

Derfor trakk vi oss pent og pyntelig tilbake,

da gassen tilkjennega at han syntes vi var litt for nærgående.

 

 

Da jeg kom hjem i dag, viste skrittelleren 25000 skritt…

Det var godt for både skalle og skrott å komme seg ut i naturen…

 

Vestkantfrue…jeg?

 

For en stund siden tipset blogger “annebe” om ulike nettsider

der man kunne melde seg som modell, eller statist, til diverse oppdrag.

 

Etter dette har jeg flere ganger sendt inn bilder av meg og meldt min interesse.

Det skjer nemlig relativt ofte at det er oppdrag for oss “godt voksne”,

sjøl om det kanskje er overvekt av oppdrag for de under 40.

 

Så langt har jeg ikke fått napp, men man kan jo ikke bare gi opp av den grunn.

Plutselig en dag er det kanskje min tur til å få et lite oppdrag…

 

I dag så jeg en annonse der de søkte etter statister som så litt “Vestkant-aktige” ut.

Først tenkte jeg at det slett ikke var noe for meg…

 

Om jeg tar en titt i klesskapet mitt, ser det veldig lite vestkant-aktig ut…

Det ser mer “Hummer&Kanari”…

…eller “Cubus, KappAhl og Urban Gipsy” ut der inne…

 

Men…så kom jeg på at jeg har ett litt mer sånn “Fiffefrue-plagg”…

…eller hva jeg skal kalle det:

 

Jaja…bildet ble visst litt uskarpt…

 

Frakken kjøpte jeg i 2018 – rett før jeg flyttet til Oslo.

Den har vært lite brukt.

Jeg er nemlig redd for å søle på den…

 

Men…i dag fikk den komme frem fra glemselen…

og bli med på et par selfies med sjølutløser…

 

 

Det er vel tvilsomt om det blir noe oppdrag på meg.

Det er mange om beinet.

Men…om jeg ikke søker,

så blir det garantert ikke noe!

 

 

Fargerikt kvinnefellesskap

 

Nylig var jeg en tur på Galleri Havstad i Drøbak.

Jeg har vært der før, men i et galleri skjer det jo stadig endringer.

Dette bildet likte jeg veldig godt…

 

Dette også…

 

Bildet under ble tatt sist Frodithen og jeg møttes.

Vi var da litt fargerike vi også, ikke sant?

 

Dager med “God Alenehet”

 

Frodithen skrev nylig et innlegg om

Den Gode Aleneheten…

 

Jeg har hatt et par gode alenedager nå.

Det eneste “sosiale” jeg har gjort, er:

En lang telefonsamtale, et par eposter og meldinger,

samt noen få “Snapper”.

 

Det er hyggelig å gi og motta enkelte livstegn midt i aleneheten,

men jeg har nytt å ha disse blanke dagene.

 

Det vil si:

Dager jeg har kunnet fylle med det som har falt meg inn:

 

Rusle rundt i nærområdet og knipse bilder av utstilte blomster…

Fikk skikkelig vårfølelse av dette!

 

Jeg har begynt å “gå inn” de nye hikingskoene mine.

De ble kjøpt på salg (selvfølgelig 😉) rett før påske,

 

Endelig har jeg prioritert å lese denne boka

som jeg fikk i gave for ganske lenge siden.

Lettlest bok, som inneholder både romantikk, intriger og litt “krim” faktisk…

 

I går fant jeg også ut at jeg ville lage påskegodteri “fra bunnen”:

Hjemmelaget marsipan med sjokoladetrekk…

 

De kulene fikk ben å gå på…

mange var det igjen da jeg gikk til sengs i går kveld…

 

Nå har jeg spist noen kuler til dessert…

Det skal nok mye til at noe av marsipanen overlever påsken…

 

I morgen og mandag skal jeg jobbe lange dager.

Det er bare koselig.

Gode alenedager er helt topp…

…men i lengden kan det bli “for mye av det gode”

 

…både når det gjelder marsipan og alenetid…

 

 

Tre år siden sist Trioen møttes!

 

Sist vi møttes var i 2019.

I årene som har gått etterpå,

har vi opplevd noe vi aldri hadde trodd skulle skje…

Plutselig kunne vi bare omgås noen få,

og helst skulle vi holde minst en meter avstand til de ytterst få vi møtte. 

 

Men…i går var det endelig tid for et hjertelig gjensyn!

Det føltes slett ikke som om det hadde gått tre år siden sist.

Vi fant nemlig tilbake til “gamle takter” med det samme!

 

Kjæresten til Mette fikk oppdraget som fotograf…

Han var nemlig så modig at han tok sjansen på å treffe bloggvenninnene…

Trivelig, og lett på prate med, var han jammen også!

 

“Nå må vi hølle inn magan!” 

Det var jeg som kom med den strenge befalingen.

Typisk nok var det jeg som glemte det da det virkelig gjaldt…

 

Bare tull og fjas med denne gjengen…

 

Frodithen og Mette har også lagt ut innlegg om gårdagens treff.

Nå håper (og tror jeg) at det ikke blir nesten tre år til neste gang vi møtes!