Det er ett av tipsene Ida Jackson har gitt oss på skrivekurset.
Altså:
Skrive som en annen.
Leke og late som!
Det kan bli noen morsomme skriverier ut av sånne eksperimenter!
Det trenger ikke være noe som skal publiseres.
Jeg kan være en annen “i smug” om jeg vil.
Jeg kjenner at perfeksjonisten i meg stritter litt i mot.
Hvordan kan jeg vite hvordan Alter Egoet jeg kreerer
ville ha tenkt i akkurat den situasjonen?
Jeg er jo ikke inne i hodet til den fiktive personen!
Faktisk har jeg ofte mer enn nok med mitt eget hode!
Denne tankegangen er jo en måte å spenne ben for seg sjøl på.
Altså å gjøre det mer komplisert enn som så.
I førskolealder og tidlig barneskolealder
var jeg ofte med på små “rollespill” med lekekamerater.
“Og så bodde vi liksom i…
…og så gjorde vi liksom…
…og så hadde jeg liksom…
…og så sa du liksom…”
Slik kunne vi “regissere” handlingen underveis,
helt naturlig, uten hemninger og forbehold.
Det er synd hvis vi ender opp med å bli så låst (eller “lost”) med åra
at vi knapt nok tør å gjøre noe som ikke er helt innafor “malen”.
(Uansett er det ikke alltid det passer å “ta’n helt ut”.
Noen ganger er det best at impulser ikke får bli til ord og handlinger.)
De fleste av oss slipper en del hemninger
når vi har inntatt en viss mengde alkohol.
Å bli full er også en måte å “Bli en annen på”.
I den danske filmen: “Et glass til” er det en gruppe menn som
starter sitt eget “forskningsprosjekt” rundt dette.
Utgangspunktet er teorien om at man blir
en bedre utgave av seg selv når man har en viss promille…
Jeg føler at jeg blir “En Annen” bare jeg sminker meg litt,
og tar på meg klær jeg synes jeg er fin i.
Et strøk leppestift kan gjøre en forskjell!
Sjøl om jeg nærmer meg 60, og ser at årene har satt sine spor,
så føler jeg meg vakker noen ganger.
Det til tross for at jeg vet at jeg ikke
når opp til “Skjønnhetsidealet” på noen måte.
Mette-Marit – hatten min!
(Med riktig lys “forsvinner” mange av rynkene, uten annen “redigering”.)
Når jeg har pyntet meg, er glad og fornøyd
(og kanskje til og med tilbringer tid sammen med folk som jeg trives med)
er jeg en “annen” enn de gangene jeg loffer rundt i heimen
i ei velbrukt kosebukse som har blitt slakk i strikken…
